Kunst og kultur

Kunst og kultur er viktig i seg selv, men har også ringvirkninger for samfunnet. Kunst og kultur beriker, inspirerer og provoserer. Få andre områder kan på samme måte som kultur bringe mennesker sammen, skape møteplasser og dialog, bidra til utvikling av både individer og samfunn. Det er dokumentert at kultur virker positivt på folkehelsen.
Seks barn står på en scene, tett sammen og holder hender i en slags stjerneformasjon.

Kunst- og kulturfeltet i Vestfold

Scenekunstfeltet i Vestfold består hovedsakelig av amatørteatre, revyensembler og private danseskoler. Teaterkompaniet Stella Polaris tiltrekker seg profesjonelle utøvere gjennom internasjonalt samarbeid og regionteatret Teater Ibsen gir innbyggere og besøkende et profesjonelt teatertilbud i fylket. 

Musikkfeltet kjennetegnes av mange enkeltaktører, lag og organisasjoner, som samlet bidrar til opplevelse, inspirasjon og kompetanse. Fylket huser også Vestfold symfoniorkester som engasjerer amatøremusikere, semiprofesjonelle og unge atalenter. Av større profesjonelle ensembler har vi Kongelige Norske Marines Musikkorps, som sysselsetter 34 musikere.  

Den profesjonelle filmbransjen i Vestfold består av noen store produsenter og flere enkeltforetak innenfor alle fagfunksjoner som er involvert i utvikling og produksjon av film. Regionen har en filmbransje i vekst og noen sentrale aktører innenfor spillutvikling.

Det visuelle kunstfeltet er representert gjennom mange enkeltaktører og utøvende kunstnere, men også Vestfold kunstsenter, Haugar Kunstmuseum, Preus museum og Sandefjord kunstforening. Kunstnerøkonomi er en utfordring nasjonalt og følgelig også i Vestfold. 

Tradisjonskultur er en viktig del av Vestfoldidentiteten. Folkemusikk, folkedans og tradisjonshåndtverk ivaretas av lokale lag og foreninger, men også av profesjonelle utøvere. Vestfoldarkivet arbeider med å bevare, tilgjengeliggjøre og formidle tradisjonskultur. 

Telemarkforsknings nyeste undersøkelse «Norsk kulturindeks 2022» viser at Tønsberg regionen har en stor andel kulturarbeidere, og et høyt antall kulturarrangement og kinovisninger. Et kjennetegn for hele Vestfold er lite sentrale tildelinger, og et potensiale for økt aktivitet spesielt innen scenekunst (Kilde: Norsk kulturindeks).

Kultur for hele livsløpet

Vestfold har et Kulturprogram for hele livsløpet som skal gi innbyggere mulighet til å skape, vise frem og oppleve kultur av høy kvalitet, uansett hvilken livsfase de befinner seg i og hvor i fylket de bor. 

For barn og unge er inneholder programmet ordningene «Den kulturelle skolesekken», «Marked for musikk» og «Ung kultur møtes». Info og brukertall om ordningene blir presentert i avsnittene under. Sammen med kulturskolene, bibliotekene, museene, kulturhusene og teatrene er de alle med til å gi et variert kulturtilbud til barn og unge i fylket. 

Kulturprogram for hele livsløpet inneholder også ordningene "Applaus" og "Den kulturelle spaserstokk". Applaus er rettet mot offentlige og private bedrifter. Som abonnent får bedriftene kulturopplevelser, fremført på arbeidsplassen av profesjonelle utøvere. Den kulturelle spaserstokk er en økonomisk støtteordning, hvor målet er å gi seniorer kulturopplevelser på kulturarenaer, seniorsentre, sykehjem og andre areaner hvor de har dagliglivet sitt

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som sørger for at barn i grunnskole og videregående skole har et profesjonelt kulturtilbud. DKS er et samarbeid mellom kultur- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og alle landets fylkeskommuner og kommuner. Ordningen omfatter alle skoler i Norge.  Kilde: denkulturelleskolesekken.no

Årsrapporten for den kulturelle skolesekken for 2022 gir innsikt i bruken av spillemidler bevilget til DKS. Rapporten viser hvor mange DKS-besøk hver enkelt elev fikk og besøkenes fordeling på ulike kunst- og kulturuttrykk som film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst, visuell kunst og kunstarter i samspill. Grunnskoleelevene i Vestfold og Telemark fikk i gjennomsnitt 3,74 kulturopplevelser i 2022. Elevene i videregående skole fikk i snitt 1,78 kulturopplevelser.

Marked for musikk

Marked for musikk er en nasjonal arena for visning av konserter og musikkproduksjoner rettet mot barn og ungdom. Marked for musikk arrangeres i Larvik i uke 43 hvert år. På Marked for musikk får arrangører i løpet av tre effektive dager sett og vurdert konserter tilpasset sine målgrupper. Marked for musikk er også en kompetanse- og nettverksarena for alle som jobber med musikkformidling.

Figur 1. Marked for musikk - besøkstall og solgte dagspass fra 2018 til 2022. Kilde: Vestfold og Telemark fylkeskommune, seksjon for kultur, idrett og friluftsliv.

Ung Kultur Møtes

Ung Kultur Møtes (UKM) er Norges største visningsarena og møteplass for ungdomskultur. UKM består av mange små lokale festivaler hvor ungdom kan delta. Hver kommune sender et utvalg ungdommer videre til en fylkesfestival som representanter for sin kommune. Hvert fylke sender i neste omgang ca. 30 deltakere til en nasjonal UKM-festival.

I UKM er alle kulturuttrykk velkomne, enten det er dans, film, musikk, sang, teater eller visuelle uttrykk som foto, skulptur og tegning. Ungdom kan også delta i arrangørteam «bak scenen» og jobbe med foto, journalistikk, lyd, lys, rigg, PR og kommunikasjon, eller som konferansier. 

Kulturelle og kreative næringer

Kulturell og kreativ næring omfatter disse bransjene: Visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur, kulturarv, film, arkitektur, design, mote og dataspill. (Kilde: Kulturdirektoratet)

I Vestfold utgjorde sysselsatte innenfor kulturelle og kreative næringer 2,7 prosent. Kilde: SSB Kulturstatistikk 2019. Av det totale antallet sysselsatte, utgjør de kulturelle og kreative næringene (utenom Oslo) et landsgjennomsnittet på mellom 2 og 3 prosent. 

41 prosent av alle sysselsatte innenfor kulturelle og kreative næringer jobbet i Oslo. Fylkene med de store byene, dvs. Oslo, Rogaland, Hordaland og Trøndelag, sysselsatte til sammen 63 prosent av bransjenes arbeidsstokk.

Kulturfrivillighet

Kulturfrivilligheten defineres som den frivillige virksomheten som foregår på områdene musikk, scenekunst, visuell kunst, litteratur, dataspill, film og kulturarv. Kulturfrivilligheten skjer både i organisasjoner, i punktfrivillighet (tidsavgrenset) og i spontane aktiviteter 

Vestfold har at godt organisert og aktivt miljø, og nettverk innen kulturfrivilligheten. Fylkeskommunens rolle er å legge til rette for kompetanseutvikling og bidra til forutsigbarhet, gjennom samarbeidsavtaler og tilskuddsmidler. Den nye nasjonale kulturfrivillighetsstrategien "Rom for deltakelse - regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023-2025)" setter fokus på 4 områder:  

  • Rammebetingelser for kulturfrivilligheten
  • Tilgang på egnede lokaler
  • Bred deltakelse og tilgang på kulturaktiviteter
  • Samspill mellom frivillig og profesjonelt kulturliv

Dette gir et godt utgangspunkt for samarbeid og utvikling innen kulturfrivilligheten både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Kulturskoler

Ifølge opplæringsloven Opplæringsloven § 13-6 skal alle kommuner ha et kulturskoletilbud til barn og unge. Kulturskolen skal bidra til å bygge barn og unges estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse, evne til kritisk refleksjon og selvstendige valg. Opplæringen skal være tilpasset ulike aldersgrupper. 

På landsbasis har andelen av barn og unge  i alderen 6-15 år som deltar i kulturskoler, gått ned de seneste årene fra 13,9 % i 2015 til 12,9 % i 2022. Kilde: SSB, tabell 12061 

Figur 2. Andel barn i alderen 6 til 15 år som deltar på kommunale kulturskoler i Vestfold, 2022. Kilde: SSB, tabell 12061.

På landsplan deltar i gjennomsnitt 12,9 % av alle barn og unge på kulturskoler. I Vestfold er deltakelsen i gjennomsnitt lavere. I 2020 og 2021 lå Larvik godt over gjennomsnittet. I 2021 gikk nesten hvert femte barn på en aktivitet i regi av kulturskolene. Den høye deltakelse kan skyldes at Larvik kommune tok  en aktiv rolle da koronaen traff og tilbød digital undervisning. Kilde: KS - Kulturskolene mobiliserer

Horten og Sandefjord har de laveste andelene i fylket. I 2022 deltok 5,6 % av barnene på kulturskoler i Sandefjord. Det kan være flere forklaringer til forskjellen i deltakelsesgraden. Det er den enkelte kommunes ansvar å legge til rette for tilbudet i de kommunale kulturskoler. Det er store forskjeller i hva som blir tilbudt og hvor tilbudet er. Dette får igjen konsekvens på ordningens popularitet. Som det framgår av figur 4 er det stor forskjell i hvor mange elevplasser de ulike kommunene har i sine kulturskoler. 

Figur 3. Antall elevplasser i kommunens kulturskoler i Vestfold, fra 2020 til 2022. Kilde: SSB, tabell 12061.

Larvik er kommunen hvor størst andel barn deltar på kulturskoler i Vestfold. Det er også kommunen med flest plasser. Selv om antallet plasser ble kraftig redusert fra 2020 til 2021, var det bare en liten endring i andelen barn som deltok. Dersom dette ikke skyldes en endring i måten å telle på, var det mange ledige plasser i 2020. I Horten lå antallet i 2022 på 262 plasser. Figuren viser at det er store forskjeller i hvordan kommunene dimensjonerer tilbudet.

Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården

Visste du at?

Gjennom Den kulturelle skolesekken får 40 000 elever i Vestfold til sammen 3500 arrangementer årlig.

Kjappe fakta

I Vestfold utgjorde sysselsatte innenfor kulturelle og kreativenæringer 2,7 prosent i 2019.