Dersom man kun ser på totalt antall utlån fra bibliotekene, er antallet synkende. Det kan virke som om bibliotekene er i ferd med å miste sin betydning i samfunnet, men ser man nærmere på utlånsstatistikken viser det seg at dette på ingen måte er tilfellet. Utlånstallene er i virkeligheten økende, men foregår i større grad i et digitalt format. Biblioteket er ikke lengre bare et fysisk sted.
En økende andel av utlånene er nå digitale.
Bibliotekene i Vestfold og Telemark henger godt med i tiden, og tilbyr i dag digitale utgaver av bøker og lydbøker for både voksne og barn. For bibliotekene i Vestfold og Telemark lånes disse digitale utgavene ut gjennom app'en BookBites.
Alle folkebibliotekene i fylket tilbyr også digitale dagsaktuelle aviser og tidsskrifter fra hele verden gjennom tjenesten PressReader, samt norske kortfilmer og dokumentarer gjennom tjenesten FilmBib. De fleste bibliotekene tilbyr strømming av film (hjemmefra) gjennom tjenesten Filmoteket. Mange tilbyr også tilgang til domsavsigelser og juridiske tidsskrifter gjennom Lovdata Pro.
Figur 1. Andel av E-lån sett i forhold til fysiske førstegangslån på folkebibliotekene i Vestfold og Telemark fra 2018 til 2021. Kilde: Bibstat.no - statistikk fra folkebibliotekene.
E-utlån utgjør nesten 4 % av det samlede utlån i 2018 (fig. 1). I 2021 er dette tallet steget til 12 %.
Denne trenden med økende digitalt utlån gjelder spesielt for lydbøker. I 2021 var 55 % av det samlede lydbok-utlånet digitalt. I tallene inngår både utlån av lydbøker for barn og voksne. Ser vi på andelen i forhold til brukergruppe og bibliotekstørrelse, så er den størst hos voksne og hos de store bibliotekene.
E-boken står sterkt
I 2018 lånte befolkningen i Vestfold og Telemark 53 870 digitale tekstbøker («e-bøker») for voksne. I 2021 var dette tallet steget til 73 448. Figur 2 viser at e-boken står sterkt i den digitale utlånsstatistikken gjennom hele perioden. At størstedelen av utlånene er digitale tekstbøker for voksne behøver imidlertid ikke skyldes at det er det lånerne vil ha. Utlånsstatistikken er også formet etter hva som finnes tilgjengelig av titler og emner.
Den digitale lydbokens popularitet kan også spores i figur 2. Antall utlån av digitale lydbøker for voksne tidobles i perioden.
Figur 2. Antall nedlastede digitale medier på bibliotek i Vestfold og Telemark fra 2018 til 2021. Kilde: Bibstat.no - Statistikk fra folkebibliotekene
Større bibliotek har som regel en større andel e-lån. I tillegg bruker bibliotek en ulik andel av mediebudsjettet på digitale medier. Dette kan være en del av forklaringen på at spesielt biblioteker i Færder og Tønsberg, Sandefjord, Porsgrunn, Skien og Larvik har det største utlånet av digitale tekstbøker for voksne (fig. 3).
Figur 3. Antall nedlastede digitale tekstbøker for voksne fordelt på kommuner i Vestfold og Telemark i 2021. Kilde: Bibstat.no - Statistikk fra folkebibliotekene
Digitale utlån koster bibliotekene mer enn fysiske utlån
Da kassettene ble erstattet med CDer, var det fortsatt et fysisk eksemplar som måtte ivaretas/administreres lokalt på biblioteket. CDen ble også utlånt med de samme forutsetningene som sin forgjenger og målbarheten av utlånet var dermed også lik. Når CDen erstattes av en digital utgave har både infrastruktur, samlingsutvikling og betalingsmodell blitt fullstendig endret, noe som gjør at tallene ikke lenger er direkte sammenlignbare.
Digitale utlån koster bibliotekene mer enn hva som er tilfellet for fysiske utlån, noe som er en utfordring. For flere digitale formater betaler bibliotekene en sum hver gang materialet lånes ut, i motsetning til tidligere, hvor biblioteket eide eksemplaret og kunne låne det ut så mye de ville uten at det påvirket budsjettene i nevneverdig grad.
Dette gjelder for eksempel utlånet av digitale filmer. De strømmes gjennom nettsiden Filmoteket.no, og bibliotekene betaler per utlån. Per dags dato har bibliotekene en felles begrensning på fire filmer som kan strømmes per låner per måned, så lenge det er midler igjen på månedsbudsjettet.
Figur 4. Filmoteket: Antall strømminger per måned av bibliotek-lånere i Vestfold og Telemark fra 2020 til 2022. Kilde: Norgesfilm/Filmoteket
Bibliotekene har etter folkebibliotekloven i oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle. De utgjør med det en viktig hjørnestein i demokratiet ved å gi alle lik tilgang til å tilegne seg informasjon og kunnskap. En institusjon som ivaretar denne delen ved et demokrati har kanskje aldri vært mer viktig i kjølvannet av digitaliseringens kommersialisering av kunnskap og informasjon, og ikke minst i lys av fake-news-utfordringene.