Reglement for delegering

Reglementet i sin helhet finner du her

1. Generelle regler om delegering for Vestfold fylkeskommune

1.1 Hjemmel og formål

Reglementet er utarbeidet på grunnlag av lov om kommuner og fylkeskommuner av 22.06.2018 nr 83 (kommuneloven), aktuelle særlover og ulovfestede rettsregler om delegering.

Delegeringsbestemmelsenes formål er å fremme effektiv saksbehandling og beslutningsatferd ved fordeling av vedtaksmyndighet til hensiktsmessig beslutningsnivå, under hensyn til behovet for reell politisk styring og kontroll, effektiv ressursutnyttelse og rettsikkerhet.

1.2 Generelt om delegering

Delegering vil si å overføre myndighet fra et organ til et annet, i dette tilfelle fra fylkestinget til fylkeskommunale organer og til fylkesdirektøren, med unntak for de tilfeller der myndigheten i lov er lagt til fylkestinget «selv».

All delegering til fylkeskommunal administrasjon skjer til fylkesdirektøren.

Innenfor fylkestingets myndighetsområde kan fylkestinget og andre underordnede organer gi fylkesdirektøren myndighet til å avgjøre og treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell eller politisk betydning, så fremt ikke annet fremgår av lov, forskrift, regler eller reglement vedtatt av fylkestinget.

1.3 Utøvelse av delegert myndighet

Delegert myndighet innebærer at den som har fått delegert myndighet kan treffe vedtak på vegne av det delegerende organet.

All delegert myndighet skal utøves i samsvar med de saksbehandlingsregler som følger av lover, forskrifter og god forvaltningsskikk, og ellers innenfor plan- og budsjettrammer og øvrige reglementer og retningslinjer som fylkestinget eller annen overordnet fylkeskommunalt organ har fastsatt.

1.4 Videredelegering

Delegert myndighet til fylkesdirektøren kan videredelegeres, med mindre annet er uttrykkelig bestemt. Selv om fylkesdirektøren videredelegerer, vil fylkesdirektøren fortsatt være ansvarlig ovenfor til det politiske nivå.

1.5 Tilbakekall av delegert myndighet

Delegert myndighet, gitt i medhold av dette reglement eller andre delegeringsbestemmelser, kan når som helst trekkes tilbake av overordnet organ.

Før vedtak er fattet i et underordnet organ, kan det delegerende organ i særskilte tilfeller kreve å få saken forelagt til avgjørelse selv om saken ellers skulle vært avgjort av et underordnet organ etter delegert myndighet.

1.6 Omgjøringsrett og kontroll

Et overordnet organ kan av eget tiltak omgjøre et vedtak fattet av underordnet organ i samsvar med reglene i forvaltningsloven § 35.

Slik omgjøring bør bare skje unntaksvis.

På vegne av fylkestinget forestår kontrollutvalget løpende tilsyn og kontroll med at delegert myndighet utøves i samsvar med regler og intensjoner for delegeringen.

1.7 Mindretallsanke

Vedtak fattet i et folkevalgt organ kan ankes til det nærmeste overordnede organ når minst 1/3 del av utvalgets medlemmer støtter anken.

Anken må fremmes skriftlig senest to virkedager etter at møtet fant sted.

1.8 Rapportering

Delegerende myndighet kan fastsette om, hvordan, og hvor ofte det eventuelt skal gis tilbakemelding om bruken av den delegerte myndighet.

1.9 Endringer

Fylkesutvalget gis myndighet til å vedta ajourføring i henhold til lov- og forskrift. Fylkesutvalget gis også myndighet til å gjøre redaksjonelle endringer i delegeringsreglementet og særskilte delegeringsreglement som ikke innebærer realitetsendringer i delegering av myndighet.

1.10 Høringer

Saker som kommer til høring kan forelegges fylkesordfører, som etter innstilling fra fylkesdirektøren avgjør om saken skal besvares av administrasjonen eller politisk organ. Dersom høringssaken skal behandles politisk, avgjør fylkesordfører hvilket politisk organ som skal behandle saken. Liste over innkomne høringer legges frem som orientering til hovedutvalgene og fylkesutvalget i hver møterekke. Høringene som besvares skal være relevante ift. fylkeskommunens samfunnsoppdrag.

2. Politiske organers ansvar og myndighet

2.1 Forholdet mellom politiske organer og fylkesadministrasjonens administrasjon

Fylkeskommunens politiske organer har ansvar for gjennom sine vedtak å beslutte mål og strategier for fylkeskommunen. Politiske organer har videre ansvaret for gjennom enkeltvedtak å fatte beslutninger av politisk og prinsipiell karakter, samt foreta tildelinger av økonomisk støtte til ulike mottakere. 

Fylkesdirektørens ansvar er beskrevet i kommuneloven § 13-1. Fylkeskommunen administrasjon har med sin spesifikke faglige innsikt ansvaret for at saksdokumenter som fremlegges for politiske organer er balanserte, forsvarlig utredet og opplyste, jfr. forvaltningsloven § 17. Administrasjonen har videre ansvar for uten forsinkelse å gjennomføre politiske vedtak på effektiv måte. 

Påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.

Påse at vedtak som treffes av folkevalgte organer, blir iverksatt uten ugrunnet opphold. Hvis kommunedirektøren blir oppmerksom på faktiske eller rettslige forhold som har sentral betydning for iverksettingen av vedtaket, skal han eller hun gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på dette på en egnet måte.

Fylkesdirektør understøtter den politiske styringen med uavhengig fagekspertise og kvalifiserte vurderinger og anbefalinger gjennom administrasjonen.

Vestfold fylkeskommune har hovedutvalgsmodell med formålsorganisering i en formannskapsmodell.

Hovedutvalgsmodellen er en av de to politiske organiseringsmodeller under formannskapsmodellen. I hovedutvalgsmodellen har fylkesdirektøren det fulle ansvaret for saksbehandlingen. I en hovedutvalgsmodell oppretter fylkestinget en eller flere faste utvalg som kan få innstillings- og vedtakskompetanse.

I en hovedutvalgsmodell skilles det mellom formål eller funksjonsorganisering. Formålsorganisering innebærer opprettelse av utvalg med ansvar for en sektor (utdanning, samferdsel etc.).

2.2 Fylkestinget

Fylkestinget er i henhold til kommuneloven § 5-3 øverste myndighet i fylkeskommunen og treffer vedtak og utfører oppgaver så fremt det ikke er delegert til andre organ eller fylkesdirektør.

Fylkestinget har overordnede årlige debatter og fatter vedtak i alle saker av prinsipiell betydning.

Fylkestinget er selv vedtaksmyndighet i følgende saker:

• Myndighet til å ta avgjørelser om nybygg, større ombygginger ol. som er av et slikt omfang at de må finansieres ved lån, ligger til fylkestinget med mindre annet er regulert i økonomireglement og vedtak
• Fylkestinget er regional planmyndighet, jf. plan- og bygningsloven(pbl) § 3-4, og vedtar herunder:
  • -oppstart av regional planstrategi (RPS), (jf.pbl. § 7-1)
  • -RPS (jf. pbl. § 7-2)
  • -oppstart av regional plan (jf. pbl. § 8-3)
  • -endelig vedtak av regional plan (jf. pbl. § 8-4)
• Opprettelse, avvikling av og deltakelse i fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 9, interkommunalt samarbeid etter kommuneloven kapittel 17, interkommunalt politisk råd etter kommuneloven kapittel 18, kommunalt oppgavefellesskap etter kommuneloven kapittel 19 eller vertsfylkeskommunesamarbeid etter kommuneloven kapittel 20.
• Fatte vedtak om ekspropriasjon og iverksetting av eiendomsinngrep etter veglova § 50 jf. §§ 49 og 51.
• Fastsette at det skal gis godtgjørelse eller enerett ved tildeling av ruteløyve (§ 8) og benyttes anbud ved tildeling etter §§ 6 og 7 (tjenestekonsesjonskontrakter) jf. yrkestransportlova av 21.06.2002 nr. 45.
• Fastsette regler om inntak i lokal forskrift til opplæringsloven § 6-2 og § 6A-2 om inntak. Det samme gjelder saker etter § 6-11, om å fastsette særlige regler om inntak til utdanningsprogram VG1 for musikk, dans og drama, idrettsfag og inntak til særskilte yrkesfaglige utdanningsløp, jf. opplæringslova av 17.07.1998 nr 61.
• Myndighet til etter § 7 å ta avgjørelse om å benytte forkjøpsrett til vannfall, jf. vannfallrettighetsloven av 14.12.1917 nr. 16
• Myndighet til å gi tilskudd til Innovasjon Norge (§ 8), samt inngå samarbeidsavtaler (§11), ligger til fylkestinget, jf. lov om Innovasjon Norge av 19.12.2003 nr. 130
• Myndighet til å gi uttalelse til forslag om verneforskrift etter § 43 i naturmangfoldloven av 19.06.2009 nr. 100, etter innstilling fra Hovedutvalg for næring, klima og miljø.
• Overordnede reglementer, herunder delegeringsreglement, økonomireglement og finans- og gjeldsreglement.
• Tilsetting av fylkesdirektør og valg av revisjon
• Innføring av endrede politiske styringsformer
• Opprettelse/omorganisering/nedleggelse av faste politiske utvalg
• Valg av medlemmer i politiske utvalg
• Godtgjøring til folkevalgte
• Klagenemnd for vedtak fattet av fylkesutvalget, jf forvaltningsloven § 28

2.3 Fylkesutvalget

Hjemmel: Kommuneloven § 5-6

Fylkesutvalget har et tverrfaglig ansvar i saker som er knyttet til hele fylkeskommunens samfunnsoppdrag og der regionale interesser skal ivaretas.

Fylkesutvalget behandler og innstiller i saker som skal vedtas i fylkestinget:

• Økonomi, årsbudsjett og økonomiplan
• Økonomisk rapportering, tertialrapporter og regnskapsrapporter
• Skattevedtak
• Regional planstrategi og regionale planlegging av vesentlig betydning
• Saker med overgripende interesser
• Interessepolitisk arbeid opp mot andre forvaltnings- og myndighetsnivå
• Internasjonalt arbeid

Fylkesutvalget har fullmakt til å avgi innstilling i høringsuttalelser.

Fylkesutvalget kan i hastetilfeller gi uttalelse selv om saken i utgangspunktet skulle vært behandlet i fylkestinget, jf kommuneloven § 11-8 hastesaker.

Fylkesutvalget behandler og fatter vedtak i følgende saker:

• Vedtar når Regional planstrategi (RPS) skal legges ut på høring. (jf. pbl. § 7-2)
• Vurderer behov for rullering av handlingsprogram (jf. pbl. § 8-1)
• Høring av planprogram til regional plan (jf pbl. § 8-3)
• Planprogram til regional plan  (jf. pbl. § 8-3 tredje ledd)
• Sende regional plan på høring (jf. pbl. § 8-3)
• Samtykke til å iverksette tiltak som omfattes av regional planbestemmelse (jf. pbl § 8-5)
• Kommuneplanenes arealdel på offentlig ettersyn og saker med stor regionalpolitisk betydning
• Myndighet til å fremme innsigelse til arealdelen i kommuneplanene og reguleringsplan etter plan og bygningsloven § 5-4
• Myndighet til å gi høringsuttalelse til statlige planretningslinjer etter plan- og bygningsloven § 6-2
• Myndighet til å gi høringsuttalelse til statlige planbestemmelser etter plan- og bygningsloven § 6-3
• Saker som gjelder innsigelse til planforslag etter plan- og bygningsloven
• Utarbeide forslag til mandat og rammer for planarbeid innen utvalgets område
• Saker som gjelder regionale interesser
• Saker som er i strid med forhold som er vedtatt i regional plan
• Saker som avviker fra kommuneplanen
• Myndighet til å klage på enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven, dersom vedtaket direkte berører fylkeskommunens saksområde etter §1-9, tredje ledd og §19-2 i plan- og bygningsloven.
• Saker som gjelder fylkeskommunens eierinteresser som ikke gjelder låneopptak, herunder eierinteresser, eierstyring og eiendomsforvaltning knyttet til fristilte enheter (aksjeselskap, interkommunale selskap, stiftelser, og fylkeskommunale foretak mv)
• Oppnevning og valg til fristilte enheter etter innstilling fra arbeidsutvalget.
• Rekruttering og kompetanseheving i landbruket (fordeling av statlige midler)
• Kraftutbygging
• Behandling av klager på vedtak som er gjort med hjemmel i yrkestransportlova kapittel 5 om godtgjøring til rutetransport, yrkestransportliste § 28 om ruteplan og § 29 om takster
• Etter innstilling fra arbeidsutvalget å oppnevne skjønnsutvalg etter § 14, jf lov om skjønn og ekspropriasjonssaker av 01.06.1917 nr 1
• Myndighet for vertsfylket til å gi uttalelse til søknader om etablering av frittstående videregående skoler etter § 2-1, 1. ledd, jf privatskoleloven av 04.07.2003 nr 84
• Myndighet til å gi forskrifter for fordeling av tilskudd til voksenopplæring i studieforbund, jf. voksenopplæringsloven av 19.06.2009 nr. 95
• Myndighet til å gi uttalelse i saker om søknad om konsesjon etter § 13 i vannfallrettighetsloven av 14.12.1917 nr. 16
• Myndighet til å disponere midler som er opparbeidet i vassdragsreguleringsfondet etter § 14 i vassdragsreguleringsloven av 14.12.1917 nr. 17 etter innstilling fra hovedutvalget
• Myndighet til å gi uttalelse til søknad om endring eller fastsetting av fylkesgrenser etter § 9 siste ledd og § 11, og til å ta avgjørelse om deling av utgifter til saksutredningen, jf inndelingslova av 16.06.2001 nr. 70
• Ta ut stevning eller forliksklage i tvistesaker som er en direkte følge av vedtak i folkevalgte organ, eller hvor fylkeskommunens krav er større enn 2,0 mill. kr eller som bør behandles politisk på grunn av prinsipiell betydning, herunder i uavklarte saker mellom fylkeskommunen og andre offentlige instanser. Tilsvarende gjelder spørsmål om anke eller kjæremål og krav om gjenopptaking av slike saker, jf. tvisteloven av 17.06.2005 nr. 90.
• Avklarer realitetsstandpunkt i saker som er brakt inn for domstolene ved søksmål eller begjæring om midlertidig forføyning mot fylkeskommunen, dersom saken bør behandles politisk på grunn av prinsipiell betydning.
• Dekke sakskostnader med høyere beløp enn 0,5 mill. kr, jf. forvaltningsloven § 36
• Følge opp øvrige oppgaver og ansvar etter særlovgivningen slik det er delegert av fylkestinget.

2.4 Hovedutvalgene

Hjemmel: kommuneloven § 5-7:

Fylkestinget oppretter hovedutvalgene. Prinsippet om gjennomgående representasjon bør tilstrebes, slik at hovedutvalgslederne bør sitte i fylkesutvalget. Hovedutvalgene skal med utgangspunkt i egne arbeidsområde bidra aktivt til videreutvikling av Vestfold fylkeskommune.

Hovedutvalgene behandler og innstiller til fylkestinget innenfor sine respektive ansvarsområder i alle andre saker enn de fylkesutvalget skal innstille i.

Hovedutvalgene skal innenfor sine områder:

• Følge opp budsjett og økonomiplan innen sitt område. Utvalgene har fullmakt til å foreta omdisponeringer innenfor rammene i årets driftsbudsjett innenfor sine respektive ansvarsområder.
• Gi innstilling til fylkestinget innenfor sine respektive ansvarsområder i alle andre saker enn de fylkesutvalget skal innstille i.
• Tildele fylkeskommunale priser og stipend innenfor sitt område
• Behandle tilskudd som ikke er fordelt av fylkestinget gjennom budsjettvedtak eller er delegert til fylkesdirektøren
• Behandle saker som gjelder oppfølging, rullering, og prioritering av handlingsplaner innen eget område
• Avgi høringer innen sine respektive områder
• Følge opp oppgaver og ansvar etter særlovgivningen slik det er delegert av fylkestinget

Hovedutvalgene kan gi fylkesdirektøren myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker ikke har prinsipiell betydning så lenge dette ikke strider mot andre vedtak.

Ved tvil om hvilket hovedutvalg som skal ha ansvar for en sak, kan fylkesordfører avgjøre dette. Fylkesordfører skal samrå seg med lederne for de aktuelle hovedutvalg før avgjørelsen tas. Når det er hensiktsmessig, kan det holdes fellesmøte for flere hovedutvalg. Fylkesordfører avgjør hvem av de aktuelle hovedutvalgslederne som leder møtet.

2.4.1 Hovedutvalg for utdanning

Hovedutvalg for utdanning har ansvar for følgende:

Generelt

• Tannhelse
• Videregående opplæring, - offentlig og privat
• Kvalitetsutvikling i skolen
• Fagskolen
• Fag- og yrkesopplæring
• Andre skoler underlagt fylkeskommunen
• Voksenopplæring
• Pedagogisk psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste
• Karriereveiledning og kompetanseutvikling
• Opplæringsstrategier og planer
• Bosetting av flyktninger
• Integrering
• Vedtak på tilskuddsordninger
• Entreprenørskap

Ansvar etter lover og forskrifter:

• Legge ned eller midlertidig stanse det vedtatte undervisningstilbudet i samsvar med endrede forutsetninger for det enkelte skoleår og ved den enkelte skole. Dette innebærer ikke myndighet til å legge ned det vedtatte undervisningstilbudet utover det enkelte skoleår
• Øke eller redusere det vedtatte undervisningstilbudet i samsvar med endrede forutsetninger for det enkelte skoleåret ved den enkelte skole
• Søke om unntak fra opplæringslova og – forskrift i forbindelse med pedagogiske eller organisatoriske forsøk etter lova § 1-5. Det samme gjelder tilsvarende forsøk etter § 4A-11
• Pålegge elever, lærlinger og lærekandidater til selv å holde seg med det undervisnings-materiell og utstyr som er nødvendig å ha for opplæringa mm etter opplæringslova § 3-1, 9. ledd. Det samme gjelder tilsvarende myndighet etter opplæringslova § 4A-3, 4. ledd
• Gi forskrifter om skole- og feriedager i skoleåret etter opplæringslova § 3-2, 3. ledd
• Søke om tillatelse til avvik fra sentrale forskrifter om læreplaner etter opplæringslova § 3-4, 3. ledd
• Myndighet til etter søknad å gi offentlig tilskudd til tilbyder av godkjent fagskoleutdanning, jf. § 29 i fagskolelova av 08.06.2018 nr. 28
• Oppnevning av observatørrepresentant til styret for den (de) videregående skoler som blir etablert i fylket i medhold av § 5-1, bokstav a i privatskolelova, lov av 04.07.2003 nr. 84
• Myndighet til å tildele tilskudd til studieforbund etter § 6 etter voksenopplæringsloven av 19.06.2009 nr. 95
• Myndighet til å fastsette regler om tannhelsetjenester til voksent betalende klientell etter tannhelsetjenesteloven §1-3, lov av 03.06.1983 nr. 54
• Ansvar og myndighet til å planlegge, organisere og legge til rette for den offentlige tannhelsetjenesten etter tannhelsetjenesteloven §1-3 a
• Ansvar og myndighet for samordning av Den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor etter § 1-4
• Myndighet til å forskriftsregulere vederlagsbetalingen for tannhelsetjenester etter § 2-2 i tannhelsetjenesteloven, jf. § 4 i forskrift av 24.05.1984 nr. 1268

2.4.2 Hovedutvalg for samferdsel

Hovedutvalg for samferdsel har ansvar for følgende:

Generelt

• Vegmyndighet for fylkesveier
• Kollektivtrafikk
• Transportordningen for funksjonshemmede
• Mobilitet

Ansvar etter lover og forskrifter:

Veglova av 21.06.1963 nr. 23:

• Vegmyndighet for fylkesveier
• Gi uttalelse til opptak av fylkesveg, kommunal veg eller privat veg som riksveg jf. § 3
• Myndighet etter § 3 nr. i forskrift av 29. mars 2007 nr 363 om anlegg av offentlig veg til å fravike vegnormalene innenfor forskriftens ramme der avgjørelsen har store økonomiske konsekvenser/er av prinsipiell art.
• Myndighet til å ta opp kommunal eller privat veg som fylkesveg med mindre saken har økonomiske konsekvenser utover hovedutvalgets budsjettansvar og ligger til et annet organ jf. § 4.
• Myndighet til å gi uttalelse om nedlegging eller omgjøring av riksveg til fylkesveg eller kommunal veg, eller til å fatte vedtak om nedlegging eller omgjøring av fylkesveg til kommunal veg jf. § 7.
• Myndighet til å fatte prinsippvedtak om bompengeprosjekt og fastsette bompengetakster jf. § 27 3 ledd.
• Myndighet til å vedta eiendomsinngrep/ekspropriasjon når det trengs til bygging, utbedring, vedlikehold og drift av fylkesveg etter veglova § 50, jf. § 49.
• Myndighet til å gjøre vedtak om at eiendomsinngrep skal settes i verk straks, før vederlag er fastsatt, og uten at reglene i skjønnslova § 55 skal gjelde etter veglova § 51.

Forskrift om anlegg av offentlig veg av 29.03.2007 nr. 363:

• Myndighet til å fravike vegnormalene innenfor forskriftens ramme der avgjørelsen har store økonomiske konsekvenser/er av prinsipiell art. jf. § 3 nr. 4.

Yrkestransportlova av 21.06.2002 nr. 45:

• Myndighet til å tildele eneretter etter § 9a.
• Å gi godtgjørelse til rutetransport innen fylket, og fastsette kontraktsform og retningslinjer som skal gjelde for tildeling av godtgjøring til ruteselskapene etter yrkestransportlova § 22 nr. 5
• Myndighet til å vedta at godtgjøring til rutetransport skal gå til et selskap som administrerer rutesambandet
• Myndighet til å fastsette transportvilkår og godkjenne ruteplan, takster og tilskudd i de tilfellene der fylkeskommunen gir tilskudd til lokal jernbane innen fylket etter § 7, 2. ledd i jernbanelova av 11.06.1993 nr 100. Unntatt er tilskudd som følge av behov for skoleskyss, jf. Opplæringslova §7-2.

2.4.3 Hovedutvalg for inkludering, idrett og kultur

Hovedutvalg for inkludering, idrett og kultur har ansvar for følgende:

Generelt

• Kultur
• Museum
• Idrett
• Spillemidler
• Folkehelse
• Friluftsliv
• Frivillighet
• Bibliotekutvikling
• Trygge lokalsamfunn
• Kulturminner

Ansvar etter lover og forskrifter

• Myndighet til å gi uttalelse i saker om endelig fredning etter § 22 i kulturminnelova av 19.02,1978 nr. 50, jf Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven av 15.02.2019 nr.-127
• Myndighet til å sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevant virkemiddel og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt etter § 4 i kulturlova av 29.06.2007 nr. 89
• Myndighet til å fremme profesjonalitet, kvalitet og deltakelse i kulturtilbudet og til å sørge for at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og om andre virkemiddel og tiltak etter kulturlova § 5 b og c
• Myndighet og ansvar til å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt etter § 20 i folkehelseloven av 24.06.2011 nr. 29
• Myndighet til å opptre, klage og i tilfelle reise søksmål for å ivareta allmennhetens interesse i alle saker av interesse for friluftslivet, og i saker om innskrenking av ferdselsretten etter §§ 22 og 24 i lov om friluftslivet av 28.06.1957 nr. 16
• Myndighet til å ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, samt til eventuelt å inngå avtaler om felles bibliotekdrift med en eller flere kommuner etter § 6 i lov om folkebibliotek av 20.12.1985 nr. 108

2.4.4 Hovedutvalg for næring, klima og miljø

Hovedutvalg for næring, klima og miljø har ansvar for følgende:

Generelt

• Klimastrategier og planer
• Klima og miljø
• Regional utvikling innen forskning og innovasjon
• Næringsutvikling
• Konsesjonssaker for mini- og mikroverk
• Turisme
• Energi/kraftutbygging, energi og kraftproduksjon
• Marine ressurser (akvakulturtillatelser og havressurser)
• Vannregionmyndighet, natur og viltforvaltning
• Frisk Oslofjord og kraftak for kysttorsken (Ren Oslofjord)
• Friluftsloven, arealsaker som berøres av loven
• Vedtak på tilskuddsordninger
• Myndighet til å gi konsesjon for kraftutbygginger under 1 MW etter delegering fra Olje- og Energidepartementet i brev av 07.12.2009, med de avgrensninger departementet har satt

Ansvar etter lover og forskrifter

• Myndighet til å gi uttalelse i saker om vassdragsregulering, her medregnet konsesjonssøknader, etter § 12 i vassdragsreguleringsloven av 14.12.1917 nr. 17
• myndighet til å gjøre vedtak i saker der fylkeskommunen har avgjørelsesmyndighet etter forskrifter til havressursloven av 06.06.2008 nr 37
• Myndighet til å gjøre vedtak om undervisningskvoter i samsvar med havressursloven § 13
• Vannregionmyndighet etter § 20 i forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15.12.2006 nr. 1446
• Myndighet til å gi uttalelse til forslag til verneforskrift etter naturmangfoldloven innstilling fra Hovedutvalg for næring, klima og miljø
• Myndighet til å tildele løyve til undersøkelse eller utvinning av skjellsand, sand og grus etter § 10-2 i området nevnt i § 10-1 i havbunnsmineralloven av 22 04.2019 nr. 7
• Myndighet til å gi løyve til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret etter § 3-1 i laksetildelingsforskriften av 07.11.2022 nr. 1929
• Myndighet til å gi løyve til tildeling og lokalisering av akvakultur for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret etter § 4 i forskrift av 22.11.2004 nr. 1799
• Myndighet til å gi løyve til etablering og drift av akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder etter § 16 i forskrift av 22.06.2009 nr. 961. Det samme gjelder myndighet etter § 17 til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i forskriften
• Myndighet til å gi løyve til fangstbasert akvakultur etter § 4 i forskrift av 15.12.2014 nr. 1831
• Myndighet til å gjøre vedtak om utvidelse av løyvet til matfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann etter § 8 i forskrift av 17.06.2015 nr. 817
• Myndighet til å gjøre vedtak i saker der fylkeskommunen har avgjørelsesmyndighet etter forskrifter til havressursloven av 06.06.2008 nr. 37
• Myndighet til å gjøre vedtak om undervisningskvoter i samsvar med § 13 i havressursloven
• Myndighet etter § 8 a jf. forskrift av 29.10.2009 nr. 1317 til å fatte vedtak om forvaltning av sel på Norges kyst etter §§ 5,6,7,8,9 og 12 i forskrift av 06.05.1996 nr. 414
• Myndighet til å gi løyve til jakt på sel innenfor en totalkvote etter § 6 i forskrift av 22.12.2009
• Myndighet til å gi uttalelse til Direktoratet for mineralforvaltning når det gjelder prøveuttak etter § 12 i mineralloven av 19.06.2009 nr. 101
• Myndighet til å gi tillatelse til undersøkelse og utnytting av skjellsand, sand og grus etter § 2 i lov om undersjøiske naturforekomster av 21.06.1963 nr. 12
• Myndighet til å uttale seg i saker der det skal gjøres vedtak om vern eller fredning etter § 41 i naturmangfoldloven av 19.06.2009 nr. 100 og til å uttale seg om forslag til verneforskrift etter § 43
• Myndighet til å godkjenne regler for felles viltområder som omfatter eiendommer som ligger i flere kommuner etter §§ 37 og 38 i lov om viltet av 29.05.1981 nr. 38
• Myndighet til å pålegge kommuner å inngå i et samarbeid om felles mål for hjortebestandene for å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå etter § 4, 2. ledd i forskrift om forvaltning av hjortevilt av 08.02.2016 nr. 12
• Myndighet til å overlate administrasjonen av fisket til en annen organisasjon med fremme av fiske som formål eller delmål etter § 23 i lakse -og innlandsfiskelove av 15.05.1992 nr. 47
• Myndighet til å gi løyve til å etablere eller drive anlegg, dam eller innhegning for klekking, produksjon eller oppbevaring av innenlandsfisk som fylkes kommunen har ansvaret for etter § 1, 2. ledd i forskrift av 30.12.1992 nr. 1232
• Myndighet til å klage på enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven, dersom vedtaket direkte berører fylkeskommunens saksområde etter § 1-9, tredje ledd i plan og bygningsloven av 27.06 2008 nr 71
• Kommuneplanens arealdel på offentlig ettersyn og saker med stor regionalpolitisk betydning
• Myndighet til å fremme innsigelse til arealdelen i kommuneplan og reguleringsplan etter plan og bygningsloven § 5-4
• Myndighet til å gi høringsuttalelse til statlige planretningslinjer etter plan- og bygningsloven § 6-2
• Myndighet til å gi høringsuttalelse til statlige planbestemmelser etter plan- og bygningsloven § 6-3

3. Fylkesordførers myndighet og oppgaver

Fylkesordfører er i medhold av kommuneloven § 6-1 annet ledd rettslig representant for fylkeskommunen og underskriver på fylkeskommunens vegne.

Fylkesordfører har myndighet til å:

• Ta ut søksmål og forliksklage samt erklære anke eller kjæremål, samt andre prosesshandlinger og å inngå forlik og forlenge søksmålsfrister mv i saker, som ikke bør behandles politisk på grunn av prinsipiell, økonomisk eller politisk betydning. Dette gjelder saker fylkeskommunenes krav er større enn 1,0 mill.kr, men begrenset oppad til 2,0 mill. kr
• Underskrive på fylkeskommunens vegne hvis ikke myndigheten er tildelt andre.
• Anmelde straffbare handlinger og begjære påtale av straffbare handlinger der fylkeskommunen er fornærmede, skadelidt eller berørt på annen måte

Fylkesordføreren er med hjemmel i kommuneloven § 6-1, fjerde ledd delegert myndighet til å:

• treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning
• treffe vedtak i hastesaker etter kommuneloven § 11-8 første ledd når det er nødvendig å treffe et vedtak så raskt at det ikke er tid til å innkalle det organet som skulle ha avgjort saken
• opprette utvalg som skal forberede saker som ikke har prinsipiell betydning

Fylkesordføreren skal etter kommuneloven rapportere til fylkestinget om hvordan den delegerte myndigheten er benyttet.

4. Andre fylkeskommunale organ

4.1 Arbeidsutvalg

Hjemmel: kommuneloven § 5-7

Arbeidsutvalget behandler og innstiller til fylkestinget i saker som gjelder politisk organisering herunder styreform, egen saksbehandling, delegerings- og godtgjørelsesreglement, folkevalgtes etiske reglement og andre saker som naturlig hører til organet. I tillegg behandler og innstiller arbeidsutvalget i saker som gjelder oppnevning og valg til fristilte enheter, styrer, råd og nemnder, søknad om fritak og permisjon fra verv og andre saker som naturlig hører til i organet. Fylkesvaraordfører leder arbeidsutvalget og har avgjørelsesmyndighet ved tvil.

Fylkesordfører og fylkesdirektøren har møte- og talerett i arbeidsutvalgets møter, men ikke stemmerett.

4.2 Partssammensatt utvalg

Hjemmel: kommuneloven § 5-11

Partssammensatt utvalg er fylkeskommunens hovedutvalg i saker som gjelder forholdet mellom fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte, herunder ansattes arbeidsvilkår. Partssammensatt utvalg er også fylkeskommunens likestillingsutvalg.

Partssammensatt utvalg skal arbeide for at fylkeskommunen har en attraktiv og fremtidsrettet arbeidsgiver- og organisasjonspolitikk som til enhver tid gir grunnlag for et godt og effektivt tjenestetilbud til publikum og brukere av fylkeskommunen.

Partssammensatt utvalg har uttalerett innen utvalgets ansvarsområder:

• Overordnede retningslinjer og reglementer som angår de ansatte
• Forhandlingsprotokoller fra sentrale forhandlinger der disse sendes til uravstemming.

Partssammensatt utvalg uttaler seg i saker innenfor sitt område i saker hvor avgjørelsesmyndighet tilligger Fylkesutvalget eller Fylkestinget.

De ansattes representanter kan ikke delta ved partssammensatt utvalgs behandling av forhandlingsprotokoller, samt saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjonen eller oppsigelse av tariffavtaler.

4.3 Særskilt klagenemnd

Hjemmel: kommuneloven § 5-1 bokstav k, jf. forvaltningsloven § 28 annet ledd

Til behandling av klager på enkeltvedtak etter forvaltningsloven og andre særlover skal det være en særskilt klagenemnd jfr. forvaltningsloven § 28 annet ledd.

Klagenemnda behandler alle slike klagesaker med mindre annet klageorgan uttrykkelig er vedtatt eller følger av lov. Delegert myndighet til å fatte vedtak omfatter også myndighet til å behandle en forvaltningsklage som underinstans.

Særskilt klagenemd har kompetanse til å behandle klage på enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven kap. VI §§ 28-36 om behandling av klage og ellers hva som følger av aktuell særlovgivning.

Vedtak i Særskilt klagenemnd er endelig og kan ikke påklages videre.

Særskilt klagenemnds vedtak begrunnes etter regler i forvaltningsloven og eventuelle bestemmelser i særlovgivningen.

4.4 Fylkesvalgstyret

Hjemmel: kommuneloven §5-1 bokstav k, jf. valgloven § 4-1, jf. forskrift om valg til Sametinget §17 første ledd.

Fylkesvalgstyret sine oppgaver fremgår av Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer(valgloven) med forskrifter.

4.5 Yrkesopplæringsnemnda 

Hjemmel: kommuneloven § 5-1 bokstav k jf. opplæringslova § 12-3.

Representanter fra NAV, opplæringskontoret i Vestfold eller andre sakkyndige kan inviteres inn til møter i nemnda for innlegg eller å gi uttalelse i enkeltsaker. Disse representantene deltar dog ikke i organets ordveksling på samme måte som organets medlemmer, og de har ikke forslagsrett.

Yrkesopplæringsnemnda velger selv leder og nestleder. Som leder velges representant for NHO og LO med to-års rullerende intervall.

Funksjonstiden for yrkesopplæringsnemnda følger valgperioden. Representanter for lærling - eller lærekandidater eller praksisbrevkandidater oppnevnes for to år om gangen.

Yrkesopplæringsnemnda skal fremme behov hos og synspunkt fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen. Yrkesopplæringsnemnda skal i form av vedtak uttale seg i saker som fylkeskommunen etter opplæringsloven § 4-8 er pliktig til å framlegge for nemnda. Dette gjelder bla. saker om godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning, og om fylkeskommunens kvalitetssystem for fag- og yrkesopplæringa.

Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for å heve kvaliteten av hele fag- og yrkesopplæringa. Yrkesopplæringsnemnda skal særlig:

• fremme forslag til organisering, arbeidsmåter og strategier for å utvikle kvaliteten av fag- og yrkesopplæringa
• vurdere og uttale seg om rutinene i fylkeskommunen for å sikre kvaliteten av fag- og yrkesopplæringa
• vurdere hvordan partene i arbeidslivet skal bidra til kvalitetsutvikling og -sikring i  fag- og yrkesopplæringa
• vurdere hvordan samarbeidet mellom skoler og lærebedrifter kan bedres
• vurdere hvordan kompetanseutvikling kan sikres.  

Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mulig dimensjonering av den videregående opplæringen, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i sammenheng med den årlige fastsettelsen av tilbud.

Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for at rådgivingen om fag- og yrkesopplæring blir best mulig, og foreslå tiltak der nemnda finner det nødvendig.

Yrkesopplæringsnemnda skal gi råd om hvordan utvikling av fag- og yrkesopplæringa og samarbeidet mellom skoler og bedrifter kan medvirke til regional utvikling, bla. utvikling av nye virksomheter og arbeidsplasser.

Yrkesopplæringsnemnda kan gi fylkeskommunen fullmakt til å gjøre den faglige vurderinga av bedrifter eller til å utføre andre oppgaver som etter lov eller forskrift er lagde til yrkesopplæringsnemnda.

Yrkesopplæringsnemnda kan gi arbeidsutvalget eller fylkesdirektøren fullmakt til å gjøre vedtak i saker som er tillagt nemnda i lov, forskrift eller i gjeldende reglement. Følgende saker kan ikke delegeres:

• Planer og retningslinjer for nemndas virksomhet i budsjettåret og retningslinjer for arbeidet i sekretariatet  

Yrkesopplæringsnemnda tilstreber å ha årlige felles samlinger/politisk verksted mellom yrkesopplæringsnemnd og hovedutvalg.

4.6 Trafikksikkerhetsutvalget

Hjemmel: Kommuneloven § 5-7

Trafikksikkerhetsutvalget skal ivareta ansvar for å samordne å tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket etter vegtrafikkloven § 40 a.

Fylkets trafikksikkerhetsutvalg» (FTU) skal ha 3 folkevalgte medlemmer fra hovedutvalg samferdsel. I tillegg skal FTU ha representanter fra egen administrasjon samt eksterne konsultative medlemmer fra regionalt politi, utrykningspolitiet, Statens Vegvesen, Trygg Trafikk og Norges Trafikkskoleforbund

Trafikksikkerhetsutvalget har vedtaksmyndighet innenfor sitt område, herunder ifølge retningslinjer for trafikksikkerhetsordningen og trafikksikkerhetsprisen.

Trafikksikkerhetsutvalget skal hvert år utarbeide en årsmelding som skal legges frem for fylkestinget.

5. Delegering til fylkesdirektør

Hjemmel: kommuneloven §13-1

5.1 Fylkesdirektørens ansvar for den samlede fylkeskommunale administrasjon

Fylkesdirektøren er i medhold av kommuneloven § 13-1 annet ledd tillagt ansvaret for å lede den samlede fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg fylkestinget gir.

Fylkesdirektøren har etter kommuneloven det løpende personalansvaret for den enkelte og har den myndighet som etter lovverket er lagt til arbeidsgiver, - inkludert ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.

Fylkesdirektøren har ansvaret for å iverksette vedtatt budsjett og myndighet til å gjøre investeringer, låneopptak, tildelinger av tilskudd, og andre økonomiske disponeringer som følger av vedtatte statlige retningslinjer og vedtatt Økonomireglementet for Vestfold fylkeskommune.  

Etter kommunelovens oppbygning vil fylkesdirektøren ha en operativ rolle og sørge for administrativ effektivitet, likebehandling og rettssikkerhet. Fylkesdirektøren skal behandle saker av faglig og forvaltningsmessig art. Folkevalgtes fremste oppgave er å gjennom vedtak i folkevalgte organer å prioritere og beslutte mål, strategier og enkeltvedtak.

Fylkesdirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.

5.2 Hovedprinsipper om fylkesdirektørens myndighet

Fylkesdirektøren har myndighet til å behandle og treffe vedtak i saker som er av faglig og forvaltningsmessig art. Dette gjelder med mindre myndigheten er lagt til et fylkeskommunalt organ, eller saken bør behandles politisk på grunn av prinsipiell, økonomisk eller politisk betydning.

Fylkesdirektøren har myndighet og plikt til uten ugrunnet opphold å iverksette vedtak som treffes av folkevalgte organer.

Fylkesdirektøren har myndighet til å inngå og heve avtaler/kontrakter på vegne av fylkeskommunen, med mindre myndigheten er lagt til et fylkeskommunalt organ, eller saken bør behandles politisk på grunn av prinsipiell, økonomisk eller politisk betydning. Fylkesdirektøren har delegert myndighet til å underskrive avtaler i de tilfellene fylkesdirektøren også har myndighet til å inngå avtalen. Når det gjelder omfanget av avtalekompetansen vises det til Økonomireglementet.

Fylkesdirektøren har myndighet til å avgi høringsuttalelser i saker der prinsippene er trukket opp av folkevalgte organer på forhånd, i saker av administrativ karakter, samt avgjøre at fylkeskommunen avstår fra å uttale seg i saker som er perifer eller av liten betydning for fylkeskommunens virksomhet og interesser. Ved tvil gjelder bestemmelsen i pkt. 1.10. Fylkesdirektøren kan i hastetilfelle, dvs. i de tilfellene uttalefrist utløper før neste utvalgsmøte, gi uttalelse til lovutkast, planer m.v. Det skal da tas forbehold om politisk behandling. Uttalelsen skal legges frem for det aktuelle politiske organet i førstkommende møte.

5.3 Fagområder

Fylkesdirektøren har myndighet innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder som følger av lov eller annet rettsgrunnlag, med mindre myndigheten er lagt til fylkesting, fylkesutvalg, hovedutvalg eller andre fylkeskommunale organer. Se nærmere om fordeling av særskilt myndighet i punkt 5.4 og etter særlovgivning i punkt 5.5.

5.4 Fordeling av særskilt myndighet

Eiendomsforvaltning

Fylkesdirektøren er delegert følgende myndighet:

• Forvalte all bebygd og ubebygd fast eiendom som tilhører fylkeskommunen, herunder stå for drift, vedlikehold, utskifting, representere fylkeskommunen som eier i forhold til offentlige myndigheter, private, naboer mv., når det ikke er vesentlige kryssende interesser mellom fylkeskommunen som eier og som offentlig planmyndighet.
• Håndheve rettigheter etter jordskiftelova og matrikkellova, signere skjøte og målebrev, inngå og signere avtaler om kjøp, leie/feste/lån, utleie/bortfeste/utlån, forsikring, energi mv., 
• Ta avgjørelse om kjøp og salg av eiendom/tomter som ikke er av prinsipiell karakter, herunder makeskifte, tiltreding ol., og signering av slike avtaler. Myndigheten er begrenset oppad til eiendommer/tomter som er verdsatt til, eller har antatt markedsverdi på, 1,0 mill. kr eller lavere, jf. Økonomireglementet. For erverv og avhending av fast eiendom samt makeskifte, til veiformål innenfor rammen av bevilgede midler, gjelder ikke beløpsbegrensningen.
• Ivareta fylkeskommunen sine interesser i alle tvistespørsmål mot fylkeskommunen som omhandler eiendom som berører fylkeskommunen, der myndigheten ikke ligger til andre. 
• Benytte de rettsmidler som etter omstendighetene er i fylkeskommunens interesse i eiendomssaker, m.a. inngå forlik.

Særlig om erverv og avhending av fast eiendom og rettigheter til fast eiendom til veiformål

Fylkesdirektøren er delegert følgende myndighet:

• Inngå avtaler om kjøp og salg av fast eiendom og rettigheter til fast eiendom, samt makeskifte, uten beløpsbegrensning innenfor rammen av bevilgede midler til gjennomføring av et veiprosjekt.
• Forvaltning av fast eiendom og rettigheter.  
• Inngå avtale om tiltredelse og skjønn o.l., og signering av slike avtaler.
• Signere på skjøter og andre dokumenter som skal tinglyses.  
• Representere Vestfold fylkeskommune ved oppmålingsforretninger.

Særlig om Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) av 21.06.2013 nr. 100

Fylkesdirektøren er delegert myndighet til:

• Kreve sak for jordskifteretten

• Forberedelse av jordskiftesak og engasjere juridisk bistand
• Vedta avtaler om skjønn etter § 6-26
• Representere fylkeskommunen og inngå avtale
• Representere fylkeskommunen som partsrepresentant ved domstolene og inngå rettsforlik
• Anke og benytte andre rettsmidler, så fremt dette ikke innebærer prinsipielle beslutninger.  

Særlig om Tvistelova av 17.06.2005 nr. 90

Fylkesdirektøren er delegert myndighet til:

• etter avtale med fylkesordfører, ta ut søksmål og forliksklage, samt håndtere disse sakene ved å erklære anke eller kjæremål samt foreta andre prosesshandlinger og inngå forlik og forlenge søksmålsfrister mv i saker som ikke bør behandles politisk på grunn av prinsipiell betydning og hvor fylkeskommunenes krav ikke er større enn 1,0 mill.kr.  
• etter avtale med fylkesordfører, håndtere saker som er brakt inn for domstolene ved søksmål, forliksklage eller begjæring om midlertidig forføyning mot fylkeskommunen, herunder foreta prosesshandlinger og benytte rettsmidler som anke/kjæremål, inngå forlik og forlenge søksmålsfrister. Dette i den grad tidligere vedtak i fylkesutvalget eller fylkestinget gjør det klart hva som er fylkeskommunen sitt realitetsstandpunkt eller saken ikke bør behandles politisk på grunn av prinsipiell betydning. Saker som gjelder tvist i kontraktsforhold i veiprosjekter, kan innenfor budsjetterte rammer håndteres av fylkesdirektør, med mindre saken reiser særlige prinsipielle spørsmål.  
• møte i forliksrådet og andre tvisteløsningsorganer og inngå avtale. 
• å møte i rettsmekling for domstolen og inngå avtale 
• å engasjere ekstern juridisk bistand

Særlig om Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker av 01.06.1917 nr. 1
Fylkesdirektøren er delegert myndighet til:

• Fremsette begjæring om skjønn, overskjønn
• Engasjere juridisk bistand
• Representere fylkeskommunen og inngå avtale
• Representere fylkeskommunen som partsrepresentant ved domstolene og inngå rettsforlik.
• Anke og benytte andre rettsmidler, så fremt dette ikke innebærer prinsipielle beslutninger.

Særlig om Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27.06.2008 nr. 1

Fylkesdirektøren er delegert myndighet til:

• Følge opp vedtak etter pbl. § 5-4 herunder mekling.

5.5 Delegering på grunnlag av særlovgivning

Fylkesdirektør er delegert myndighet etter lover og forskrifter som angitt nedenfor, med mindre myndigheten etter dette delegeringsreglement eller økonomireglement er lagt til politiske organer, eller ikke kan delegeres etter bestemmelser i lov og forskrift.

For annen særlovgivning eller nye bestemmelser vises til pkt. 5.2 «Hovedprinsipper om fylkesdirektørens myndighet», for å avgjøre om fylkesdirektør har myndighet.

1. Veglov av 21.6.1963 nr. 23
2. Forskrift om anlegg av offentlig veg av 29.03.2007 nr. 363
3. Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo(tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.) av 2014-10-12 nr. 1566.
4. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.1977 nr. 82 (motorferdselloven)
5. Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadbane m.m. (jernbanelova) av 11.6.1993 nr. 100
6. Lov av 17.06.2005 nr. 101 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)
7. Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) av 21.6.2002 nr. 45
8. Forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy (yrkestransportforskrifta) av 26.03.2003 nr. 401
9. Forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv. av 03.12.2009 nr. 1438
10. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17.7.1998 nr. 61
11. Midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 av 26.05.2020 nr. 53.
12. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolelova) av 8.6.2018 nr. 28
13. Lov private skolar med rett til statstilskott (privatskolelova) av 4.7.2003 nr. 84
14. Lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) av 19.06.2009 nr. 95
15. Lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) av 06.12.2002 nr. 72
16. Lov om taubaner og løypestrenger av 14.6.1912 nr. 1 – og ny taubaneforskrift som trer i kraft 01.07.2023
17. Lov om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallrettighetsloven) av 14.12.1917 nr. 16
18. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruka av energi m.m (Energiloven) av 29.06.1990
19. Lov om Integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) 06.11.20
20. Lov om vassdragsregulering av 14.12.1917 nr. 17
21. Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr av 24.05.1929 nr. 4 med forskrifter
22. Lov om vassdragsreguleringar (vassressurslova) av 24.11.2000 nr. 82
23. Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15.12.2006 nr. 1446 § 20
24. Lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven) av 22.03.2019 nr. 7
25. Lov om akvakultur (akvakulturlova) av 17.6.2005 nr. 79
26. Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) av 15.6.2001 nr. 70
27. Lov om Innovasjon Norge av 19.12.2003 nr. 130
28. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27.6.2008 nr. 71.
29. Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) av 04.07.2003 nr. 83 med forskrifter
30. Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) av 15.05.2008 nr. 35
31. Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) av 06.06.2008 nr. 37
32. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19.06.2009 nr. 100
33. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) av 19.06.2009 nr. 101
34. Lov om kulturminne av 9.6.1978 nr. 50 jf Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven av 15.2.2019 nr. 127
35. Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) av 29.06.2007 nr. 89
36. Lov om folkebibliotek av 20.12.1985 nr. 108
37. Lov om folkehelsearbeid av 24.06.2011 nr. 29 (Folkehelseloven).
38. Lov om friluftslivet av 28.6.1957 nr. 16
39. Lov om undersjøiske naturforekomster av 21.6.1963 nr. 12
40. Lov om naturmangfold av 19.6. 2009 nr. 100
41. Lov om vern mot forureiningar og om avfall (Forureiningslova) av 13.3.1982 nr. 6
42. Lov om viltet av 29.5.1981 nr. 38
43. Forskrift 21. januar 2022 nr. 128 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2022 til og med 31. mars 2028
44. Forskrift 8. januar 2016 nr. 12 om forvaltning av hjortevilt.
45. Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfisklova) av 15.5.1992 nr. 47
46. Lov om tannhelsetjenesten av 3.6.1983 nr. 54
47. Straffeprosessloven av 22.05.1981 nr. 25
48. Tvistelova av 17.06.2005 nr. 90
49. Lov om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven) 20.06.2014 nr. 49
50. Tvangsfullføringslova av 26.06.1992 nr. 8
51. Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) av 17.06.2016 nr. 73
52. Konkurslova av 08.06.1984 nr. 58
53. Lov om rettshøve mellom grannar av 16.06.1961 nr. 15 og lov om grannegjerde av 05.05.1961.
54. Dekning av sakskostnader – forvaltningsloven § 36
55. Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker av 01.06.1917 nr. 1
56. Lov om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) av 23.10.1959 nr. 3
57. Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) av 21.06.2013 nr. 100