Gratisprinsippet, tilgjengeligheten og den lave terskelen for å besøke bibliotekene kan bidra til å forebygge utenforskap. Bibliotekene tilrettelegger for deltakelse i uformelle møter, tilbyr gratis deltakelse på arrangementer og er et sted hvor folk kan være, oppleve og lære.
En av bibliotekenes hovedpilarer er gratis utlån av litteratur og kvalitetssikret informasjon. Det bidrar til å sikre demokratiet og er med på å utjevne forskjeller i samfunnet.
Mange av bibliotekene i fylket tilbyr «meråpent bibliotek». Det innebærer at du kan aktivere bibliotekkortet ditt å få tilgang til biblioteklokalene utenfor betjent åpningstid. Meråpent bibliotek gjør at bibliotekenes tilgjengelighet økes. Brukere som har behov for ressurser, bibliotekrom og arenaen som møteplass utover bibliotekets betjente åpningstid, kan benytte dette fritt og når det passer dem best.
100 % av de besøkende er tilbake
I 2023 hadde Vestfold fått tilbake 100 % av de besøkende på bibliotekene sammenliknet med 2019. Besøkstallet dalte under koronapandemien, men i 2023 er de besøkende tilbake på samme nivå som før pandemien. Vestfolds innbyggere besøkte bibliotekene i gjennomsnitt 4,9 ganger i løpet av rekordåret 2019 og igjen i 2023.
Bibliotekene er lokalsamfunnets demokratihus. De tilbyr i dag en rekke (andre) aktiviteter og arrangementer i tillegg til å låne ut bøker. Bibliotekene er viktige lokale kulturarenaer, læringsarenaer og sosiale møteplasser, som bidrar til å utjevne forskjeller i samfunnet og motvirke utenforskap. Nye aktiviteter og tilbud gjorde at antallet bibliotekbesøk per innbygger i Norge steg fra 4,3 til 4,7 fra 2015 til 2023.
Figur 1. Besøk i folkebibliotek pr. innbygger i Vestfold og landet, 2015 - 2023. Kilde: SSB, tabell 13135
Bibliotekene i Vestfold og Telemark hadde 3 867 arrangementer og til sammen 83 929 fremmøtte i 2023. Tallene i figuren nedenfor inkluderer fysiske arrangementer for barnehager, skoler, ansatte og besøkende, samt digitale arrangementer.
Figur 2. Antall arrangementer og frammøte på bibliotekene i Vestfold og Telemark 2023. Kilde: Bibliotekutvikling.no.
Lik tilgang til kunnskap og litteratur
Å gi befolkningen gratis tilgang til kunnskap og litteratur, uavhengig av hvor de bor, er en av bibliotekenes viktigste tjenester. Ansvaret er nedfelt i bibliotekloven. Bibliotekenes samlinger inneholder både fakta og fiksjon, og er med på å gi innbyggerne og besøkende innsikt, kunnskap og opplevelser. Utvalget er attraktivt og utlånet høyt.
Selv om utlånet har falt de seneste årene er dette fortsatt én av bibliotekenes hovedoppgaver. I 2015 lånte hver enkelt nordmann i gjennomsnitt 4,4 bøker i året. I Vestfold var utlånet per innbygger på 3,3 i 2022. I 2023 lå det stabilt på 3,3 som siste år.
Figur 3. Utlån pr. innbygger i kommunene i Vestfold, 2023. Kilde: SSB, tabell 13135
Stigende utlån av barnebøker
Utlånet av barnebøker har gjennom en årrekke vært stigende, selv om utlånet av bøker generelt synker. Utlånet av barnebøker steg også i 2020 og 2021, til tross for restriksjoner og nedstengninger i forbindelse med koronapandemien. I 2023 gikk utlånet av barnebøker over førpandemi nivå i 2019.
Figur 4. Utlån av barnebøker per barn og voksen i kommunene i Vestfold, 2021, 2022 og 2023. Kilde: Bibliotekutvikling.no.
Endret bruk av bibliotkene
Måten vi låner bøker på og hva vi låner har endret seg. Utlånet består ikke bare av fysiske bøker som er lånt på biblioteket, men i økende grad av nedlastede e-bøker og lydbøker. Gjennom det nasjonale konsortiet Bibliotek24 er bibliotekene på alvor med i den digitale transformasjon gjennom å sikre kvalitetssikrede digitale innholdstjenester slik som Pressreader for innbyggere i hele landet.
Bibliotek24 er et konsortium som er driftet gjennom Vestfold fylkesbibliotek, i samarbeid med øvrige fylkesbibliotek.
Figur 5. Nedlastede digitale tekst- og lydbøker i Vestfold og Telemark, 2018 - 2022. Kilde: Bibliotekutvikling.no.
Fra 2020 til 2022 steg utlånet av nedlastede e-bøker for barn. Utviklingen skyldes trolig at folk har fått økt kjennskap til digitale utlånsmuligheter som bibliotekene tilbyr, samt at det ble kjøpt inn langt flere digitale medier i denne perioden.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården