Vestfold og Akershus fylkeskommuner har fått utført en helt fersk kartlegging, som viser hvordan grå arealer og tak kan brukes til solkraftproduksjon. Begge fylkene er på vei inn i en situasjon med kraftunderskudd hvis ingenting gjøres de neste årene. Samtidig er det stort press på arealene i fylkene. Kartleggingen viser at grå arealer og tak kan være en del av løsningen.
– Det er spennende at fylkeskommunen har gjort denne kartleggingen. Vi er her med på å vise at det finnes muligheter for å bedre kraftbalansen i fylket. Samtidig kan kartene være til hjelp i den kommunale planleggingen, sier Silje Vaadal, fylkesdirektør for samfunnsutvikling.
Kartleggingen går inn som en del av kunnskapsgrunnlaget for ny regional klima- og energiplan og regional plan for areal- og kraftkrevende virksomhet.
– Et veldig godt utgangspunkt
Det er Hafslund Rådgivning som har kartlagt og analysert egnede grå arealer og tak. De leverer nå kart til fylkeskommunen og kommunene som viser hvor i fylket det befinner seg arealer der solkraft kan være lønnsomt. Kartene er ikke en fasit som sier hvor det bør bygges solkraft, men kan være et grunnlag for videre vurderinger av solenergi i fylket.
Resultatene av kartleggingen ble lagt fram for fylkeskommunen og kommunene tirsdag 28. april, og det var stor interesse og mange deltakere. Kartleggingen viser at potensialet for solkraftproduksjon på tak alene, teoretisk sett, kunne dekket hele det varslede kraftunderskuddet for Vestfold (se faktaboks nedenfor).
– Kartleggingen er kanskje ikke svaret på alt, men den er et veldig godt utgangspunkt for å se videre på mulighetene som finnes i fylket vårt, sier Vaadal.
Kartleggingen viser et potensial
- Norge har et mål om å bygge ut minst 8 TWh solkraft innen 2030.
- I Vestfold utgjør solkraft 54 GWh (pr. feb. 2026), som er 1,5 prosent av fylkets energiforbruk.
- Vestfold er samtidig ett av tre fylker som har netto utslipp av klimagasser fra arealbruksendringer. Dette skyldes nedbygging av arealer.
- Hafslund Rådgivning har kartlagt potensialet for solkraftproduksjon på grå arealer og tak.
- Grå arealer er områder som er nedbygd, men som ikke utnyttes aktivt.
- Kartleggingen anslår at det vil være lønnsomt å bygge ut 170 GWh solstrøm på grå arealer og 2.610 GWh på tak. Dette tilsvarer over halvparten av fylkets energiforbruk i dag. Energipotensialet er også brutt ned på kommunenivå.
- Det største lønnsomme potensialet knytter seg til større tak på offentlige bygg og næringsbygg. Solkraft fra privatboliger er ikke en del av det lønnsomme potensialet.
- Totalt er det identifisert rundt 6.000 dekar med grå arealer i Vestfold.
Mest realistiske hittil
I den geografiske analysen for å finne egnede arealer er det tatt hensyn til en rekke forhold som begrenser hvor mange arealer som er tatt med. For å finne egnede takflater har man blant annet tatt hensyn til bygningstype, takets helning, himmelretning og størrelse.
De identifiserte arealene er rangert og kategorisert etter hvor godt egnet de er til solkraftproduksjon. Det er også tatt hensyn til en rekke forhold når lønnsomheten for hvert område er vurdert, for å gi hvert areal en poengsum:
- Kostnader til anskaffelse av utstyr
- Fundamentering og grunnforhold
- Kostnader til installasjon og vedlikehold
- Byggesakskostnader
- Kostnad for nettilkobling
- Brukbart areal
- Lokale solforhold
- Utvikling over tid
Når alt dette er tatt hensyn til, får hvert areal en poengsum og de rangeres. De med høyest rangering er de som er best egnet.
Arealer der utbygging gir et overskudd over solcellenes levetid, med en strømpris på 1 krone per kilowattime, vises som best egnet i kartene. Total potensiell energiproduksjon fra de mest lønnsomme arealene utgjør 2,8 TWh strøm. Dette må sees på som et mulighetsrom, og er ikke et nøyaktig svar på hvor mye man skal å bygge ut.
Takflater: Kartene som er laget, viser takene som kan være best egnet for solkraftproduksjon. På eksempelet her ser du at tak som vender mot nord eller er små er ekskludert fra solkraftpotensialet. (Skjermdump fra Hafslund Rådgivning)