Egenskaper ved befolkningen, slik som alderssammensetning, fruktbarhet, flytting og dødelighet kan bidra til å forklare og forutse helsetilstanden i befolkningen.
Færre unge og flere eldre
Befolkningen i Vestfold preges av at det blir langt flere eldre. I 2023 var 18 % av befolkningen i Vestfold 67 år eller eldre. Hovedalternativet i SSBs befolkningsframskriving viser at andelen 67 år eller eldre i Vestfold vil utgjøre 25 % i 2040 og 27 % i 2050.
Befolkningsutviklingen slår ulikt ut for de ulike kommunene i Vestfold (fig. 1), noe som gjør at også folkehelseutfordringene vil arte seg ulikt.
Figur 1. Forventet andel av befolkningen som vil være 67 år eller eldre i 2050. Hovedalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger. Kilde: SSB, tabell 13600.
Samtidig blir barne- og ungdomskullene mindre. Ved inngangen til 2023 bodde det nesten 500 færre barn og unge i Vestfold (0–19 år) enn i 2010. Nedgangen i andel barn og unge vil fortsette fram mot 2040 (fig. 2). Gruppen i arbeidsfør alder vil også gå noe ned fram mot 2040.
Figur 2. Antall 0-19 år i perioden 2022 - 2050. Hovedalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger. Kilde: SSB, tabell 13600.
Veksten i antall eldre skyldes de store fødselskullene fra etterkrigstiden kombinert med høyere levealder generelt. Færre barn og unge skyldes både færre kvinner i fødedyktig alder, samt lavere fruktbarhet. Lavere fruktbarhet skyldes at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn, at færre kvinner føder mer enn to barn, samt en økning i andelen ufrivillig barnløse.
Større innvandrerbefolkning
Med lavt fødselsoverskudd er nettoinnflyttingen, inkludert innvandring, en viktig faktor i befolkningsutviklingen. Innvandrere kan ha særlige helsemessige og sosiale utfordringer, og utgjør en stadig større del av befolkningen, selv om innvandringen er redusert de siste årene. I et folkehelseperspektiv er det relevant å vite mer om kjennetegn ved innvandrerbefolkningen. Særlig har innvandringsgrunn, landbakgrunn og botid i Norge betydning for helse og sykdom. Flyktninger har dårligere helse enn de som kommer til Norge på grunn av familiegjenforening, arbeid eller utdanning. Arbeidsinnvandrere har i utgangspunktet god helse, men arbeidsforhold, livssituasjon og barrierer, slik som begrensede norskkunnskaper, kan medføre lavere tilgang til helsetjenester, og dårligere helse over tid. Asylsøkere og flyktninger kan ha særlige helseutfordringer knyttet til forhold før og under migrasjon.
Figur 3 viser at flukt og familiegjenforening er de vanligste innvandringsgrunnene blant innvandrere bosatt i Vestfold. Antallet innvandrere med slik innvandringsbakgrunn har økt betydelig de siste årene.
Figur 3. Antall innvandrere etter innvandringsgrunn 2006 - 2022. Kilde: IMDi.
Økte sosiale forskjeller i forventet levealder
Forventet levealder øker for hele befolkningen, og forskjellene i forventet levealder mellom kvinner og menn har også blitt mindre. Sosial ulikhet i forventet levealder har derimot blitt noe større. Forskjellen i forventet levealder mellom de med grunnskole som høyeste fullført utdanning og de med fullført videregående/høyere utdanning, har økt fra 4,2 år til 5,3 år i Vestfold og Telemark fra 90-tallet til i dag. Kilde: FHI/Kommunehelsa statistikkbank
Se også temaside om befolkning
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården