Deltagelsen i og bevisstheten om Friluftsliv defineres som ikke-motorisert ferdsel, opphold og aktiviteter i naturen med rekreasjon som formål. Begrepet inkluderer både organiserte og egenorganiserte aktiviteter. er høy.
En betydelig andel av den norske befolkningen er interessert i friluftsliv. I alt 91 % sier de er svært (48%) eller ganske (43 %) interessert i frilufstliv, ifølge Natur- og miljøbarometeret. Natur- og miljøbarometeret i 2020. I 2021 deltok hele 97 % av den norske befolkningen i friluftsaktiviteter. Kilde: SSBs levekårsundersøkelse
Interessen for friluftsliv omsettes også i praksis: Ni av ti nordmenn går på tur eller driver andre former for friluftsliv. Kilde: Natur- og miljøbarometeret i 2020. Friluftslivet i Vestfold omfatter flere nye typer aktiviteter, ekstremfriluftsliv og fokus på bynært friluftsliv. Likevel deltar de fleste i det tradisjonelle friluftslivet i form av fot- og skiturer, jakt, fiske og bærplukking. Friluftsliv er i utgangspunktet en lavterskelaktivitet, uten behov for spesiell kunnskap eller utstyr.
Det norske friluftslivets historiske egenart og forankring er tydelig i dagens norske friluftsliv. Spesielt kjennetegnes det norske friluftslivet av enkel tilrettelegging og enkelt utstyr. I tillegg er naturopplevelser svært sentralt i den norske friluftslivstradisjonen. Undersøkelser viser at stillhet og fred, naturopplevelse, å komme bort fra stress og mas er blant de viktigste årsakene til at folk driver med friluftsliv. Kilde: Friluftslivmeldingen, Meld. St. 18 (2015-2016). Fysisk aktivitet følger som regel med, og friluftslivet er derfor svært viktig for folkehelsa.
Se temasidene om folkehelse og levekår.
Det er gode muligheter til å drive friluftsliv i Norge. Allemannsretten er grunnlaget for friluftslivet. Den gir oss rett til å ferdes fritt i utmark – både i og ved byer og tettsteder og i større områder i skogen, på fjellet eller ved kysten.
I Vestfold satses det på å legge til rette for idretts- og friluftsarrangementer og aktive opplevelser for innbyggere og turister. Aktive ferier med skigåing, vandring, padling og sykling er trender i reiselivsmarkedet. I fylket finner man både kyststier, padle- og pilgrimsled, noe som er et eksempel på tilrettelegging for lavterskel og miljøvennlig friluftsliv. Kilde: VTFK.no - Padleled
Friluftsområder
I alle kommuner i Vestfold svarer minst 90 % av innbyggerne at de har god eller svært god tilgang til natur- og friluftsområder. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark, 2021. Det er gjennomgående god tilgang til friluftslivsområder, sikret gjennom allemannsretten, arealplanlegging og statlig sikring av friluftsområder. De fleste kommunene i fylket har en friluftslivsplan som skal sikre at friluftslivets behov blir hensyntatt i avgjørelser og prioriteringer. Vestfold har 141 statlig sikrede friluftsområder, de fleste langs kysten. Kilde: Miljødirektoratet I Vestfold finner man Færder nasjonalpark, som inviterer til et aktivt friluftsliv.
Ferdselsårer
Fra Holmestrand i nord til Helgeroa lengst sør i Vestfold kan du gå sammenhengende på kyststien. Alle kommunene i Vestfold har merkede kyststier. Dette er sentrale stier som er viktige og populære for å oppleve nærheten til sjø og strandsonen. Samlet sett har kommunene klassifisert over 250 km av turstiene som kyststi. Det merkes stadig nye stier. Kilde: Oslofjorden.org - Kyststier
Langs kysten finner man Kystleden, Oslofjorden.org - Kystleden et nettverk av rimelige overnattingssteder for alle. Kystleden består per 2022 av 23 forskjellige utleieenheter, og har blitt svært populær. Langs Vestfoldkysten finner man også en 622 kilometer lang padleled. Kilde: Padleleden i Vestfold og Telemark I forbindelse med padleleden finnes det 9 padlehuker i Vestfold.
I Vestfold finner man også en 123 km lang pilegrimsled; merkede turstier basert på norsk og europeisk kulturhistorie fra middelalderen som er spesielt tilrettelagt for lange vandringer. Kilde: Pilegrimsleden Pilegrimsleden går gjennom samtlige Vestfold-kommuner, før den går ut av fylket ved grensen til Holmestrand og Drammen. Pilegrimsleden er en blanding av turstier og kyststier.
Kartverket har datasett som ligger til grunn for den nasjonale turkartserien og de forvalter hundrevis av ruter i nasjonal database for turruter.
Høstingsbasert friluftsliv
Høstingsbasert friluftsliv – jakt, fiske, sopp- og bærplukking – står sterkt i Vestfold og er viktig for innbyggerne både som friluftslivs- og rekreasjonsinteresse. I jaktsesongen 2022 - 2023 var det 4290 aktive jegere som gikk på småvildt- eller hjorteviltjakt i Vestfold. Kilde: SSB, tabell 07709. Vestfold har en avdeling av Norges jeger- og fiskerforbund, og 18 lokallag.
Figur 1. Antallet av felte elg i kommunene i Vestfold fra 2020 til 2023. Kilde: SSB, tabell 03432
Høstingsbasert friluftsliv er også viktig i et reiselivs- og næringsaspekt. For Norge er årlig forbruk (overnatting, utstyr, mat, jaktleie) for jakt på små- og storvilt beregnet til cirka 2 milliarder kroner. Lokaløkonomisk verdiskaping i områder der selve jakten foregår er derfor betydelig, særlig i distriktene med store utmarksområder. Samtidig har vi mange og viktige vann og vassdrag, både for økosystemer, rekreasjon og næringsutvikling. For eksempel ligger majoriteten av den lakseførende strekningen av Numedalslågen i Larvik kommune, som regnes blant de beste lakseelvene i Norge. I denne elva ble det i 2022 fanget nesten 14 500 kg laks. Kilde: SSB, tabell 08991.
Friluftslivet er under press
Det høstingsbaserte friluftslivet avhenger av at naturressursene våre forvaltes på en bærekraftig måte. I dag er presset på leveområder for vilt og fisk stort, og det biologiske mangfoldet trues av arealendringer, klimaendringer og forurensing. Samtidig er Oslofjordens økologi i ubalanse, noe som blant annet har ført til at bestanden av torskefisk nærmest har kollapset.
Friluftsliv som rekreasjonsinteresse er også avhengig av tilgang til naturområder. Strandsonen er under stadig nedbygging, og tilgjengelig strandsoneareal i Vestfold og Telemark har de siste 20 årene blitt redusert med 8,5 %. Kilde: SSB, tabell 08917. Nedbygging av strandsona kan føre til at det er vanskelig å finne tilgjengelige og egnede teltplasser i de tettest bebygde områdene langs skjærgården. I tillegg fører økende trafikk med hurtiggående fritidsbåter og vannskutere til både støy og risiko for seilende, padlende og badende.
Foto ingressbilde: Frank Tindvik