Mesteparten av landarealet i fylket er dekket av skog, ferskvann, åpen fastmark og annet ubebygd areal, men areal til jordbruk utgjør hele 19 %. Jordbruksarealene i Vestfold er noe av den beste dyrka marka i landet. Fulldyrka jord utgjør nesten 97 %, rundt 406 000 dekar, og av dette var 401 000 dekar i drift i 2021.Kilder:
NIBIO, Arealressursstatistikk
SSB, tabell 09594.
Areal til jordbruk
Fulldyrka jord - areal dyrket til vanlig pløyedybde og som kan brukes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.
Dyrkbar jord - arealer som ved oppdyrking kan settes i stand til å holde krav til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.
Andelen jordbruksareal i Vestfold er høyest av alle fylker i landet. Det er langs kysten vi finner de beste jordbruksarealene, med høy kvalitet på jordsmonnet og en lang vekstsesong. Kilde: Agri Analyse Rapport 4-2021, Vår matproduksjon - viktig og variert.
Kommunene med størst areal til jordbruk er Tønsberg, Sandefjord og Larvik (fig. 1). Til sammen har disse tre kommunene 76 % av jordbruksarealet i fylket.
Figur 1. Jordbruksareal per kommune i 2023. Kilde: SSB, tabell 09594.
De store sammenhengende jordbruksarealene i fylket ligger innenfor raet, moreneryggen som lå igjen når isen trakk seg tilbake på slutten av forrige istid. Dette flate området med godt jordsmonn egner seg godt for dyrking av grønnsaker og matkorn. Figur 2 viser at 97 % av jorda i fylket er fulldyrka jord.
Figur 2. Jordbruksareal i fylket etter fulldyrka og ikke fulldyrka jord. Kilde: SSB, tabell 09594.
Omdisponering av dyrka mark
Den mest produktive jorda ligger ofte i eller i nærheten av byene og tettstedene. Det medfører at jordbruksarel er utsatt for press fra utbygging av boliger, næringsområder og infrastruktur som veger og jernbane. Figur 3 viser kommunenes rapporterering av jordbruksareal og dyrkbar jord som blir vedtatt omdisponert til andre formål enn landbruk. I femårsperioden 2018 til 2022 ble over 1400 dekar dyrka og dyrkbar jord omdisponert til annet formål enn landbruk. Dette er mer enn i femårsperioden fra 2013 til 2017, da det ble omdisponert i underkant av 1000 dekar jordbruksareal.
Figur 3. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, i fylket eller valgt kommune. Kilde: SSB, tabell 07903
Siden 2015 har omtrent 2000 dekar jordbruksareal blitt omdisponert til andre formål. Det er hovedsakelig tre ulike formål med omdisponeringen: næring og tjenesteyting (31 %), samferdsel og teknisk infrastruktur (27 %) og boligbebyggelse (23 %). I figur 4 kan du se tall for hver enkelt kommune og hvert enkelt år fra 2015.
Tallene skiller seg en del fra en rapport som viste hvilke formål jordbruksareal ble omdisponert til i perioden 2004-2015. Rapporten Nedbygging av jordbruksareal viste at av jordbruksareal som var gått tapt i denne perioden, var de tre største formålene idrett- og grønne områder (23 %), landbruksbebyggelse (21 %) og vei og jernbane (20 %).
Figur 4. Nedbygd jordbruksareal i Vestfold, etter ulike formål i perioden 2015 - 2022. Kilde: SSB, tabell 11776.
Ved omdisponering av jordbruksareal har det blitt vanligere at det stilles krav om kompensasjon ved nydyrking eller jordflytting. Det er imidlertid sjelden at nydyrkede arealer fullt ut kan erstatte de etablerte jordbruksarealene som har gått tapt. Dette skyldes at nydyrkede arealer ofte er mindre og ligger mer spredt, og at både jordkvalitet og beliggenhet gir mindre produksjonsevne.
Figur 5 viser at det i Vestfold de siste par årene er godkjent noe mer nydyrket areal (gule stolper) enn det er omdisponert jordbruksareal til annet enn landbruk (grønne stolper). Men over tid er det en klar overvekt i motsatt retning.
Figur 5. Areal godkjent til nydyrking og omdisponert jordbruksareal, i Vestfold eller valgt kommune. Kilde: SSB, tabell 07903 og tabell 08123 .
Foto ingressbilde: Dag G. Nordsveen