Mesteparten av kystlandskapet kan beskrives som et kystslettelandskap, med åpne fjorder inn mot landskapet innenfor.
Naturmangfoldet er blant det rikeste i landet og kysten er av de områdene med høyest variasjon i naturtyper og forekomster av truede arter og naturtyper. Det er langs kysten og i de mindre dalførene videre inn i landet vi finner den beste landbruksjorda i fylket, og sammen med et godt klima gir dette gode vekstforhold.
Kystområdene har vært viktige for menneskene helt fra steinalderen. De seinere årene har kystens attraksjonskraft og betydning som reisemål og arena for næringsvirksomhet knyttet til turisme og opplevelsesnæring også vært sterkt økende.
Utfordringene knyttet til kystarealene i dag er i hovedsak utbygging, privatisering og økt ferdsel, forurensning fra jordbruk og avløp, økt båttrafikk og trusler mot naturmangfoldet. I tillegg kommer endringer i klima som påvirker økosystemet og utfordrer arealforvaltningen.
Raet - det store istidsmonumentet
Raet er en morenerygg som strekker seg rundt hele Fennoskandia Fennoskandia er en betegnelse på et område som innen geologi omfatter Norge, Sverige, Finland, Kolahalvøya og russisk Karelen. , og går gjennom Vestfold fra Borre ved Oslofjorden til Tønsberg, Stokke, Larvik og Mølen i Brunlanes. Fra Mølen ligger Raet under vann for så å dukke opp over havnivå ved Stråholmen og på Jomfruland i Telemark.
Raet ble dannet for om lag 12 000 år siden, under et opphold i avsmeltningen på noen hundre år, i kanten av den store breen som dekket Skandinavia. Raet er derfor geologisk sett svært ungt, og består av løsmasser; for det meste morene som er en blanding av leire, sand og store og små stein.
Ved avsetningen lå det meste av Raet under havnivå, men der bølgene fra sjøen har fått virke over en lengre periode finner vi rullesteinsstrender, som på Mølen og på Jomfruland.
På og nær store deler av Raet i Vestfold finnes noe av Norges beste landbruksjord. Dette ga tidlig bosetting og etablering av veier på Raet. Skog av bøk er karakteristisk for Raet, som Bokemoa i Stokke og Bøkeskogen i Larvik.
Strandsonen er under press
Alle de seks kommunene i Vestfold har kystlinje, og omtrent en tredel av innbyggerne i fylket bor i kystssonen. Kilde: Kunnskapsgrunnlag for kystsonene Horten og Tønsberg har størst befolkningstetthet, og det er også i kystområdene det er størst tetthet av virksomheter.
Områder med nærhet til kyst er attraktive både til næring, bolig og fritidsbolig. Utvikling av kystnære bolig- og fritidsboligområder med veger og annen infrastruktur medfører et stort press på arealene langs sjøen. Viktige leveområder for sårbare arter forsvinner og tilgjengeligheten til strandsonen reduseres kraftig.
Samlet areal av strandsonen i Vestfold, for både fastland og øyer med fastlandsforbindelse, er 49 500 dekar. Litt over 8 % av dette er dyrket mark og 53 % er areal påvirket av tekniske inngrep. Det resterende arealet, som utgjør 39 %, er potensielt tilgjengelig strandsoneareal.
Potensielt tilgjengelig strandsone
SSB har definert areal som potensielt tilgjengelig strandsone hvis det er innenfor hundremetersbeltet, ligger 50 meter eller mer fra nærmeste bygg, og ikke er dyrket mark, vei- eller jernbaneareal.
36 % av det tilgjengelige strandsonearealet har en helling på mer enn 10 grader, som gjør området egnet for ferdsel, men ikke for opphold. Figur 1 viser endring i potensielt tilgjengelig strandsoneareal fra 2000 til 2023. I denne perioden er dette arealet redusert med i underkant av 2000 dekar.
Figur 1. Endringer i potensielt tilgjengelig strandsone i dekar mellom år 2000 og 2023 i Vestfold. Kilde: SSB, tabell 08917.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården