Gjennom Kompetanseløftet – inkluderende praksis i Vestfoldskolen skal lærere, skoleledere, rådgivere og tillitsvalgte utvikle felles forståelse og verktøy for hva som skaper kvalitet og inkludering i undervisningen.
– Dette er en investering i elevenes læring og trivsel. Inkluderende praksis handler om hvordan vi møter elevene i klasserommet, og hvordan vi sammen kan bidra til at flere opplever mestring og gjennomfører skoleløpet, sier direktør for opplæring og tannhelse, Liv Marit Hansen.
Enorme endringer
Ny opplæringslov og fullføringsreformen fører til de største endringene i videregående opplæring på 30 år. For å levere på kravene til kvalitet og tilpasset opplæring må skolene endre praksis.
– Det er nødvendig at det satses på kompetanseheving av ansatte for å kunne levere på forventningene i fullføringsreformen, og dette gjelder også for ledere. Skolelederne er de som skal gjennomføre endringene på skolene, og det er viktig å være bevisst både muligheter og utfordringer i slike prosesser, sier Hansen.
Felles læring på tvers av roller
Forrige uke ble skoleledere, lærere, tillitsvalgte og rådgivere fra pedagogisk-psykologisk tjeneste samlet til felles kompetanseheving.
Temaet var inkluderende praksis og endringsledelse, med særlig vekt på hvordan skoleledere kan være drivkraft i endringsprosesser og støtte lærerne i arbeidet med å utvikle mer inkluderende læringsmiljøer.
Gjennom forelesninger, gruppearbeid og faglige refleksjoner fikk deltakerne innsikt i forskning, praktiske verktøy og eksempler fra andre skoler som har lykkes med inkluderende praksis.
Ett felles språk for kvalitet
Kompetanseløftet er et utviklingsarbeid som ser på sammenhengen mellom relasjoner, undervisningskvalitet og interaksjon, og hvordan dette påvirker elevenes sosiale og faglige læring.
Målet er å etablere et felles, forskningsbasert språk som styrker kvaliteten i opplæringen i hele fylket.
Programmet gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Stavanger, og er hovedsakelig finansiert gjennom statlige midler via Dekomp-ordningen, der fylkeskommunen også bidrar med en egenandel.–Vi står midt i en tid med store endringer i skolen. Da må vi investere i kompetanse, samarbeid og felles forståelse, slik at vi kan gi alle elever bedre forutsetninger for å lykkes, sier Hansen.
En ny felles samling er planlagt i mars neste år, som en videreføring av kompetansehevingen. Også denne gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Stavanger, og finansieres i hovedsak med eksterne midler gjennom Dekomp-ordningen.