Skader og ulykker har sterk negativ innvirkning på folkehelsa og kan føre med seg lidelse, redusert livskvalitet og store samfunnsøkonomiske kostnader. Muligheter for å forebygge skader og ulykker er gode hvis det legges til rette for det, og effekten av tiltak kommer raskt.
Menn er mer utsatt for skader enn kvinner
I Folkehelseundersøkelsen – Helse og trivsel i Vestfold og Telemark 2021 svarer 16 % at de har blitt utsatt for skade i løpet av de siste 12 månedene. Menn er mer utsatt for skade enn kvinner, men andelen synker med alderen (fig. 1). Nesten én av fire (23 %) menn mellom 18 og 29 år var utsatt for skade i løpet av de siste 12 månedene. Deretter følger menn mellom 30 og 39 år (21 %) og menn mellom 40 og 49 år (19 %).
Figur 1. Andel menn og kvinner i Vestfold som svarer at de har vært utsatt for skade i løpet av siste 12 måneder. 2021. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021.
7 av 10 hoftebrudd skjer blant kvinner
Fallskader er rangert som den sjette viktigste faktoren til helsetap i landet, og fall er den vanligste årsaken til hoftebrudd hos eldre. Hoftebrudd er spesielt alvorlig for eldre, fordi det ofte betyr redusert funksjonsevne, behov for hjelp og redusert livskvalitet.
70 % av alle hoftebrudd skjer blant kvinner, og risikoen for brudd øker kraftig etter fylte 70 år. Mange av bruddene skyldes redusert beinmasse (osteoporose) kombinert med fall. I 2021 var det 26,4 dødsfall per 100 000 innbygger i Vestfold og Telemark som skyldtes fallulykker. Kilde: FHI/Dødsårsaksregisteret
Figur 2 viser det gjennomsnittlige antallet hoftebrudd per år, per 10 000 innbygger, i kommunene i Vestfold mellom 2015 og 2017.
Figur 2. Gjennomsnittlig antall hoftebrudd i året, per 10 000 innbygger (standardisert) mellom 0 – 74 år, i perioden 2015 – 2017. Kilde: FHI/Kommunehelsa
Rundt 9000 hoftebrudd i landet per år koster samfunnet mye. Beregninger viser at et hoftebrudd koster stat og kommune en halv million kroner det første året, og om lag en dobling de to påfølgende årene. Fall kan i stor grad forebygges gjennom en rekke tiltak, som aktivitet og fallforebyggende trening, ernæringstiltak, gjennomgang av legemidler, redusert bruk av alkohol og tryggingstiltak i bolig og utemiljø.
Drukningsulykker er knyttet til fall fra brygge eller land og bading
Antall druknede i Vestfold har falt fra 2018 (6 druknede) til 2022 (3 druknede), en trend man også har sett på landsbasis siden 90-tallet. Kilde: Redningsselskapet De siste fem årene har det druknet totalt 18 personer i Vestfold. De vanligste årsakene er fall fra land og brygge (8 drukninger), samt bading (8). 8 av 10 druknede er menn, og antallet drukninger øker med alderen. Mellom 2018 og 2022 var 56 % av de druknede i Vestfold personer over 61 år, mens 22 % var mellom 41 og 60 år. Kun en person var under 15 år. At drukningsulykker er vanligere i de eldste aldersgruppene kan for eksempel ha sammenheng med avtakende svømmeferdigheter, høyere alkoholforbruk og dyrere båter som innbyr til høyere fart. Blant de som er født før 1980 er det heller ikke krav til båtførerbeviset.
Mange av dem som drukner er påvirket av alkohol. Fokus på sjøsikkerhet, bruk av redningsvest, regulering av hastighet, promillegrense til sjøs, samt holdningsskapende arbeid er vesentlig for å få ned antall ulykker knyttet til vann og båtliv.
Svømmeferdighetene har falt, og er lavest blant elever med innvandringsbakgrunn
Å kunne svømme er avgjørende for å forebygge drukningsulykker, særlig under bading. Fra skoleåret 2017/2018 ble det obligatorisk å gjennomføre en ferdighetsprøve i svømming for elever på 1. – 4. klassetrinn. Ifølge rapporten Undersøkelse om svømmedyktighet blant elever i 5. klasse kunne 41 % av landets 5.-klassinger svømme 200 meter eller lengre sammenhengende uten flytehjelpemidler i 2021. Kilde: Undersøkelse om svømmedyktighet blant elever i 5. klasse. Dette er en lavere andel enn i 2009 (49 %) og 2013 (53 %), noe som kan skyldes flere faktorer. Først og fremst kan nedgangen i svømmeferdighet blant 5.-klassinger skyldes nedstenginger av svømmeundervisning under COVID-19-pandemien. Det var tidligere også vanlig å starte svømmetreningen i en lavere alder (fra 3. klasse). Lavere svømmeferdigheter kan også knyttes til sammensetning av elevmassen, da en betydelig større andel elever i dag har foresatte fra Asia/Afrika og andre land utenfor Europa. Elever med innvandrerbakgrunn (ikke-europeiske land) er dårligere til å svømme og er mer avhengig av å få slik undervisning i skolen eller ved å gå på svømmekurs.
Figur 3. Andel svømmedyktige 5. klassinger. Kilde: Redningsselskapet/Norges svømmeforbund
Redningsselskapets rapport viser også at 31 % av barn kan svømme før 1. klasse. Ikke overraskende har barn som lærer å svømme tidlig (før de begynner på skolen eller i 1. klasse) høyere svømmeferdigheter når de kommer til 5. klasse. Jenter lærer å svømme tidligere enn gutter. 70 % av elevene oppgir at foreldrene lærte dem å svømme, og 51 % lærte å svømme på ferie.
Svømmeferdigheter og risikoforståelse
I en undersøkelse av nordmenns svømmeferdigheter og risikovurderinger i forbindelse med vann/sjø, svarer nesten alle over 18 år at de kan svømme, men ferdigheten avtar med alder, og spesielt etter fylte 60 år. Kilde: Nordmenns svømmeferdigheter og risikovurderinger i forbindelse med vann/sjø. Å stupe eller hoppe uten å sjekke dybden først er det flest forbinder med høyest risiko, etterfulgt av det å henholdsvis kjøre båt eller svømme etter å ha drukket alkohol. Ferdigheter i livredning varierer stort, og en betydelig andel kjenner ikke til hva som kjennetegner en person som er i ferd med å drukne eller hva man må gjøre for å redde vedkommende. Her er det et betydelig informasjonsbehov.
Antall døde og hardt skadde i trafikken er uendret siste 15 år
I Norge har antallet hardt skadde og drepte i trafikken falt kraftig fra 90-tallet og fram til i dag (fig. 4). Vestfold så samme nedgang fram til 2010, men siden da har tallet stabilisert seg, og de siste 15 årene har i snitt 34 personer hvert år blitt hardt skadd eller drept på veiene i fylket vårt (fig. 4).
Figur 4. Antall hardt skadde eller drepte i trafikken i Vestfold og i hele landet. 1999 – 2022. Kilde: SSB, tabell 12044.
Antall skadde i trafikken (inkl. lettere skadde) i Vestfold har derimot falt betydelig siden midten av 2000-tallet (fig. 5). Dette skyldes blant annet de mange trafikksikkerhetstiltakene som er gjennomført på hovedvegnettet, og utviklingen av sikrere kjøretøy. Likevel, og av usikre årsaker, økte antallet skadde fra 2020 til 2021 (fig. 5).
Figur 5. Antall skadde i alt i trafikken i Vestfold. 1999 – 2022. Kilde: SSB, tabell 12044.
Høy fart, manglende bruk av bilbelte, kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende erfaring, uoppmerksomhet og førerdyktighet er de viktigste medvirkende årsakene til trafikkulykker. Menn er sterkt overrepresentert i all trafikkrelatert ulykkes- og skadestatistikk, og i landet som helhet er 8 av 10 sjåfører som blir drept i trafikken menn. Kilde: SSB, tabell 06752. Årsaken til dette er uklar, men kan henge sammen med risikovillighet, trafikkadferd og trafikkforståelse. Det er flest drepte og hardt skadde i aldersgruppen 45 – 64 år (fig. 6). Tar vi hensyn til at antall bilister i hver aldersgruppe varierer, er likevel sannsynligheten for å dø eller bli hardt skadet i en trafikkulykke størst blant de mellom 16 og 24 år. Kilde: SSB, tabell 09011.
Figur 6. Antall trafikkdrepte fordelt etter alder. Norge, 2016 – 2022. Kilde: SSB, tabell 09011.
I Ungdata-undersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021 Kilde: Ung i Vestfold og Telemark 2021 svarer 18 % at de har vært veldig redd pga. farlig kjøring det siste året. En større andel jenter enn gutter svarer dette, og andelen øker med alderen (fra 8. trinn til Vg3). 3 % av elevene på ungdomsskolen og 8 % av elevene på videregående skole svarer at de i løpet av det siste året har vært passasjer i en bil hvor føreren har vært ruspåvirket. Tatt i betraktning at 22 000 ungdommer har svart på undersøkelsen, innebærer dette et betydelig antall ruspåvirkede bilreiser.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården