I Vestfold er 19 % eller 400 km2 av det totale landarealet dyrket jord. 69 % av jordbruksarealet brukes til produksjon av korn, 22 % til grovfôr (gress, halm og høy) og 8 % til poteter og grønnsaker (Fig. 1).
Figur 1. Antall og andel dekar per vekstgruppe i Vestfold og Telemark eller valgt kommune 2021. Kilde: Landbruksdirektoratet
Likevel står Vestfold og Telemark for 23 % av landets grønnsaksareal. Tønsberg er den kommunen i fylket som har det største jordbruksarealet, og står for 28 % av fylkets totale jordbruksareal. Sandefjord og Larvik er også store jordbrukskommuner, og 57 % av potetarealet befinner seg i Larvik. Det er 7 % av landets potetareal. 70 % av Sandeford dyrka areal er korn. I enkelte kommuner er landbruket svært viktig for verdiskaping og sysselsetting, og deler av landbruket er preget av vekst og innovasjon. Det gjelder blant annet grøntsektoren.
Husdyr
Det har skjedd store endringer innen jordbruket. For 50 år siden hadde de fleste bedrifter flere husdyrtyper og dyrket flere vekster. Mange landbruksbedrifter har nå sluttet helt med husdyr eller har bare en dyresort. Også innenfor planteproduksjon har det skjedd en spesialisering i retning av én eller få vekster.
I Vestfold har antallet foretak som driver med ammekyr, søyer, purker og slakta lam økt siden 2010. For de fleste av disse har antallet dyr i produksjon vokst mer enn antallet foretak, noe som gjenspeiler trenden som vi beskrev over. Likevel har det samtidig som antallet foretak med purker vokste, sank det samla antallet purker i fylker med 32 % fra 2010 til 2021 til under 4000 purker.
Det har vært en kraftig vekst i antall lam som slaktes til over 7000 i 2021. Det er likevel mange færre enn slaktegrisene som til tross for en reduksjon på 24 % siden 2010 fortsatt utgjorde nesten 100 000 i 2021. Kilde: Statsforvalteren.no
Nyttige kilder:
Arealbarometer for Vestfold og Telemark
Statistikk over omdisponering av dyrket og dyrkbar jord i Viken-fylkene
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården