Kunnskapsgrunnlag til regional planstrategi for Vestfold

Administrasjonen i fylkeskommunen har satt i gang et arbeid med å samle fersk kunnskap om fylket. 

Kunnskapen skal brukes som grunnlag for regional planstrategi. Kunnskapsgrunnlaget lages basert på statstikk og analyse, og innspill fra ulike samarbeidsaktører i fylket og fagmiljøer internt.

Hva er de største styrker og utfordringer i Vestfold?

Ovenstående spørsmål var utgangspunkt for innspillskonferansen i Larvik den 16. mai. Fylkeskommuenen hadde invitert kommuner, næringsliv, frivillighet, statlige virksomheter og universitet i det nye fylke. Målet var å få innspill om styrker og utfordringer fra samarbeidsaktørenes perspektiv. 

Klik for å lese programmet for dagen.

På konferansen fikk deltakerne høre innlegg om framtidige utviklingstrekk fra KS Vestfold og Telemark (Inger Lysa), NHO Vestfold og Telemark (Kristin Saga), LO Vestfold og Telemark (Irene Bordier Haukedal og Harald Olsen) og NAV Vestfold og Telemark (Anders Anundsen).

Deretter ble deltagerne bedt om å gi sine innspill på de to følgende spørsmål:

• Er det utfordringer eller styrker du mener mangler?
• Hva finner du spesielt interessant?

Innspillene ble gitt gjennom en fasiltert bolk hvor deltakerne satte seg sammen i grupper. 

Utenforskap, grønn omstilling og samarbeid?

Gruppearbeidet trakk frem en rekke interessante svar på ovenstående spørsmål. Spesielt interessant er det å se at flere deltagere drar frem utenforskap, arealbruk og grønn omstilling som særlige viktige temaer. Flere nevner at samarbeid mellom offentligsektor, næringsliv og frivilligheten er essentielt for å nå felles mål og løse samfunnsutfordringene. 

Les innspillen fra gruppearbeidet.

Utdyping av innspill gjennom bærekraftsdimensjoner 

Etter å fått innspill på et overordnet nivå fikk deltakerne tid til utdypning og refleksjon. Målet med denne delen av gruppearbeidet var å gå i dybden.
Deltakerne kunne velge mellom fire temaer som skulle være utgangspunktet for samtalen. Nedenstående bilde viser de fire temaer og spørsmålet som var utgangspunktet. 

I det følgende kan du lese innspillene vi fikk til hvert tema.

Økonomisk bærekraft

styrker:

• Vi er nær Oslo, har brukerbar arbeidskraft, men mer og billigere areal tilgjengelig,
• Sterke private bedrifter - og de kan utvikles videre
• Bærekraftig vekst er viktig for å få til økonomisk bærekraft
• Mulighet er EU, men bedriftene kan for lite om det slik at det ikke blir utfordringen.  Kunnskap om finansiering i EU og kompetansen
• Stabilt næringsliv
• Nye Vestfold - 6 kommuner med samme interesser- 1 fylkeskommune. unikt med få kommuner som er like. unik og sterk utviklingskraft 

Utfordringer:

• Utenforskap
• Utfordring å satse på de mest verdiskapende virksomhetene
• Svakest finansiering i kommune i landet. kommuneøkonomi - inntekstsystemet
• Få til et effektivt og operasjonelt samarbeid mellom kommune og FK
• Bruker mye penger på IT - og teknologi - utfordring: lønnsomme digitale løsninger
• Hvordan utvikle kompetansen hos eksisterende arbeidskraft
• Bygger ut en halvveis utbygd jernbane - utfordring. Manglende helhetstenkning
• Gap mellom etterspurt og tilgjengelig arbeidskraft

Runde 2:

• Må se på den formidable verdiskapingen innen frivillighet. Hva gjør vi med det
• Se på samarbeid å forsterke dette
• Utfordring - økonomiske barrierer for å delta - økonomisk utenforskap. Hvordan løse dette i felleskskap
• Felles utfordringsbilde gir også felles innsats - regionalt perspektiv
• Små avstander i Vestfold
• Utfordring - Finansiere og utvikle anlegg som har verdi for hele Vestfold fylke. Kostnadskrevende anlegg som man ikke trenger i hver kommune. Eks friidretts hall, ishall, svømmehall (konkurranseanlegg for svømming) - fordele disse anleggene geografisk i fylket. Tenke interkommunalt. Utfordring at idretten drifter anleggene. Andre steder er det kommunen som drifter de. 
• Utfordring bør være bedre samarbeid mellom stat, fylke og kommunene når det gjelder. Store regionale anlegg 
  Bedre samarbeid knyttet til finansiering og drift av idrettsanlegg. Bør være en ekstra pott med penger for å få frem potensialet og et best mulig bygg.

Runde 3:

• Verdiskaping - henger igjen. Begynner med arbeidsplass så bolig. Vi må du ha arbeidskraft. Har nok bolig. Få ut eldre - 20% flere boliger. Bruk boligstrukteren vi har. Vi har bostedsattraktivitet, men mangler feks mangler barnehageplass
• Styrke - felles arbeidsmarked
• Utvikle nye virksomheter eller satse på eksiterende, eller begge deler? Stimulere grønn næringsutvikling - hvilke virkemidler har man? Jordbruk og foredling? Hvilke typer grønne næring kan man stimulere? 
  Knapphet på arealer - skal vi bruke de til industri?
• Styrke er befolkningen - mulighet for å styrke kompetansebedrifter
• For mye fokus master. Mer fokus på mer fagutdannelse - Gir gevinst. Økt attraktivitetfra trygd til arbeid. De unge er kritiske for fremtiden. Fagutdannelse kan ta ett år. 
• Samferdselsektoren - må tenke mer helhetlig - omstillingsbehov

Den sosiale bærekraft

Styrker:

• Samarbeid mellom frivillighet og offentlighet er viktig for å løse sosiale problemer.  Trenger et tettere samarbeid.
• Fylkeskommunene som tilrettelegger og kunnskapsformidler er en samlende kraft, og lager tverrfaglige samhandlingsarenaene. Fylkeskommunene kan være en regional samordner.
• Samarbeidsavtaler med frivilligheten.
• Naturen er gratis for alle, men det har en samfunnskostand – «arealene» er gratis.  

Utfordringer:

• Sammenhengen mellom folkehelse og arealplanlegging. Hvordan folkehelsen er har er avhengig av arealplanleggingen, arealplanleggingen har en stor påvirkning på folkehelsen. F.esk. hvis vi har kart mellom der du bor og der det er friområde, så kan kommunene sørge for at alle får et friområde minst 500 fra hvor man bor. 
• Alkohol og rusbruk i folkehelse. Det vi vet forskningsmessig er at fesk tilgjengelighet er viktig for å få ned bruken av rusmidlene, men disse tiltakene er det mindre politisk vilje for.
• Samarbeid mellom frivillighet og offentlighet er viktig for å løse sosiale problemer. Trenger et tettere samarbeid. 
• Mobilitet og samferdsel må sees i sammenheng mellom grønne områder. Vi trenger bedre offentlige transportmiuligheter mot grønne områder. Busstilbudet er magert i Vestfold.
• Det er mange grupper som ikke har egen bil, et godt offentlig transporttilbud øker sosial bærekraft. 
• Idretten er med på å hindre utenforskap, men har et uutnyttet potensiale. Pga økonomiske barrierer får vi ikke med oss de vi burde få med oss. 
• Bruk av idretten som et verktøy for å øke inkludering, og øke folkehelsen.
• Naturen er gratis for alle, men det har en samfunnskostand – «arealene» er gratis. 
• Sosial reproduksjon skjer også i idretten (og frivilligheten) (også pga økonomiske barrierer) 
• Hvordan kan vi motvirke tendensen til å det blir frivillige i frivilligheten. Idretten merker sterkere og sterke krav – profesjonalisering og byråkratisering  av frivilligheten er et problem – vi trenger å rapportere og sende store søknader, dette kan skape utfordringer med å få frivillige. 

Runde 2:

• Det som ligger i naturen i Vestfold er en styrke. Hvordan kan vi få dette frem, vi trenger å benytte dette uten å misbruke dette. Naturmangfoldet i fylket vårt er helt fantastisk. Naturen må forvaltes på en måte som gjør at den bevares. 
• Kultur (Speideren, 4H) all organisert aktivitet spiller en positiv rolle for de som deltaker.
• Hvordan kan du inkludere i også dyre idretter uten å ekskludere. 
• Idretten vil ikke klare samfunnsoppdraget, om ikke det offentlige tar en større rolle. Kommunene må være en tydligere aktør som finner modeller og styrer aktivitetene, dvs midlene inn mot de områdene som støtter bærekraftsmålene. Nå er det ofte de største og beste anleggene som får midlene fra kommunene og fylke, og det er ikke sikkert at de er de som trenger det mest. 
• Vi trenger å finne en ny modell for (også kriterier for å tildele midler) mellom frivillighet og offentlig slik at idretten støtter SDG. 
• Økonomisk støtte må bidra til å støtte bærekraft. Kommunene og andre må bruke idretten for å støtte sine mål. 
• Demografisk utviklingen som vi står i, innebærer at flere vil ha begrenset bevegelsesfrihet, så universell utforming blir stadig viktigere. Kommunene kan søke midler fra flere steder for å gjøre kartlegginger, men mangler midler for selve tiltakene, kommuenen kommer ikke i gang. 
• Vi har fokus på avstander på friluftsliv, for å utnytte krever dette store ressurser ift økonomi og kunnskap, så man burde fokusere mer på urban friluftsliv, altså at man legger friluftslivsaktiviteter nært der man oppholder seg (bolig, skoler etc). Legg parkene der hvor folk er, for eksempel midt i byene.

Runde 4:

• Inkludering. Det er inkluderingsmidler som er tilgjjnegelig for kommunene, men det er bare en kommunen i fylket som har søkt, kommunene må søke. Det er en del tilskuddsordninger som man går glipp av. Fritidskassemidler.
• Det finnes mange ordninger, men det er ikke nok folk til sette seg inn i alle ordningene. Det er ikke sikkert at kommunene har nok ressurser og kompetanse til å finne disse ordninger. Det er de som er kjent med denne type ordninger som søker. Kanskje det er sånn at de som trenger disse midlene nok ikke har kompetanse til å søke.
• Magfolket man har ift frivllighet i Vestfold er en styrke.
• Stalige krav øker kravet til idretten, det har blitt økt byråkratisering.
• Deltakelse i samfunnet og samfunnslivet som er viktig, men det er deltakelse i jverdagene, på skolene, på arbeidsplassene er viktig. Det handler om det som skjer på dagtid.
• Det er ikke forskjell på indkludering i arbeidslivet, skole eller frivilligheten, men kanskje viktigere i arbeidsliv etc – det er der man bruker tiden.
• Bomiljø må ikke glemmes.
• Vestfold er Norges kostholdsfylke, vi har en unik mulighet til å gjøre koblinger mellom folkehelse og kosthold. Sammenhengen er ikke god nok. 
• Sårbarhetsforsterker. Det er ofte de som har lavest sosialøkonomisk status bor nært veier som forurensninger. 
• Kollektiv. Viktigheten av å gi folk mulighet til å komme inn og ut av kommunene, og mellom kommunene. 
• Byutvikling. Det å tenke nytt. Hvordan skal vi bygge byene våre for at barna skal kunne bruke byene våre, hvordan kan vi skape byer med sosiale gode miljøer.
• Boattraktivitet og byutvikling, det må være mulig å drive med aktiviteter i byene også, og de må være mulighet til å gå ditt. 

Miljømessig bærekraft

Styrker:

• Vi må rive ned silotenking.
• Det bør komme tydeligere fram de økonomiske aspektene ved bruk av naturressurser.
• Hvordan kan vi utvikle byene og tettstedene slik at det er plass til alle? Mangfold, universell utforming, bostedsattraktivitet.
• Jobbe for jernbane Stokke - Sandefjord. Det vil løse flaskehalser og kan gi bedre tilbud for hele vestfold banen.
• For næringslivet eksisterer ikke kommune- eller fylkesgrensene. Bystruktur og korte avstander - Vestfold kan bli gode på klima og bærekraft.
• Fokus på hvordan naturmangfoldet også kan økes gjennom arealbruken.
• Skape forståelse for verdi av å ivareta arealene våre. Mobilisere befolkningen til å forstå dette.
• Samarbeid om saksbehandling, revidere planportal Vestfold.

Utfordringer:

• Det trengs en stor omstilling i samferdselsektoren.
• Vi må revidere RPBA!
• Skape innsikt og forståelse for folkehelse, det må sterkere virkemidler til (eks. røykeloven)
• Ikke bruke mer areal og heller tenke reetablering.
• Det må skje noe på kollektivsektoren; trenger bedre tilgjengelighet og lavere kostnad for å ta bussen/toget.
• Hvordan få bedre nettverk - mobilitet?
• Landbruket må redusere sine utslipp (ikke være en "hellig ku").
• Tenke nytt rundt næringssamarbeid. Vestfold må revidere planene. Kjøpesenterstruktur (RPBA)
• Trenger mer kunnskap om avrenning/forvaltning av arealene og forurensning av fjord og vann.
• Vi ligger i bakleksa innen by- og stedsutvikling i forhold til f.eks. Oslo. Vi må utfordre småhusbebyggelsen.
• Planer og uttaler fra fylkeskommunen henger ikke alltid sammen. Noen ganger snakker de mot hverandre.

Andre runde:

• Vi har masse kunnskap om forurensning og tiltak knyttet til sjø og vann. Til og med ansvaret er fordelt. Det mangler beslutninger fra de rette instansene! Det må besluttes at det skal brukes penger og midler på dette.
• Et bedre kollektivtilbud er avhengig av at folk bor tettere. Vestfold ligger godt an. Mobilitet er mer enn bare buss. Også legge til rette for å gå og sykle - dette fordrer nærhet mellom bosted og arbeidssted. Vi må se på tvers av kommunene for å få gode kollektivruter. Det er for lettvint å ta bilen, handler om reisetid og frekvens (bekvemmelighet) i større grad enn pris. Dårlig korrespondanse mellom tog og buss.
• Kraftforsyning (grønn kraft). Dette er avgjørende for det grønne skiftet. Vestfold må ta en posisjon. Energi må synliggjøres i RPBA.
• Vi må våge å prioritere innen samferdsel! Vi må bruke verktøykassa. Våge å faktisk samles om noe som skal prioriteres. 
• Arealstrategi er nok, vi trenger ikke en ny RPBA. Det må være nok at kommunene er lojale til de overordnede føringene. Ikke behov for å gå inn i en ny, stor planprosess. Det er ikke gjennom RPBA en oppnår noe. Flere kommuner utfører allerede planvask der arealer som ikke er iverksatt på 10 år tas ut. Arealnøytralitet.
• Vi trenger større grad av naturmangfoldkartlegging. Trenger kartlegging før arealer planlegges for utbygging. Kartleggingen kommer for seint i prosessen. Alle kommuner bør ha dette. Miljødirektoratet har et prosjekt på dette, rulles ut år for år. Men det oppleves ikke tilstrekkelig for en god kartlegging ennå.

Tredje runde:

• Vi trenger tydeligere vern av noen naturområder.
• Forurensning av Oslofjorden; vi vet mye, men vi vet for lite om kostnad og økonomisk vurdering i forhold til de ulike tiltakene. Trenger økonomiske kalkyler.
• By- og tettstedsutvikling: idrettsanlegg utfordrer mobiliteten siden disse ikke kan legges midt i bykjerna. EU har bestemt at gummigranulat blir forbudt. Men hva gjør vi når det ikke finnes alternativer? Dette påvirker folkehelsa dersom anlegg må legges ned. Behov for å se på idrettsanlegg i sambruk med skolene.
• Behov for helhetlige bomiljøer, kommunene bør sette tydeligere krav til utbyggere. Opplever at en har kommet kort i dette i enkelte kommuner (f.eks. Sandefjord der blå politikk råder). Mister generasjonsmøtene og får heller ensidig aldersgrupper.
• Ved bygging av idrettsanlegg bør en få flere insentiver til å bygge mer bærekraftig.
• Trygge sentrumsmiljø; uteliv i nærheten av idrettsanlegg og eldreleiligheter. Hvordan få dette til å fungere sammen?

Samarbeidsarenaer, nettverk og partnerskap

Hvilke type møteplasser og samarbeidsarenaer trenger vi for å møtes?

• Et koblingsnettverk rettet mot de store mål (få ned siloer) - samferdsel-areal-folkehelse
• Politikersamarbeidsarena
• Plannettverket: kompetanseutvikling, dele erfaringer, formidle nye føringer og kunnskap
• Klima- og energinettverk: bør ikke splittes opp - fortsatt V/T
• Samarbeidsarena for å diskuteres de felles utfordringene som går fram av kunnskapsgrunnlaget - ikke brytes ned på kommunenivå
• Digitaliseringsnettverk
• Folkehelsenettverket - fylkeskommunen som fasilitator
• Nettverk for frivilligheten - strukturert samarbeid offentlige, næringsliv og frivillighet
• Arrangementsnettverk - idrett/kultur - tiltrekke seg store arrangementer
• Ungdomsnettverk - representanter fra idretten, frivilligheten m.fl. med fylkeskommunen som fasilitator (ikke det samme som ungdomsrådet). Bruke digitale plattformer for å skape engasjement.
• Samferdselsnettverk - ts, areal, knutepunkt, næringsutvikling, klima, inkludering, folkehelse
• Prosjektrettede nettverk: Felles koordinering av infrastrukturprosjekter

Hvilke forventninger har dere til fylkeskommunen som tilrettelegger for samarbeid?

• De som deltar fra fylkeskommunen/kommunen må fullmakt/beslutningsmyndighet. Stiller på riktig nivå.
• Tilrettelegger, men også deltakelse i utførelse (den 7. kommunen i Vestfold) Samarbeider med å gjennomføre prosjekter.
• Statsforvalter kan med fordel koble seg tettere på flere av nettverkene

Runde 2:

• Nettverk på kommunalsjefnivå som kan diskutere på overordnet nivå - bedre samarbeidet med fylkeskommunen.
• Må revidere RPBA og Planportalen - utdatert
• Samarbeidsavtaler fungerer bra i dag - gir forutsigbarhet for idretten og andre
• Samhandling og samskaping om noe konkret - eks. samhandling om ungdom og rus (videregående skole, politi, fylkeskommunen, KORUS)
• Fylkeskommunen kan gjerne ta ansvar for å koordinere kommunene og aktuelle fellestemaer, eks. næringsutvikling, klima, miljø, idrett.

Runde 3:

• Partnerskapskonferanse som samarbeidsarena for politikere, administrasjon og næringsliv
• Regionalt bærekraftnettverk med fokus på alle tre bærekraftdimensjonene - temaer som er generelle og unike for vår region
• Nettverk for verdiskapning, kompetanse og inkludering, jobber
• Nettverk for idrett og friluftsliv (eks. i dag)

Regional planstrategi for Vestfold

Prosessen med å lage en ny regional planstrategi for Vestfold starter for fullt til høsten, når det nye fylkestinget er på plass.  

Planstrategien vil redegjøre for de viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål for fylket.

Regional planstrategi skal i henhold til plan- og bygningsloven vedtas av det nye fylkestinget innen utgangen av 2024. Dette er de folkevalgtes strategi for utviklingen av Vestfold fylke i valgperioden.

Arbeidet starter med å lage et kunnskapsgrunnlag om de største utfordringene og styrkene til Vestfold. Det skal også lages et oversiktsdokument om folkehelse. Dette arbeidet skjer i 2023. 

Dette er en grovskisse over arbeidet med regional planstrategi: