Et godt oppvekstmiljø og gode levekår er premissgivende for helse, trivsel og livskvalitet. Dette er bakenforliggende påvirkningsfaktorer for helsetilstanden, og det er også her mye av grunnlaget for de sosiale helseforskjellene ligger.
De fleste barn går i barnehage
De aller fleste norske barn går i barnehage, og barnehagedekningen har økt de siste årene. Blant Vestfoldkommunene går mellom 93 og 96 prosent av alle barn mellom ett og fem år i barnehagen, mens andelen blant tre- til femåringene er mellom 96 og 99 prosent. Deltakelsen er høyest i Færder og lavest i Larvik. Landsgjennomsnittet ligger på henholdsvis 93,4 og 97,1 prosent. Barnehagedeltakelsen i kommunene i Vestfold er altså omtrent som i landet som helhet. Kilde: SSB, tabell 13502.
De fleste barnehagene oppfyller pedagognormen
Norm for pedagogisk bemanning (Pedagognormen § 1) slår fast at barnehagen skal ha minimum én pedagogisk leder per 7 barn under tre år, og minimum én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. I Vestfold hadde 75 prosent av barnehagene oppfylt denne pedagognormen i 2023. Landsgjennomsnittet er 65 prosent. Det er imidlertid regionale forskjeller i fylket på dette området, og i Færder og Horten oppfyller kun 56 prosent av barnehagene pedagognormen. I Sandefjord oppfyller 85 prosent av barnehagene normen (fig. 1). Kilde: Udir.no.
Figur 1. Andel barnehager i den enkelte kommune som oppfyller pedagognormen, 2023. Kilde: Udir.no.
Økende andel minoritetsspråklige barn i barnehage
Selv om andelen barn (dekningsgraden) i norske barnehager har gått opp de siste årene, har antallet barn i barnehage gått ned både på landsbasis og i Vestfold. Dette skyldes at det fødes færre barn enn tidligere. Samtidig øker andelen innvandrere i befolkningen. Dette gjør at andelen minoritetsspråklige barn sett i forhold til alle barnehagebarn stiger.
Det har vært en jevn økning av andelen barn med minoritetsbakgrunn sett i forhold til alle barn i barnehagene i Vestfold og i landet som helhet. I 2022 var totalt 18,3 prosent av alle barnehagebarn i fylket minoritetsspråklige. Kilde: SSB, tabell 12272.
Figur 2. Prosentandel minoritetsspråklige barn av alle barnehagebarn i Vestfold i perioden 2015 – 2022. Kilde: SSB, tabell 12272.
Økende barnefattigdom
Ulikhet i inntekter er en viktig bakenforliggende påvirkningsfaktor til de sosiale helseforskjellene som finnes i både Vestfold og i resten av landet.
Andelen barn i Vestfold fra 0 – 17 år som lever i husholdninger med lave inntekter økte betrakelig på 2000-tallet. De siste fem årene har andelen imidlertid stabilisert seg på rundt 11 prosent. I 2020-2022 var andelen unge i husholdninger med vedvarende lavinntekt like høy i Vestfold som i landet totalt sett.
Indikatoren viser andelen 0 – 17 år som bor i husholdninger med vedvarende inntekt (over en tre-årsperiode) under 60 % av kommunens medianinntekt, beregnet etter EU-skala.
Figur 3. Andel barn og unge 0 – 17 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt etter kommunale grenser for lavinntekt, 2020-2022. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.
Som følge av inntektsulikhet mellom husholdninger, vil mange barn vokse opp med dårligere tilgang på økonomiske ressurser enn andre barn. Dette har betydning for helsen til disse barna. Resultater fra Ungdata-undersøkelsen i Vestfold og Telemark viser at ungdom fra hjem med høy sosioøkonomisk status, oftere rapporter om høyere livskvalitet, bedre helse og mindre psykiske plager enn ungdommer fra hjem med lav sosioøkonomisk status.
Les mer om Ungdata-undersøkelsen
Ungdata er lokale spørreundersøkelser for skoleelever på ungdomstrinnet og i videregåendeopplæring. Spørreundersøkelsen dekker helheten i ungdommens liv og gir innsikt i ungdommens eget syn på temaer som familie, venner, nærmiljø, fritid, fysisk aktivitet, fysisk og mental helse, mobbing, rus og risikoatferd. Ungdata gir dermed god innsikt i hvordan det er å være ung i Vestfold og Telemark i dag.
Ungdata-undersøkelsen er et samarbeid mellom Vestfold og Telemark fylkeskommune, KORUS Sør, Vestfold og Telemark fylkeskommunale ungdomsråd, kommunene i Vestfold og Telemark og Universitetet i Sørøst-Norge. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har det faglige ansvaret for undersøkelsen.
Vestfold gjennomfører en ny Ungdata-undersøkelse våren 2024.
Mange unge bor trangt
Boforholdene kan påvirke barn og unges levekår og helse, og kan vise seg gjennom skoleprestasjoner og det sosiale livet. Vanskelige boforhold kan for eksempel føre til at barn ikke ønsker å ta med seg venner hjem. For sårbare grupper kan vanskelige boforhold bidra til å forsterke og opprettholde utfordringene.
Trangboddhet er en indikator på redusert bokvalitet, og betyr at antall rom i boligen er mindre enn antall personer i husholdningen. Det er særlig par med små barn og unge som bor trangt. I 2022 bodde omtrent 7 prosent av innbyggerne i Vestfold trangt. Kilde: SSB, tabell 11046. Det er regionale forskjeller i fylket når det gjelder barn og unge (0 – 17 år) som bor trangt (fig. 4). Færrest unge bor trangt i Holmestrand (12 prosent), mens flest gjør det i Horten (20 prosent).
Figur 4. Andel barn og unge i alderen 0 – 17 år som bor trangt, 2022. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården