Verdiskaping er også en forutsetning for at bedriftene kan investere og utvikle sin kompetanse, noe som er viktig for ytterligere vekst og flere arbeidsplasser.
Verdiskapingen i private selskaper består av summen av overskuddet og lønnen. En annen måte å se det på er verdien av produktene/tjenestene som selges fratrukket verdien av innsatsfaktorene som kjøpes inn. Verdiskapingen i offentlig sektor omsettes ikke i et marked, og den blir derfor beregnet ved hjelp av lønnskostnadene.
Verdiskaping per sysselsatt gir et bilde av produktiviteten i virksomhetene.
Figur 1 viser at verdiskapingen per sysselsatt i Vestfold var blant landets laveste i 2019 sammenlignet med de andre fylkene i gammel fylkesstruktur.
Figur 1. Verdiskaping per sysselsatt i fylkene 2019. Kilde: SSB, tabell 11713.
Samtidig ser vi at det er de mest folkerike fylkene som har den største verdiskapingen per sysselsatt. Oslo er også i særstilling det største fylket i økonomisk sammenheng (klikk "BRP eks. olje og gass" i figuren over), og sto for i overkant av 20 % av landets samla verdiskaping i 2019. Akershus, Hordaland, Rogaland og Trøndelag sto hver for rundt 10 % av verdiskapingen mens resten av fylkene har mindre enn 5 % hver. Vestfolds andel av samlet verdiskaping var på 3,5 %.
En del av fylkene har en betydelig verdiskaping i kraftproduksjon. Om vi fjerner kraftproduksjonen fra BRP, kommer Vestfold også foran Vest-Agder, Finnmark og Sogn og Fjordane på rangeringen over verdiskaping per sysselsatt.
Vestfold har over tid hatt lavere verdiskaping per sysselsatt enn landet som helhet og flesteparten av fylkene, kun høyere enn Hedmark, Aust-Agder og Oppland (fig. 2).
Figur 2. Verdiskaping per sysselsatt 2008 - 2019. Vestfold og hele landet. Kilde: SSB, tabell 11713.
Næringssammensetningen i fylket er en viktig forklaringsfaktor for både sysselsetting og verdiskaping. Om vi ser bort fra utvinning av olje, har Norge det aller meste av sin verdiskaping fra offentlig og privat tjenesteyting. Industrien er den eneste av næringene på topp ti som ikke er tjenesteyting. Figur 3 viser ti av næringene som står for størst andel av verdiskapingen i landet, med verdier for landet og for Vestfold i 2019. Utvinning av olje- og gasser utelatt. Den utgjør rundt 16 % av landets BRP, og ingenting i Vestfold.
Figur 3. Næringenes andel av verdiskapingen i Vestfold og hele landet, 2019. Kilde: SSB, tabell 11713.
Av de 10 største næringene i fylket (og også i landet) er det helse- og omsorg, industri, varehandelen og bygg og anlegg som utmerker seg med høye andeler i Vestfold. Industrien er en klassisk basisnæring som selger sine produkter utenfor fylket, mens helse- og omsorg er typiske lokalnæringer som sørger for behovet til innbyggerne i regionen. I Vestold er riktignok en god del av varehandelen rettet mot hele landet, med sterke netthandelaktører som komplett.no og fjellsport.no. Bygg- og anlegg, som er en stor næring i fylket kan vi kalle semibasis-næring. Den har et nedslagsfelt utover regionen, men har likevel en geografisk begrensning på virkeområdet. Samfunnsøkonomisk analyse har beskrevet næringsstrukturen i fylket for lokale næringer, semibasis-næringer og basisnæringer i fylket i rapporten Næringsstrukturen i Vestfold og Telemark.
Les rapporten Næringsstrukturen i Vestfold og Telemark
Figur 4 viser at verdiskapingen per sysselsatt i de største næringene i fylket stort sett er lavere enn samme næring på landsbasis. Industrien og varehandelen er unntakene. Disse har en litt høyere verdiskaping per sysselsatt enn i landet som helhet. Omsetning og drift av fast eiendom utgjør en ikke ubetydelig andel av verdiskapingen, men sysselsetter få personer. Derfor er verdiskapingen per sysselsatt høy, høyere enn at søylene får plass i denne figuren. Om du holder musepekeren over søylene ser du at verdiskapingen per sysselsatt i Vestfold er 2,2 mill. kr i denne næringen. I landet som helhet var den 3,4 mill. kr.
Figur 4. Verdiskaping per sysselsatt i næringene i Vestfold og hele landet, 2019. Kilde: SSB, tabell 11713.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården