21 år gamle Tarina Sørum er én av dem som har kjent på hvor krevende læretiden kan være. Etter å ha byttet lærebedrift, fant hun trygghet og motivasjon igjen. Nå håper hun flere lærlinger tør å si ifra når ting ikke fungerer.
– Det viktigste for meg er at jeg faktisk får være lærling og lære det jeg skal. Hos Huseby blir jeg sett, fulgt opp og får lov til å lære i mitt tempo. Jeg gruer meg ikke til å gå på jobb lenger, sier Tarina
Hun er nå lærling hos Huseby, norsk produsent av kjøkken, bad og garderobeløsninger med egen produksjon i Våle.
Krevende overgang
Læretiden markerer overgangen fra skole til arbeidsliv.
– For mange unge er denne overgangen krevende, og vi ser at det er behov for bedre støtte og tettere oppfølging underveis, sier Liv Marit Hansen, direktør for opplæring og tannhelse.
Rapporten Heving av lærekontrakt i videregående opplæring er utarbeidet på oppdrag fra direktøren, som en del av prosjektet Yrkesfagløpet. Den gir ny innsikt i hvorfor lærekontrakter blir hevet, og hva som skal til for at flere lærlinger skal fullføre og ta fagbrev.
Les hele rapporten her: Heving av lærekontrakt i videregående opplæring
Funnene viser at overgangen fra skole til bedrift er den mest sårbare fasen. Mange lærlinger beskriver møtet med arbeidslivet som brått og krevende. De går fra å være elever til å bli arbeidstakere med ansvar, tidspress og forventninger de ofte ikke føler seg godt nok forberedt på.
Slik beskriver Tarina sin første læretid:
– Jeg følte meg alene, og det ble for mye ansvar for fort tidlig. Jeg sto ofte alene med store oppgaver og fikk mageknip før jobb. Jeg kjente at jeg ikke hadde det bra, og det tok lang tid før jeg turte å si fra.
Flere som er intervjuet i rapporten forteller at de ikke fikk nok støtte i starten, og at de var usikre på hvem de kunne be om hjelp.
Rapporten viser også at heving sjelden skyldes én enkelt årsak. I stedet handler det om et samspill mellom personlige, sosiale, faglige og strukturelle forhold.
– Når unge opplever at de ikke mestrer, eller at de ikke blir tatt på alvor, risikerer vi at de mister både motivasjonen og tilhørigheten. Det har store konsekvenser, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet som trenger flere fagarbeidere, sier Anne Gry Fadum Carlsen, som har ledet undersøkelsen.
Står ofte alene etter heving
Intervjuene viser at mange lærlinger selv tok initiativ til å avslutte læretiden, men ble stående uten oppfølging etterpå. Noen måtte finne ny læreplass på egen hånd, mens andre gikk over i ufaglært arbeid.
Dette kjenner Tarina igjen. Etter at hun avsluttet læretiden ved sin første lærebedrift, opplevde hun tiden etterpå som uoversiktlig og usikker.
– Jeg fikk beskjed om å finne læreplass selv, men mange steder var fulle. Det var først da opplæringskontoret koblet meg med Huseby at jeg fikk en ny sjanse i oktober. Det betydde alt for meg.
Samtidig opplever mange lærebedrifter at de står alene når konflikter eller vanskelige situasjoner oppstår, og etterlyser tettere kontakt med fylkeskommunen og skolene.
Instruktørrollen trekkes frem som en nøkkelfaktor for trivsel og mestring. Gode instruktører som følger opp og veileder tett kan være avgjørende for om lærlingen fullfører. Samtidig viser rapporten at mange instruktører mangler tid, opplæring og tydelige rammer for oppgaven.
– Her hos Huseby har jeg flere personer som følger meg opp. De spør hvordan jeg har det, og de tar seg tid til å lære meg faget skikkelig. Det gjør en enorm forskjell, sier Tarina, som stortrives hos Huseby.
Ønsker mer helhetlig innsats
Rapporten anbefaler flere tiltak for å hindre at lærlinger avslutter læretiden for tidlig. Blant forslagene er tidligere og mer målrettet karriereveiledning i ungdomsskolen, tydelig forventningsavklaring ved oppstart i lære og bedre oppfølging fra fylkeskommunen og samarbeidsorganene.
Det pekes også på behovet for å styrke instruktørrollen og sørge for bedre tilrettelegging for lærlinger med særskilte behov.
– Dette handler ikke bare om enkeltlærlinger, men om hele systemet. Vi må sørge for at skole, bedrift og fylkeskommune drar i samme retning. Da kan vi sikre at flere unge opplever mestring og fullfører fagopplæringen, sier direktør Liv Marit Hansen.
Tarina har én oppfordring til andre lærlinger som kjenner at ting ikke fungerer:
– Ikke gi opp. Det finnes læreplasser som vil deg godt. Det er lov å bytte, og det kan være det som gjør at du faktisk kommer deg til fagbrevet.