Ungdata er lokale spørreundersøkelser for skoleelever på 5.-7.trinn på barneskole (Ungdata junior), ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdata-undersøkelsen foregår digitalt i perioden fra 26. februar til 24. mars på skolen, i skoletiden.
Spørreundersøkelsene dekker helheten i barna og ungdommens liv og gir innsikt i deres eget syn på temaer som familie, venner, nærmiljø, fritid, fysisk aktivitet, fysisk og mental helse, mobbing, rus og risikoatferd.
Fylkeskommunen og KORUS sør presenterer de første resultater fra undersøkelsen i slutten av mai.
Kunnskap om hvordan våre barn har det
I Vestfold er det noen av kommunene som har valgt å delta i Ungdata junior undersøkelsen. Alle kommuner og alle de videregående skolene i Vestfold deltar i ordinær Ungdata som nå i 2024 skal gjennomføres for fjerde gang.
Ungdata-undersøkelsen gir viktig kunnskap om hvordan det er å være barn og ungdom i Vestfold, og hvordan dette har endret seg over tid. Både kommunene og fylkeskommunen bruker resultatene fra undersøkelsen til å gjøre Vestfold til et endre bedre sted å vokse opp.
Resultatene fra Ungdata brukes som kunnskapsgrunnlag i lokalt og regionalt folkehelsearbeid blant barn og unge, politikkutvikling og til forskning og undervisning.
Ungdata gir mulighet til å analysere regionale og kommunale variasjoner og trender over tid, og til å gå i dybden innenfor ulike temaer.
Et tverrfaglig samarbeid
I Vestfold har vi organisert arbeidet med fylkesundersøkelsene ved å ha en arbeidsgruppe som er bredt sammensatt med representanter fra fylkeskommunen, KORUS Sør, Statsforvalteren, Universitetet i Sørøst-Norge, ungdom og kommunerepresentanter fra kommunene.
Forskingsinstituttet NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KORUS) har det faglige ansvaret for undersøkelsen, mens kommunene og fylkeskommunen står for den praktiske gjennomføringen i samarbeid med skolene.
I både Ungdata-undersøkelsen og Ungdata junior blir det benyttet kvalitetssikrede, standardiserte spørreskjemaer.
Arbeidsgruppa bistår i planlegging og gjennomføringen av undersøkelsen, og med spredning av resultater i etterkant. Arbeidsgruppa vil jobbe med en fylkesrapport med resultatene fra undersøkelsen, og planlegge fagsamlinger og konferanser hvor resultatene fra Ungdata presenteres høsten 2024.
Ungdata 2021 - hva svarte ungdommen?
Våren 2021 svarte 22 000 ungdommer i Vestfold og Telemark på spørsmål om vennskap, familie, skole, lokalmiljø, helse, mobbing, regelbrudd, fritidsaktiviteter og ikke minst om hvordan koronapandemien har påvirket dem.
Det viktigste funnet i undersøkelsen er at de aller fleste ungdommene har klart seg svært godt under pandemien. Det er få endringer i deres trivsel, trygghet, forhold til venner og hvor fornøyd de er med livet, sammenlignet med forrige undersøkelse fra 2017/2018. Resultatene viser at en stor andel av ungdommene i Vestfold og Telemark har gode oppvekstvilkår og lever gode liv med høy livskvalitet.
- 8 av 10 svarer at de er tilfredse med livet sitt.
- 9 av 10 er enige i utsagnet «Livet mitt er bra».
Selv om de aller fleste har det bra, så viser også undersøkelsen at noen ungdommer har ting de sliter med, slik som stress, mobbing, ensomhet og lettere psykiske plager.
Last ned rapport med de viktigste funnene fra undersøkelsen, beskrivelse av utviklingstrekk og sammenlikning på tvers av kommuner:
Rapporten Ung i Vestfold og Telemark 2021
Ungdom i koronatiden
Da undersøkelsen ble gjennomført, hadde ungdommene i større eller mindre grad vært berørt av koronapandemien i litt over et år. Likevel svarer mange at pandemien også har hatt positive konsekvenser for livet deres.
- 2 av 3 svarer at pandemien i noen grad har påvirket livet deres i positiv retning.
- 1 av 4 svarer at det har vært mindre stress i hverdagen enn før koronapandemien.
- 1 av 3 har under koronapandemien gjort flere koselige ting med familien enn før pandemien.
Les mer om ungdom i koronatiden
Til tross for at mange har det bra, er det likevel flere som mener at pandemien har påvirket dem mest negativt når man veier det positive mot det negative. Flere føler seg ensomme, de bekymrer seg mer, de har mindre kontakt med venner og de savner å delta på fritidsaktiviteter.
- 1 av 3 svarer at de har følt seg mer ensomme enn før koronatiden.
- Andelen som kjenner seg ensomme har økt jevnt de siste årene:
- 2013/2015: 20 %
- 2017/2018: 23 %
- 2021: 27 %
Til tross for at mange føler seg ensomme og 1 av 5 svarer at de har færre venner å være sammen med under koronapandemien, svarer samtidig 93 % at de har venner å være sammen med på fritiden. Nesten like mange svarer at de har minst én person de kan snakke med hvis de har det vanskelig.
Mer hjemme og mer på nett med venner
Nesten halvparten svarer at de har fått være med på færre fritidsaktiviteter enn før pandemien. Ungdommene har tilbrakt mye mer tid hjemme, og de har brukt langt mer tid på å være sosiale på nett og på gaming, enn det som kommer fram i tidligere Ungdata-undersøkelser.
Flere trekker frem at det er bra at man kan møte venner på sosiale medier eller gjennom gaming, og at det har veid litt opp for at man ikke kan være like mye sammen fysisk.
De aller fleste trives på skolen
De aller fleste trives på skolen. De føler at de passer inn og at lærerne deres bryr seg om dem. Samtidig svarer 1 av 4 at de gruer seg til å gå på skolen, og 3 av 4 at de kjeder seg der.
Den negative trenden fra Ungdata-undersøkelsen i 2017/2018 fortsetter i 2021. Færre trives og flere gruer seg til å gå på skolen og synes det er kjedelig der. Denne utviklingen ser vi også i de nasjonale Ungdata-tallene.
Mindre alkohol og problematferd
I forrige Ungdata-undersøkelse fra 2017/2018 var det tegn til brudd i skikkelighetstrenden som har preget ungdom de siste 10 - 15 årene. Alkohol- og hasjbruken økte, og flere var involvert i problematferd. Vi finner lite tegn til at denne trenden fortsetter i årets undersøkelse. Alkoholbruken har gått ned på alle klassetrinn, og det har vært mindre slåssing. Om dette skyldes begrensninger knyttet til koronapandemien, eller om det er starten på en ny utvikling, er for tidlig å si. Når det gjelder bruk av cannabis ser vi en liten økning i Vestfold og Telemark. Dette står i kontrast til de nasjonale Ungdata-tallene, der vi ser en liten nedgang både på ungdomsskolen og på videregående skole.
Viktig kilde til kunnskap om ungdom
Ungdata-undersøkelsen gir fylkeskommunen, kommuner og andre aktører:
- kunnskap om folkehelseutfordringer lokalt og regionalt
- lokal kunnskap til å gjennomføre gode planprosesser
- kunnskap til å jobbe målrettet både forebyggende og helsefremmende
- kunnskap til å skape gode rammer for barn og unges helse og oppvekst.
Les mer om Ungdata-undersøkelsen
Ungdata er lokale spørreundersøkelser for skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Spørreundersøkelsene dekker helheten i ungdommens liv og gir innsikt i ungdommens eget syn på temaer som familie, venner, nærmiljø, fritid, fysisk aktivitet, fysisk og mental helse, mobbing, rus og risikoatferd. Ungdata gir dermed god innsikt i hvordan er det å være ung i Vestfold og Telemark i dag.
Ungdata-undersøkelsen er et samarbeid mellom Vestfold og Telemark fylkeskommune, KORUS Sør, Vestfold og Telemark fylkeskommunale ungdomsråd, kommunene i Vestfold og Telemark og Universitetet i Sørøst-Norge. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har det faglige ansvaret for undersøkelsen.
Tidligere Ungdata-undersøkelser
Vestfold gjennomførte Ungdata som fylkesundersøkelse i 2013 og 2017. Telemark gjorde det samme i 2015 og 2018.
Les rapporter fra tidligere undersøkelser her:
- Ung i Vestfold 2017
- Ung i Telemark 2015
- God psykisk helse og lite skolestress – sammenhenger i Ungdata Ung i Vestfold 2017
Trenger du hjelp?
Ønsker du hjelp til å tolke resultater eller følge opp ungdata-undersøkelsen i din kommune eller skole? Ta kontakt med oss eller med KORUS Sør