Tallene for gjennomføring i videregående opplæring peker oppover. Mens 78,8 prosent av kullet som startet i 2018 fullførte, ligger kullet som startet i 2024 an til å nå en fullføringsgrad på rundt 83 prosent.
– Det gledelige vi ser, er at 82,1 prosent fullførte i skoleåret 2024/25. Dette tallet vil med stor sannsynlighet styrke seg utover høsten som følge av tiltakene som er satt inn, sier opplæringsdirektør Liv Marit Hansen.
Gjennomføring måles fem år etter oppstart for studieforberedende og seks år for yrkesfag. For kullet som startet i 2024 betyr det at resultatene kommer i 2030, og da er forventningen at 90 prosent har fullført – i tråd med målet i Fullføringsreformen.
Disse tallene fra SSB viser at utfordringene er størst innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, der flere elever faller fra underveis.
Politisk satsing gir rom for tiltak
For å løfte gjennomføringen har fylkespolitikerne bevilget 19 millioner kroner ekstra til de videregående skolene i inneværende skoleår. Midlene gjør det mulig å tilby tettere oppfølging og tilpassede kurs.
Et eksempel er et intensivkurs i matematikk, som nylig ble gjennomført over to uker for elever i fare for å stryke. Resultatet var at samtlige deltakere besto.
Les også: Vellykket sommerskole i matematikk
– Det viser at elevene er villige til å legge inn en ekstra innsats. Da skal vi stille opp med tilbud som gjør at de lykkes, sier Hansen.
Flere slike kurs vil bli satt i gang i løpet av året. I tillegg har rektorene ansvar for å iverksette lokale tiltak, tilpasset behovene ved den enkelte skole.
Nye tilbud og oppfølging underveis
Vestfold er nå inne i sitt andre år med 11. skoleår, et tilbud som gir ungdom en ekstra mulighet til å fullføre. I tillegg skal det etableres en ny opplæringsarena etter modell av Ung Invest i Buskerud.
Det satses også på opplæringstilbud for voksne. Flere får nå mulighet til å ta opp fag eller fullføre tidligere påbegynt utdanning. Over tid vil dette styrke både arbeidslivet og gjennomføringsgraden i fylket.
En viktig endring er at gjennomføringen nå måles fortløpende, ikke bare etter fem eller seks år. Dermed kan tiltak settes inn underveis, og man får raskere svar på hva som virker.
Samarbeid og kompetanseheving
For å skape varige resultater er det satt i gang langsiktig og strategisk arbeid. Samarbeidet med kommunene er styrket, spesielt i overgangen mellom grunnskole og videregående.
Gjennom satsingen Våre unge Vestfold prøves det ut ulike arbeidspakker som skal bidra til inkludering, kvalifisering og relevant opplæring for unge mellom 15 og 25 år.
Alle lærere får dessuten kompetanseheving i inkluderende praksis, med konkrete verktøy til bruk i klasserommet. Skoleledere får en egen kompetansehevingspakke som handler om hvordan man kan gjennomføre og implementere endringer når beslutninger er tatt.
– De videregående skolene i Vestfold har i for lang tid ligget lavt på gjennomføringsstatistikken. De grepene som nå gjøres skal snu dette, og sammen skal vi få flere til å gjennomføre videregående opplæring, sier Hansen.
Betydning for samfunnet
Leder av hovedutvalget for opplæring, Lasse Berntzen, peker på at dette ikke bare handler om tall og statistikk.
– Vestfold har en høyere andel ungdom utenfor videregående opplæring enn landsgjennomsnittet. For samfunnet betyr det at vi kan gå glipp av viktig arbeidskraft, og vi må gjøre det vi kan for å motvirke dette. Min viktigste oppgave som hovedutvalgsleder finne gode tiltak som får flere elever gjennom skoleløpet, og jeg er glad for at de tiltak vi har igangsatt gir resultater, sier Berntzen.