Budsjett 2024: Spørsmål fra folkevalgte

Fylkesdirektøren svarer her på spørsmål som de folkevalgte har stilt til administrasjonen i Vestfold fylkeskommune om forslag til budsjett 2024.

Spørsmålene rettes til politikk@vestfoldfylke.no og svares ut fortløpende så snart som mulig etter mottatt henvendelse.

Spørsmål fra Per-Asbjørn Andvik (SP) ang hovedutvalgenes disp. konto

Forsøker å finne midler i budsjettet som er avsatt til Hovedutvalgets disposisjon. I VTFK hadde f.eks Hovedutvalg Næring og Reiseliv en disp.-konto som politikere og utvalget kunne disponere til gode tiltak, ofte på bakgrunn av søknader, å dele ut gjennom kalenderåret. Hvor finner vi det i dette budsjettet, dersom det er avsatt?

Fylkesdirektørens svar:

Det er ikke satt av egne disponible midler til hovedutvalgene

Spørsmål fra Rune Høiseth (AP) ang vannforvaltning

Hva er avsatt i budsjettforslaget for 2024 av administrative ressurser til oppfølging av vannforskriften og fylkeskommunens ansvar og rolle innen vannforvaltning ? 

Jeg kan ikke se i budsjettforslaget at vannforvaltning og oppfølging av vannforskriften er særskilt belyst . Som kjent har jo fylkeskommunen et særskilt ansvar innen regional vannforvaltning, følge løpende opp vannforskriften i våre vannområder og også ved revideringen av regional plan for vannforvaltning 22 - 27, forvaltningsplaner og tiltaksprogram . 
Videre har jo også fylkeskommunen en rolle i helhetlig plan for Oslofjord og Skagerak-samarbeid. 

Fylkesdirektørens svar:

Seksjon Klima og Næring har forvaltningsoppgaver innen vannforvaltning. Under budsjettpremisser og overordnede mål på side 78 i budsjettdokumentet er det omtalt at sektor Samfunnsutvikling skal videreføre innsats og rapportere på tiltak i 2024 for «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». Sektor samfunnsutvikling i Vestfold vil fra oppstart ikke ha spesiell kompetanse på vannforvaltning.
I budsjettforslaget er det foreslått en ny stilling i sektor samfunnsutvikling for å komplettere kompetansen i seksjonen samfunn og plan for å ivareta arbeidet med planuttalelser. Utover det er det ikke lagt inn budsjettmidler til nye stillinger. Dersom det ikke er mulig å dekke kompetansebehovet ved å utvikle eller flytte kompetanse i organisasjonen, vil forholdet vurderes ved tertialrapportering.

Spørsmål fra Jan Birger Løken (H) ang større detaljnivå

Det er et behov for større detaljnivå i tallene som presenteres.

Fylkesdirektørens svar:

Vedlagt er «Kontoartspesifikasjon for regnskap 2022, budsjett 2022 og 2023 for VTFK» som er siste tilgjengelige reviderte regnskapstall for Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Spørsmål fra Ketil R. Teigen (AP) ang DKS for barnehager

Hva trenger vi som politikere å legge inn i budsjettet for å kunne starte et DKS-tilbud for barnehager høsten 2024?

Fylkesdirektørens svar:

Det er totalt behov for 1 mill. kr. til DKS. Dette vil dekke en 50% stillingsressurs (kr. 450.000) som er behovet for å kunne drifte DKS etter den minimumsstandard vi har praktisert gjennom mange år. Dette vil da også kunne omfatte programmet for barnehager. Med kr. 550.000 i aktivitetsmidler til et eget DKS barnehagetilbud, vil vi kunne opprettholde tilbudet vi kunne tilby barnehager i Vestfoldkommuner i 2023.

Spørsmål fra Maren Njøs Kurdøl (Rødt) ang nedtrekk

Nedtrekk som ligger på alle direktørområdene frem i tid, hva innebærer det i praksis? Hvis man tenker at det er realistiske nedtrekk frem i tid, hvorfor starter man ikke nedtrekk litt forsiktig allerede fra 2024?

Fylkesdirektørens svar:

Nedtrekket som er illustrert i økonomiplanen er en direkte konsekvens av tilpasningene til nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Detaljene når det gjelder tilpasningen til nytt inntektssystem ble først kjent under framleggelsen av forslag til statsbudsjett og det var derfor ikke tid til å utarbeide detaljerte tiltak for å håndtere det. En må derfor komme tilbake til hva dette vil bety for sektorene og stabene fra 2025 og framover. Rammen for 2024 ble omtrent som forutsatt og det var derfor mulig å legge inn første års trekk (2024) uten ytterligere tilpasninger på sektorene. Første året i ny fylkeskommune vil det uansett være en usikkerhet knyttet til om det er tilstrekkelig og riktig kompetanse i organisasjonen etter delingen. Å iverksette trekk fra 2025 gjorde det også mulig å legge inn de styrkingene som regjeringen signaliserte at de har lagt inn i forslag til statsbudsjett til fullføringsreform og ekstra veivedlikehold.

Spørsmål fra Maren Njøs Kurdøl (Rødt) ang spesialundervisning

Spesialundervisning i privatskoler; er det tjenester vi kjøper av andre privatskoler, eller er det våre elever som er i privatskoler som vi må dekke spesialundervisningen til?

Fylkesdirektørens svar:

Fylkeskommunen har ansvar for alle elever som hører hjemme i fylket med folkeregistrert adresse i Vestfold og Telemark. jf friskoleloven §3-6 femte ledd.

Spesialundervisning i privatskoler gjelder for elever som er i private skoler og som har rett til spesialundervisning etter kap. 5 i opplæringsloven får en sakkyndig vurdering fra PPT. Deretter skriver skoleeier enkeltvedtak for elevene i samarbeid med Privatskolene og PPT. Privatskolene får dekket utgiftene til spesialundervisning.  Jfr. Privatskoleloven. Jfr. § 3-6 i privatskoleloven:

Heimkommunen eller heimfylket til eleven sørgjer for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering og gjer vedtak om spesialundervisning. Heimkommunen eller heimfylket skal dekkje utgiftene til spesialundervisning i private skolar på lik linje med offentlege skolar. Berekninga av midlar til spesialundervisning skal vere relatert til talet elevar med spesialundervisning. I tvilstilfelle avgjer departementet kva kommune eller fylkeskommune som er ansvarleg for kostnadene. Departementet har tilsvarande ansvar for elevar ved norske skolar i utlandet.

Spørsmål fra Maren Njøs Kurdøl (Rødt) ang budsjettrammen for skolene

Hva er budsjettrammen på hver enkelt skole fremover?

Fylkesdirektørens svar:

Tildelingen til den enkelte skole er basert på en budsjettfordelingsmodell som tar utgangspunkt i antall elever, tilhørende utdanningsprogram, samt justeringer for systematiske forskjeller mellom skolene, herunder energibehov. Elevtelling per 1.10 danner grunnlag for tildeling påfølgende budsjettår. Fordelingen pr. skole for budsjettåret 2024 er ikke klar før medio januar, og justeres som følge av endringer i elevtall per 1.10. 2024. Budsjettrammen tildelt de videregående skolene samlet viser en videreføring av budsjettet for 2023.  

Fra budsjettdokumentet:

Skole Elevtall per 1.10.2023

Budsjett 2023 (tall i 1000)

Horten vgs

147 227

Nøtterøy vgs

65 620

Greveskogen vgs

129 085

Thor Heyerdahl vgs

204 576

Færder vgs

94 890

Holmestrand vgs

45 588

Re vgs

97 557

Sandefjord vgs

275 714

Sande vgs

54 620

Melsom vgs

45 867

Sum

1 160 744

Spørsmål fra Maren Njøs Kurdøl (Rødt) ang skyss for elever i oppfølgingstjenesten

Vestfold- Telemark satte av penger til skyss for elever i oppfølgingstjenesten gjennom en generell styrking av oppfølgingstjenesten. videreføres dette i Vestfold?

Fylkesdirektørens svar:

Skyss til ungdom i Oppfølgingstjenesten ble bevilget som en engangssum på kr. 750 000 i budsjett for 2022. Dette er ikke en lovpålagt oppgave, var ikke en del av budsjett-tildelingen for 2023, og er ikke lagt inn i fylkesdirektørens budsjettforslag for 2024.

Spørsmål fra Maren Njøs Kurdøl (Rødt) ang TIRU midler

Det fremkommer ikke av budsjettet hvor mye som er satt av til TIRU- midler. Er det noe som videreføres, eventuelt med hvor mye?

Fylkesdirektørens svar:

Hovedutvalg for næring og reiseliv (HNR) etablerte i 2021 tilskuddsordning for inkludering og redusert utenforskap (TIRU). Fylkestinget vedtok i 2022 en videreføring og økt ramme i sak 142/22 i budsjett- og økonomiplan 2023 – 2026. Tilskuddsordningen ble også videreført i 2023, da med en ramme på 1,5 millioner kroner. I HNR sak 31/23 ble det rapporter på fordeling av disse midlene. Som følge av delingen mellom Vestfold og Telemark fylke og ny organisering i de nye fylkene, er det i Fylkesdirektørens forslag til budsjett 2024 og økonomiplan 2024-2027 ikke spesifisert en egen budsjettpost til denne tilskuddsordningen. 

Spørsmål fra Maren Njøs Kurdøl (Rødt) ang reduksjon av månedskostpris for honnør og student

Hva vil det koste å redusere månedskortpris med 100 kr for honnør?

Hva vil det koste å redusere månedskortpris med 100 kr for student?

Fylkesdirektørens svar:

Periodekort for honnør selges med periodelengder på 7, 30 og 180 dager. Dersom prisen reduseres med 100 kroner (fra 410 til 310 kroner) på månedskortet (30 dager) vil det ha en årskostnad på ca. 1 million kroner. Det gir en rabatt på 24%. Settes prisen ned tilsvarende for 7 og 180 dagers periode vil årskostnaden bli ca. 1,2 millioner kroner.   

Periodekort for student selges med periodelengder på 7, 30 og 180 dager. Dersom prisen reduseres med 100 kroner (fra 470 til 370 kroner) på månedskortet (30 dager) vil det ha en årskostnad på ca. 600.000 kroner. Det gir en rabatt på 21%. Settes prisen ned tilsvarende for 7 og 180 dagers periode vil årskostnaden bli ca. 700.000 kroner.   

Spørsmål fra Maren Njøs Kurdøl (Rødt) ang søndagsrute Skoppum-Horten

Hva vil det koste å bemanne en søndagsrute Skoppum – Horten, per avgang?

Fylkesdirektørens svar:

En avgang (en vei) på søndager koster i dagens kontrakt kr 526. Kostnad for en tur/retur avgang blir kr 1 052.
Per år utgjør dette hhv 32 612 kroner for en vei og 65 224 kroner for en tur/retur avgang.

Spørsmål fra Stig Arild Nilsen (H) om budsjett for seksjon klima og næring

Jeg har følgende kommenter/spørsmål ifm Klima og næring som er budsjettert med 45,8 mill kr.

Mener at budsjettet bør være i størrelsesorden 95 mill kr. Når jeg sammenligner med budsjett fra VTFK og forsøkt å mappe dette mot nytt budsjett så finner jeg at det mangler ca. 49 mill kr for klima og næring. Med risiko for at jeg har misforstått budsjettet så ønsker jeg at dette må forklares. 

Fylkesdirektørens svar:

Budsjettet for seksjonen «Klima og Næring» i nye Vestfold fylke er en videreføring av Vestfold sin andel av opprinnelig budsjett i Vestfold og Telemark Fylkeskommune fra 2023, fra de sektorer og seksjoner som vist nedenfor.

Fordelingen av rammene til Vestfold FK og Telemark FK er gjort etter både geografiske forhold, fordelingsnøkler og lønn etter faktisk innplassering i to nye fylker.

Man kan derfor ikke forvente at 100 % av budsjettet videreføres i Vestfold, men kun Vestfold sin beregnede andel, som ligger på rundt 50 % etter at alle hensyn er tatt høyde for. Eksempler på budsjettposter som kun skal til ett fylke er tilskudd til Telemarkskanalen FKF, Start i Vestfold, Start i Grenland osv. Dette forskyver prosentene noe mellom de to fylkene.  

Seksjonen «Klima og næring» er en videreføring av Vestfold sin andel av følgende seksjoner i Vestfold og Telemark Fylkeskommune:

Fra sektoren «Samfunnsutvikling, internasjonalisering og klima»: 

  • Vestfold sin beregnede andel av seksjonen «Klima og miljø»
  • Vestfold sin beregnede andel av seksjonen «Internasjonalisering»

Fra sektoren «Næring, innovasjon og kompetanse»:     

  • Vestfold sin beregnede andel av seksjonen «Næringsutvikling og entreprenørskap».
Spørsmål fra Are Karlsen (AP): Er planene for sykkelveien mellom Vegge og Nykirke ivaretatt i budsjett- og handlingsplan? 

Fylkesdirektørens svar:

Fv. 310 Nykirke – Vikveien, gang- og sykkelvei, har en lang historikk i fylkeskommunens investeringsplan. Opprinnelig ble prosjektet vedtatt med en ramme på 29 mill. kr. på strekningen Nykirke – Søndre Vegge. Hovedutvalg for samferdsel i gamle Vestfold fylkeskommune vedtok en tilleggsbevilgning på 6 mill. kr for å utvide prosjektet til å inkludere strekningen fra Søndre Vegge til Vikveien. Prosjektet omtales derfor videre som fv.310 Nykirke – Vikveien.

Prosjektet ble vedtatt finansiert i handlingsprogram for fylkesveinettet 2018-2021 med 35 mill. kr. Nykirke mangler gang- og sykkelveikopling til sentrum. Strekningen regnes som farlig skolevei, både for elever ved Fagerheim (Nykirke) og Orerønningen (Horten). Fylkeskommunen gjennomfører prosjektet som et samarbeid med kommunen, som bygger VA-anlegg i samme trase.

Grunnet stor prisvekst, mer omfattende inngrep i terreng/fjell, kostnadsøkninger i markedet og gjennomført reguleringsplan, er det behov for ytterligere finansiering for å fullføre prosjektet. I forslag til Handlingsprogram for fylkesveinettet 2024-2027, som ble sendt på høring 24.05.2023, ble det foreslått en tidsforskyving av de vedtatte 35 mill. kr. inn i perioden 2024-2027. I tillegg ble det foreslått en  tilleggsbevilgning på 53 mill. kr slik at prosjektet kan fullfinansieres og ferdigstilles i programperioden 2024-2027, innenfor en ramme på 88 mill. kr.

I fylkesdirektørens budsjettforslag er det tatt høyde for de 35 mill. kr som har tidligere budsjettvedtak. Disse midlene er del av budsjettlinjen «årlig investering fylkesvei». I fylkesdirektørens budsjettforslag er tilleggsbehovet på 53 mill. kr ikke hensyntatt. Det betyr at prosjektet delvis er ivaretatt, men ikke lar seg fullføre med gjeldende budsjettforslag.   

Spørsmål fra Fabian Wahl Sandvoll (AP) ang reduserte priser for alle kundegrupper og unge under 20 år

Hva vil det koste å redusere prisen på periodebilletter (7, 30 og 180 dager) med 50% for alle kundegrupper?

Hva vil det koste å redusere prisen på periodebilletter (7, 30 og 180 dager) med 50% for unge under 20 år?

Fylkesdirektørens svar:

En reduksjon på alle periodebilletter med 50% vil ha en kostnad på ca.32 millioner kroner i 2024

En reduksjon på periodebilletter på 50% for unge under 20 år vil ha en årskostnad på 9,2 millioner kroner i 2024.

Spørsmål fra Fabian Wahl Sandvoll (AP) ang opprettholdelse av busstilbud mellom Foksrød og Torp ut 2024

Hvor mye vil det koste å opprettholde tilbudet om shuttlebuss mellom Fokserød og Torp ut 2024?

Fylkesdirektørens svar:
Årskostnaden for å videreføre shuttlebusstilbudet mellom Fokserød og Torp vil være mellom 4,5 og 4,8 millioner kroner i 2024. Tilbudet er knyttet til avganger/ankomster på rute 01 og dekker i stor grad flyplassens åpningstider.

Spørsmål fra Fabian Wahl Sandvoll (AP) ang kostnad for å videreføre kombinasjonsbilettene for tog og buss

Hvor mye vil det koste å videreføre ordningen med kombinasjonsbillett for tog og buss?

Fylkesdirektørens svar:
Kombinasjonsbillett for buss og tog er et prosjekt som ble etablert av bypakke Grenland, men som kan benyttes på alle togstrekninger fra Tønsberg og sydover mot Grenland. Kombinasjonsbilletten tar utgangspunkt i togbilletten og gir i tillegg fri bruk av buss i begge ender av reisen. Årskostnaden for å videreføre tilbudet på reiser internt i Vestfold vil være ca.1,2 millioner kroner i 2024.

Spørsmål fra Fabian Wahl Sandvoll (AP) ang kostnad for å videreføre prisreduksjon for mådeskort voksen

Hvor mye vil det koste å videreføre prisreduksjonen for månedskort voksen?

Fylkesdirektørens svar:
Tiltaket med redusert pris på voksen periodekort har vært gjennomført i 2022 og 2023. Prisen for en 30 dagers periode ble redusert fra 780 til 500 kroner. Tilsvarende reduksjon ble også gjennomført på 7 og 180 dagers kort. Årskostnaden for å videreføre tilbudet vil være 12 millioner kroner i 2024.

Spørsmål fra Vestres fylkestingsgruppe ang fornybar energi

1. Hva er status for fylkestingets vedtak i sak 40/22 om å investere 25 mill. kroner til produksjon av fornybar solenergi? Det samme gjelder vedtaket i sak 43/22 om å investere 40,0 mill. kroner i energisparende prosjekter.  

2. Er det vurdert ytterligere tiltak/prosjekter innenfor produksjon av fornybar solenergi og energieffektiviser

Fylkesdirektørens svar:

1. Vedtaket i sak 43/22 om å investere 40,0 mill. kr i energisparende tiltak er i avslutningsfasen. 

Det skal skrives to kontrakter de neste dagene på de to siste prosjektene, dette gjelder Re Vgs og Nøtterøy Vgs. Disse to prosjektene samt Dalen Vgs i Telemark vil fortsette inn i 2024. 

2. Ja, alle tak er vurdert, og der det er mulig og hensiktsmessig å plassere solceller på tak er med i prosjektet FT 40/22. Antall er 17 virksomheter i VTFK. 

Spørsmål fra Vestres fylkestingsgruppe ang Oppfølgingstjenesten og utvidet målgruppe

Målgruppen for Oppfølgingstjenesten økes til t.o.m fylte 24 år. Hvor mange flere innbyggere er i målgruppen for oppfølgingstjenesten etter at målgruppen utvides? I hvilken grad har man styrket bevillingen til Oppfølgingstjenesten i budsjettet for å kompensere for at det potensielt blir flere som har behov for tjenesten når målgruppen utvides? 

Fylkesdirektørens svar:

Det har vært vanskelig å få regnet ut nøyaktig hvor mange flere innbyggere som kommer i Oppfølgingstjenestens målgruppe ved endring opp til 24 år. På landsbasis er økningen i målgruppen til Oppfølgingstjenesten stipulert til 17 000 ungdommer totalt av Utdanningsdirektoratet. I Utdanningsdirektoratet sin statistikkbank finner man historiske data, og følgende er hentet fra tabellen Ungdom uten og utenfor vgo (udir.no). Tabellene hos Udir er basert på kalenderår, mens våre tall er skoleår. 

Antallet ungdom i aldergruppen 22-24 år utgjorde i Vestfold og Telemark fylkeskommune 2368 ungdommer (se tabell 1) i 2022. Av disse tilhører om lag 60 %, det vil si 1420 ungdommer Vestfold. Disse ungdommene skal fra neste år kontaktes, kartlegges og blant annet avklares om de er i arbeid.  

Etter kartlegging vil de som allerede er i arbeid ikke regnes med i målgruppen (selv om det jobbes med en del av dem), og man står igjen med en målgruppe i aldersgruppen 22-24 år i Vestfold og Telemark fylkeskommune på 1163 ungdommer (de som ikke er i arbeid = 414 + 381 + 368). 

– I Vestfold utgjør dette omtrent 698 ungdommer (60 %). 

Målgruppen skoleåret 2022-2023 var 1403 ungdommer i Oppfølgingstjenesten for Vestfold og Telemark fylkeskommune, hvorav 852 tilhørte Vestfold (61 %). 

  
Ny målgruppe for Oppfølgingstjenesten i Vestfold fylkeskommune beregnes da til å bli omtrent 1500 ungdommer (målgruppe 2022/23 (852) + antall unge i alderen 22-24 år uten videregående opplæring og arbeid i 2022 (698)). 

Budsjettet til oppfølgingstjenesten i Vestfold er videreført fra 2023.   

Spørsmål fra Lisa Winter (SV) om hva det vil kreve av ressurser for å bli et arealnøytralt fylke

Hva vil det kreve av ressurser for at Vestfold fylke skal bli et arealnøytralt fylke?

Fylkesdirektørens svar:
For å bli et arealnøytralt fylke kreves det kunnskap, planer og ikke minst en dreining av arealpolitikken i fylket. Det er kommunene som er arealmyndighet, og endringen må derfor skje i de kommunale planene. Fylkeskommunen kan bidra med å sette mål/retningslinjer gjennom Regional planstrategi og RPBA (Regional plan for bærekraftig arealpolitikk) og utvikle kunnskap. Arealregnskap er et av de viktigste verktøy i dette arbeidet. Ved neste runde av rullering av kommuneplanens arealdel kan fylkeskommunen for eksempel be kommunene om at det gjennomføres en «planvask» (ta ut arealer som er overflødige og/eller ikke bygger opp under ønsket arealutvikling). Slike forventninger fra fylkeskommunen til kommunenes arealplaner gjøres mest effektivt og forutsigbart ved at RPBA oppdateres på dette punktet. Fylkeskommunen har allerede vedtatt mål om arealnøytralitet innen 2030. Spørsmålet om tilsvarende mål i kommunene kan løftes i arbeidet med Regional planstrategi.

En utvikling mot et arealnøytralt fylke vil kreve oppdatert kunnskap, justert planverk og samhandling med kommunene. Dette krever først og fremst prioritering av personalressurser i administrasjonen; men også prioritering av budsjettmidler til utvikling av kunnskap og oppdatering av RPBA.

Spørsmål fra Lisa Winter (SV) om hva det vil kreve av ressurser for å redusere utslipp fra landbruket med 50%

Hva vil det kreve av ressurser dersom Vestfold fylke setter et mål på reduksjon av utslipp av fosfor og nitrogen fra landbruket til elver og vassdrag med 50 % innen 2026?

Fylkesdirektørens svar:
Dette er et omfattende spørsmål som ikke enkelt kan svares ut. Dette handler om prioritering av ressurser og innsats på både nasjonalt, regionalt og kommunalt/lokalt nivå.

Ut ifra dagens kunnskap, så vil en slik målsetting kreve svært store investeringer fra kommunene i renseanlegg, gjerne i milliardklassen. Kommunene arbeider allerede med denne problematikken, men sliter med finansiering uten statlig støtte. I dette arbeidet vil fylkeskommunen kunne være en pådriver overfor staten ift. finansiell støtte.

I tillegg vil det måtte settes inn tilstrekkelige ressurser for innsats innen landbruket på endringer av drift som innebærer redusert avrenning. Her arbeides det med tiltak fra næringen selv.

Eksempler på miljøtiltak i næringen er:

  1. Endringer på jordarbeiding i form av redusere høstpløying, Varig graddekke i buffersoner mot vassdrag og i dråg. Fangvekster i korn og grønnsakproduksjon med minst mulig svart jord. Generelt mindre bearbeiding av jorda og heller direktesåing spesielt av høstkorn. 
  2. Når det gjelder gjødsling så er det enda tettere rådgiving og oppfølging av mengder og metoder som fokuseres.
  3. Hydrotekniske tiltak som grøfting. Her finnes det tilskuddsordninger allerede, men disse er begrensede.

Det jobbes i tillegg med en forskrift for Vestfold som setter krav til jordarbeiding som målsettes effektiv fra 1/1-2025.

Fylkeskommunen spiller og kan evt. spille en enda tydeligere rolle gjennom tilførsel av kunnskap og kompetanse på området. Slik finnes i fylkeskommunen i dag, men kapasitet kan alltid vurderes prioritert høyere.

I tillegg er det viktig at disse utfordringene understøttes med tilskuddsordninger for å angripe problemet med løsninger fra ulike innfallsvinkler. Det vises derfor til mulige støtteordninger fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Regionalt forskningsfond Vestfold og Telemark, kompetansemeglere gjennom programmet Forregion og midler gjerne direkte rettet mot landbruket.

Vi legger også til at for å kunne sette gode kvantifiserbare mål, så må de etableres en felles oppfatning av hvilket år som er referanseår.

Spørsmål fra Lisa Winter (SV) ang innkjøpsreglement

Kan Fylkesdirektøren legge fram forslag til innkjøpsreglement i forbindelse med budsjettet for 2024 som viderefører Skiensmodellen fra det tidligere fylket?

Det skal legges særlig vekt på følgende kriterier i tillegg til pris.

1. Et seriøst arbeidsliv og krav om tariffavtale ved å innføre Skiensmodellen.

2. Bedriftene skal ta inn lærlinger.

3. Varer og tjenester skal være universelt utformet.

4. Vestfold fylkeskommune skal så langt det er mulig ikke kjøpe varer fra områder som er okkupert eller fra land som bryter folkeretten.

Fylkesdirektørens svar:
Økonomireglementet for Vestfold fylkeskommune fra 1.1.2024, som legges frem som egen sak i fylkestinget 12.12.2023, har et reglement om anskaffelser og dette er i hovedsak ikke endret fra VTFK sitt økonomireglement. Det vil bli nødvendig å gjøre flere endringer i anskaffelsesreglementet og arbeidet med dette startes i 2024.

Spørsmål fra Lisa Winter (SV) ang fordeling av kuttene på de ulike driftsbudsjettene

Kan fylkesdirektøren kommer tilbake med sak til politiskbehandling om hvordan kuttene i 2024 skal fordels på de ulike driftsbudsjettene?

Fylkesdirektørens svar:

Nedtrekket som er illustrert i økonomiplanen er en direkte konsekvens av tilpasningene til nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Detaljene når det gjelder tilpasningen til nytt inntektssystem ble først kjent under framleggelsen av forslag til statsbudsjett og det var derfor ikke tid til å utarbeide detaljerte tiltak for å håndtere det. En må derfor komme tilbake til hva dette vil bety for sektorene og stabene fra 2025 og framover. Rammen for 2024 ble omtrent som forutsatt og det var derfor mulig å legge inn første års trekk (2024) uten ytterligere tilpasninger på sektorene. Første året i ny fylkeskommune vil det uansett være en usikkerhet knytta til om det er tilstrekkelig og riktig kompetanse i organisasjonen etter delingen. Å iverksette trekk fra 2025 gjorde det også mulig å legge inn de styrkingene som regjeringen signaliserte at de har lagt inn i forslag til statsbudsjett til fullføringsreform og ekstra veivedlikehold.

Spørsmål fra Elin Gran Weggesrud (AP) ang økonomiske konsekvenser av å terminere eierskapet i IKA Kongsberg

Jeg ser at det er satt av ca 4,4 mill til å kjøpe seg ut av eierskapet i IKA Kongsberg. 
I tillegg leser jeg at Vfk må påregne kjøpe noen tjenester av IKA Kongsberg fremover parallelt med at Vestfoldmuseene skal drifte arkivene og dette antas å være et fordyrende moment.

Kan dere kort redegjøre for hva de faktiske økonomiske og faglige konsekvensene i planperioden vil være av å terminere eierskapet i IKA Kongsberg og heller benytte Vestfoldmuseene til deponering av forvaltingsarkiv fremover?

Fylkesdirektørens svar:

Svar på spørsmål fra Elin Weggerud

Spørsmål fra Høyres fylkestingsgruppe ang budsjett innen sektor Samfunnsutvikling

a) Administrativt består sektor Samfunnsutvikling består av fire seksjoner; Samfunn og plan, Klima og næring, Kultur og Kulturarv. Den politiske organiseringen består av Hovedutvalgene for næring, klima og miljø, og Hovedutvalg for kultur, idrett og inkludering. Den politiske organiseringen i hovedutvalg I VTFK var noe annerledes, samt at noen oppgaver er flyttet mellom fylkesutvalg og hovedutvalg, og muligens også mellom hovedutvalgene. Av fylkesdirektørens presentasjon forstår vi at det ligger god sporbarhet i videreføringen av VTFKs budsjett 2023 i de nye fylkeskommunenes budsjettforslag for 2024.    

Budsjettet skal videreføre aktivitet og holde på kompetanse. Kan vi få en sammenlignende oppstilling og vurdering av budsjett 2024 sammenlignet med budsjett 2023 for ansvarsområdet til Hovedutvalg for næring, klima og miljø og Hovedutvalg for kultur, idrett og inkludering minimum på seksjonsnivå, herunder også utviklingen i antall årsverk?

Fylkesdirektørens svar:
Vi har lagt ut detaljer på hovedutvalgsnivå (med seksjoner) for regnskap 2022 og budsjett 2023 i den detaljerte Kontoartsspesifikasjonen (under spørsmål fra Jan Birger Løken). Når det både er endring på hva som ligger i Hovedutvalgene i 2024, samt at noen oppgaver er lagt i andre seksjoner i 2024 vs 2023, flere direktører i 2023 osv., så blir det utfordrende å sammenligne. Antall årsverk er basert på innplasseringsplan der de ansatte har fått velge hvilket fylke de ønsker å jobbe i.

b) Utgangspunkt for budsjettet er disponible inntekter, reelle lønnskostnader og fordeling av bundne/ ubundne kostnader fra VTFK. Når kan vi forvente å få oversikt over videreførte tiltak fra VTFK innenfor det enkelte ansvarsområde?
Med dette mener vi en oversikt som er mer egnet for prioritering enn tabellen med navnet «Budsjettpremisser og overordnede mål» s. 78-80.    

Fylkesdirektørens svar:
Når detaljbudsjettet ferdigstilles i februar 2024, blir dette mer klart. Eventuelle midler som kan disponeres fra seksjonens budsjett i 2024 til prioriterte tiltak, vil i stor grad komme som politiske saker til respektive hovedutvalg for beslutning. 

c) Av svar til Per-Asbjørn Andvik ser vi at det ikke er satt av disponible midler knyttet til hvert hovedutvalg, og antar at dette samtidig betyr at det ikke er avsatt udisponerte midler innenfor den enkelte sektor/ seksjon. For å kunne foreslå omdisponeringer trenger vi minimum oversikt over hvilke midler som er bundet til lønn og drift av hver seksjon, og hvor mye som er satt av til samfunnsutviklingsformål formål. Når kan vi forvente å få dette? 

Fylkesdirektørens svar:
Det som er lagt til lønn og drift per seksjon er basert på innplasserte medarbeidere og driftskostnader videreført fra VTFK (andel). Alle detaljene vil bli klart i detaljbudsjetteringen i januar/februar 2024. 

Allerede vedtatte strategier og planer er videreført og dette er blant annet beskrevet i FT sak 28/23 «Samarbeidsarenaer med økonomisk bidrag – Prinsipper for å sikre overgang til nye fylkeskommuner» og FT sak 87/23 «Nettverk og partnerskap fra 01.01.2024 – Vestfold» 

Sak 28-23 Rettet vedlegg Fordeling av tilskudd

d) Av svar til Rune Høiseth ser vi at sektor Samfunnsutvikling skal videreføre innsats og rapportere på tiltak i 2024 for «Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden». Fylkestinget i VTFK har vedtatt at innsatsen for Oslofjorden skal målrettes og styrkes. Hvor mye midler er satt av i 2024 for oppfølging av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden og hvor i budsjettet ligger disse midlene? 

Fylkesdirektørens svar:

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv   

Fylkeskommunen er hovedansvarlig for 12 tiltak og medansvarlig på 7 tiltak. Av disse har Vestfold og Telemark fylkeskommune rapportert på tiltaksgjennomføring der vi er hovedansvarlig. Fylkeskommunen har tiltak innen samferdsel, kultur og friluftsliv, og samfunn og plan. Her er tiltakene vi er hovedansvarlig for i korte trekk: 

Samferdsel: 

  • Bidra til økt rensing av forurenset overvann fra vei, gjennom etablering av rutiner for tømming av sandfang for å redusere utslippene av forurenset overvann til fjorden. 
  • Kartlegge aktuelle områder/strekninger (vei) med utfyllinger og andre inngrep i sjøen med potensiell varig negativ påvirkning på marint miljø. 

Kultur og friluftsliv 

  • Vurder behov for intensivert oppsyn med dykking på vrak og andre kulturminner under vann. 
  • Kartlegge og overvåke kulturminner i Oslofjorden. 
  • Vurdere kvalitetsmål for utvalgte kulturminner og kulturmiljøer. 
  • Prioritere tilrettelegging av lokaliteter for dykking og kulturstier under vann.   
  • Videreføre tilretteleggingstiltak for friluftsliv som inkluderer kulturminner og kulturmiljø 
  • Bidra til styrket bruk av ny teknologi i informasjonsarbeidet som alternativ til omfattende fysisk tilrettelegging av kulturminner og kulturmiljø 

Samfunn og plan 

  • Vurdere en interregional plan for Oslofjordområde 
  • Vurdere behov for juridisk bindende planbestemmelser i regionen.  
  • Delta i kystsonenettverket 

I Vestfold og Telemark fylkeskommune har koordineringsansvaret for oppfølgingen av tiltaksplanen vært sett på i sammenheng med oppfølgingen av Regional vannforvaltningsplan. Disse fagressursene blir værende i nye Telemark fylkeskommune når fylkeskommunen deles.  

Oppfølging av tiltaksplanen i Nye Vestfold fylkeskommune 

For Nye Vestfold fylkeskommune vil administrasjonen komme med forslag til hvordan den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden kan følges opp. Arbeidet vil bli sett i sammenheng med pågående aktiviteter som oppfølging av Regional vannforvaltningsplan, deltakelse i kystsonenettverket for Oslofjorden, forskningsprosjektet MAREA, prosjektet Frisk Oslofjord 2, arbeidet med en ny kystsoneplan for å nevne noen av de aktivitetene som er i gang. 

Det er ikke satt av egne ressurser til vannforvaltning og oppfølging av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden i budsjettet. Foreløpig er ikke satsingen synlig i budsjettet, men det kan komme som del av detaljbudsjettet. 

e) Om seksjon Klima og næring står det på s. 77 i budsjettdokumentet at «Seksjonens målsettinger nås gjennom oppdragsbrev til virkemiddelaktører som for eksempel Innovasjon Norge og Siva, fagrådgiving og tilskuddsordninger.» Når kan vi få en oversikt over eksisterende tilskuddsordningene og størrelse/omfang av disse? Ligger disse midlene innenfor 45,8 mill. kroner som er budsjettforslaget til Klima og næring? 

Fylkesdirektørens svar:
Overføringer til Innovasjon Norge og Siva kommer som øremerket post via Statsbudsjettet der alle midler skal overføres de to virkemiddelaktørene. Dette er dermed ikke en del av fylkeskommunens budsjettfremlegg. Det er mulig å påvirke fordelingen av disse midlene på ulike innsatsområder til en mindre grad. Dette vil kunne gjøres i politisk sak til Hovedutvalg for Næring, klima og miljø i første møterekke 2024. 

Det ligger noen midler i forslag til budsjett under rammen til seksjon for Klima og næring (45,8 mill. kr) til mulig anvendelse til regionale virkemiddelaktører. Handlingsrom for dette vil bli klart så snart detaljert budsjett for seksjonen er klart primo 2024. Det målsettes å fremme tilskuddssak til regionale virkemiddelaktører i første møterekke 2024.  

Det målsettes også som tidligere år en utlysing av nettverks- og klyngemidler i 2024. Omfang av dette beror også på ferdig detaljert budsjett for seksjonen. Sak vil fremmes politisk første halvår 2024. Tilsvarende ambisjon gjelder for ikke lovpålagte båtruter for sommertrafikk i skjærgården. 

f) For å fylle rollen som samfunnsutvikler må vi ha et relevant og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Mye av arbeidet i Hovedutvalg for næring, klima og miljø vil være å opprettholde trykket på mulighetsstudier, datainnsamling og evaluering for å kunne ta kunnskapsbaserte avgjørelser om nye initiativ. Det er lagt et godt kunnskapsgrunnlag for Vestfold og Telemark og det er utarbeidet en rekke mulighetsstudier blant annet for blant annet fornybar energi og grønne industriarbeidsplasser mv. Hvilke rapporter trenger oppdatering og hva er lagt inn i budsjettet? 

Fylkesdirektørens svar:
Det er ønskelig å få frem et kunnskapsgrunnlag som gjør oss i stand til å lage en prognose for direkte klimagassutslipp i regionen frem mot 2030 og om mulig frem mot 2050. Altså et dokument som sammenstiller og beregner effekt av pågående og planlagte klimatiltak i ulike sektorer. Dette vil gi oss en pekepinn på hvilke sektorer vi og kommunene bør iverksette/arbeide for flere klimatiltak i. I Vestfold stammer omtrent halvparten av utslippene fra veitrafikk og industri. Samtidig som vi har relativt store utslipp fra landbruk og sjøtrafikk. Det er trolig i disse sektorene vi bør fokusere innsatsen vår, og grunnlag for å utarbeide et «veikart» for prioritert innsats er prioritert i forslag til budsjett 2024 fra seksjonen.  

Det ligger også et potensial i å vite mer om fylkets potensial for økt egen energiproduksjon både i det korte og lengre perspektivet. Dette er ikke lagt inn i budsjett for 2024.  

g) Energieffektiviserende tiltak i fylkeskommunenes egne bygninger ligger inne med kroner 0 i budsjettet. I budsjett 2023 for VTFK ble det avsatt 40,0 mill. kroner i energieffektiviserende tiltak i egne bygninger og 25,0 mill. kroner til solenergi i egne bygninger. Ble Vestfold fylkeskommune behov for energieffektiviserende tiltak og solenergi dekket opp i satsingen i 2023, eller er det fortsatt udekkede behov?  

Fylkesdirektørens svar:
Det er fortsatt behov for midler til energieffektivisering av bygg.  Her har vi utarbeidet et eget skriv samt et excel ark med oversikt over kostnader på en 10 års periode. Se vedlegg “Energieffekt” og “tiltak energieffektivisering

h) Under seksjon Klima og næring står det: 

«Hovedaktiviteter innenfor budsjett rammen for økt verdiskaping vil være revidering av handlingsplaner for de fire strategiene innen internasjonalisering/ forskning, innovasjon og næring/ reiseliv og opplevelser/ regionalt næringsprogram for landbruket. Handlingsplanene rettes inn mot tiltak for Vestfold fylkeskommune. Som en del av dette skal innsats for å tiltrekke seg nye selskaper til regionen gi særlig uttelling for økt verdiskaping. Effekten av denne innsatsen målsettes til 20 nye årsverk i 2024 som over en femårsperiode kan gi høy andel økt verdiskaping gi fylket.» 

De fire nevnte strategiene med tilhørende handlingsplaner må forventes å ha samfunnsmessig effekt som komme hele Vestfold-samfunnet til gode, ikke inn mot fylkeskommunen. Satsingen «Invest in Vestfold & Telemark» har et mål på 20 årsverk i 2024 basert på sin virksomhet (se øverst s. 80). Fylkeskommunenes samlede innsats for økt verdiskaping må forventes å ha langt høyere effekt enn 20 årsverk i året. Stemmer vår forståelse med det som administrasjonen har lagt til grunn?  

Fylkesdirektørens svar:

Ambisjonen om å øke med 20 årsverk per år, tilsvarende en verdiskaping på ca. 20 mill. kr per år og 100 mill. kr over en femårsperiode, gjelder kun den innsats som ligger til funksjonen Invest in Vestfold og Telemark. Denne funksjonen består for Vestfold fylkeskommune sitt vedkommende av 0,5 årsverk, og det er dette som skal gi 20 nye arbeidsplasser i fylket hvert år. Invest in skal arbeide med å få internasjonale investorer/bedriftsetablerere til å lande i Vestfold og ikke i andre nordiske land eller i andre fylker. Dette er en god, men spiss tilnærming til økt verdiskaping i Vestfold.  

Det er ikke satt ambisjoner for økning i antall arbeidsplasser/årsverk som en følge av fylkeskommunens innsats for de fire strategiene innenfor Klima og næring eller annen innsats som fylkeskommunen yter for økt verdiskaping i fylket.  

Spørsmål fra Stian Hauenschild (H) ang fossilfri busstransport

Klimabudsjettet omtaler at all busstransport skal være fossilfri. Det er nevnt spesifikt for busser i byene, mens øvrige busser må oppfylle strenge utslippskrav. Hva er begrunnelsen for å velge begrepet «fossilfri»? Er en buss på biogass fossilfri, mtp at den forbrenner en fossil gass? Hvordan vil et krav om fossilfri busstransport i Vestfold gå ut over Greve Biogass og biogassproduksjonen/fylkeskommunens uttak/kjøp av gass dersom begrepet «fossilfri» medfører at ingen busser i Vestfold kan være basert på biogass brensel? 

Fylkesdirektørens svar:
I Regjeringens handlingsplan for fossilfri kollektivtrafikk legges det til grunn at nye bybusser skal ha nullutslipp eller bruke biogass innen 2025 og at 75 % av langdistansebusser skal være nullutslippskjøretøy i 2030. Basert på denne tolkningen kan forbruket av biogass opprettholdes på dagens nivå. 

Spørsmål fra Stian Hauenschild (H) ang medlemskapet i IKA Kongsberg

Hva var begrunnelsen for vedtaket fattet i HV om å utløse medlemskapet i IKA Kongsberg? Hvilke besparelser eller effektiviseringseffekter gir dette tiltaket? 

Fylkesdirektørens svar:

Svar til Stian Hauenschild ang IKA Kongsberg.pdf

Spørsmål fra Stian Hauenschild (H) ang "Årlig investeringer fylkesvei"

Kan det legges fram en detaljert beskrivelse av posten «Årlig investering fylkesvei» som i perioden utgjør 300,9 MNOK, som angir hvilke prosjekter som er prioritert, når og med hvilken årlig investering?

Fylkesdirektørens svar:

Detaljert beskrivelse - Årlig investering fylkesvei.pdf

Spørsmål fra Stian Hauenschild (H) ang "Årlig investering bygg"

Kan det legges fram en detaljert beskrivelse av posten «Årlig investering bygg» som i perioden utgjør 81 MNOK, som angir hvilke prosjekter som er prioritert, når og med hvilken årlig investering? 

Fylkesdirektørens svar:

Årlig investering i bygg i årene 2024 til og med 2027 er 19 mill. kr. For 2024 er det i tillegg lagt inn et beløp på 5 mill. kr som gjelder tilpasning/ombygging av fylkeshuset i Tønsberg i forbindelse med delingsprosjektet. Seksjon eiendom fordeler de 19 mill. kr etter en intern gjennomgang og prioritering siste kvartal før det enkelte budsjettår.

Spørsmål fra Stian Hauenschild (H) ang "APPLAUS"

Hvor stor er etterspørselen etter, eller mao hvor populært er, tiltaket «Applaus», kulturprogrammet for bedrifter i Vestfold. Hva er forventet resultat av dette tiltaket?

Fylkesdirektørens svar:

Kulturprogrammet for bedrifter - Applaus (tidligere Arbeidslivets KulturSeilas) - drives etter  "selvkost-prinsippet». Dette betyr at fylkeskommunen kun bidrar med personalressurser og  medlemsbedriftene betaler øvrige programkostnader.  

I 2024 vil personalressursen tilsvare 0,25 - 0,5 % stilling. Egenfinansieringen fra bedriftene har variert i størrelsesorden 650 000 kr (2023) til 1,8 mill. kr (2017). 

Arbeidslivets kulturseilas/Applaus, startet opp i 2005 og antall bedrifter som har deltatt har variert fra 7 (2005) til 34 (2017). Et av målene med programmet har vært å øke kulturinteressen og kulturkompetansen. I tillegg har kulturprogrammet hatt en positiv effekt på arbeidsmiljøet, noe som er bekreftet av Østlandsforskning og USN - og som er hovedgrunnen til at bedriftene ønsker å være med. 

Under pandemien har Applaus bare delvis vært gjennomført og noen programposter har vært presentert digitalt. Etter pandemien, har vi registrert en økende bruk av hjemmekontor, usikkerhet rundt fylkeskommunens organisering og at bedriftene møter krevende økonomiske tider. Med dette som bakgrunn har fylkeskommunen valgt å ikke fornye avtalene med de nåværende Applaus-bedriftene etter 31.12.23. Dette for å evaluere og videreutvikle programkonseptet i dialog med nåværende og tidligere bedrifter, samarbeidspartnerne NHO og LO, samt internt i administrasjonen med næringsseksjonen. Målet er å vurdere Applaus i forhold til verdiskaping og attraksjonskraft for nye Vestfold.  

I 2024 vil vi ikke gjennomføre et fullt kulturprogram, men være på tilbudssiden og bidra til kulturarrangement tilpasset de av medlemsbedriftene som ønsker dette.  

Spørsmål fra Jan Birger Løken (H) ang avsatte midler til søkbare "potter" innen hhv idrett og kulturområde, tildeling til konkrete mottakere og fordeling av tippemidler.  
  1. Jeg ber om å få opplyst hvilke summer som i budsjettet for 2024 er avsatt til søkbare "potter" innen hhv idrett og kulturområdene. Altså midler som senere vil bli fordelt etter vedtak i hovedutvalget.
  2. Jeg ber også om å få opplyst hvilke summer som er planlagt tildelt konkrete mottakere innen de samme områdene - uten ny søknad. 
  3. Jeg ber videre om å få vite hvordan tippemidler er tenkt fordelt, hvilke summer og til hvem. En oversikt også over hvilke søknader som foreligger uten utsikt til tildeling er ønskelig.

Fylkesdirektørens svar:

Spørsmål 1:

Med utgangspunkt i FT-sak 28/23 er følgende foreslått fra fylkesdirektør i budsjett for kulturseksjonen 2024:

Søkbare tilskuddsordninger:

Kunstproduksjon                                                                          2 800 000
Tilskudd til internasjonal kunnskapsproduksjon og kulturutveksling     140 000
Fylkeskulturpris og kulturstipend                                                      238 560
Tilskudd til idrettsarrangement                                                         912 800
Tilskudd til regionale idrettsanlegg                                                    560 000
Tilskudd barn og unge frivillighet                                                      168 000
Idrettsstipend                                                                                 179 200
Sum                                                                                           4 998 560

 

Spørsmål 2: 

Svar til Jan Birger Løken - Eierskap, avtaler medlemskap.pdf

 

Spørsmål 3:

Fylkeskommunale søkbare midler til idrettsformål finnes innenfor ordningen «fylkeskommunale midler til regionale anlegg (forprosjekt/mulighetsstudier) og idrettsarrangement.

Følgende prinsipper ved fordeling av spillemidler i Vestfold og Telemark ble vedtatt HKFTI-sak 6/22:

1. Fylkeskommunen legger kommunenes politisk vedtatte prioriteringer til grunn for fylkeskommunens årlige innstilling.
2. Nærmiljøanlegg tildeles 50 % av den godkjente søknadssummen på nærmiljøanleggsordningen.
3. Prosentvis fordeling til kommunene baseres på godkjent søknadssum.

På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å fremlegge sum til fordeling av spillemidler for 2024. Dette da fylkeskommunen først mottar fordelingssummen fra kultur- og likestillingsdepartementet i starten av mai hvert år. Det vi kan opplyse om, er at summen hvert fylke får til fordeling er basert på oppsettet under:

Rammene fra departementet beregnes ut fra følgende fordelingsnøkkel:

• Søknadssum (teller 50%)
• Befolkningstetthet (teller 25%)
• Anleggsdekning (teller 25%)

Hvem som mottar spillemidler vet vi ikke før alle søknadene for 2024 er behandlet av fylkeskommunen. Dette skjer i tidsrommet mellom 15. januar – 15. april. På bakgrunn av dette fremmes det en politisk sak i juni, hvor søknadene prioriteres som vist i ovenstående pkt. 1, 2 og 3. I samme politiske sak lages det også en uprioritert liste over anleggssøknader som av ulike årsaker ikke kunne godkjennes.

For mer informasjon vises det til https://sru.vtfk.no//api/utvalg/224418/moter/1275500/behandlinger/4/0

Spørsmål fra Stian Hauenschild (H) ang etterslep på veivedlikehold

Det angis at etterslepet på vedlikehold av fylkesveinettet er økende. Kan det framlegges en oversikt over strengt nødvendig, nødvendig og mindre nødvendig vedlikehold, estimert kostnad og forslag til innplassering i tid? Hvilke forslag har administrasjonen til å øke antallet kilometer fylkesvei mtp asfalt vedlikehold? Det er angitt at det er rom for å legge 30 km ny asfalt i 2024.

Fylkesdirektørens svar:

Etterslep

I 2022 og 2023 har alle fylkenes fagmiljøer innen drift- og vedlikehold i samarbeid med Statens vegvesen og KS jobbet med å kartlegge etterslep på fylkesveinettet. Dette etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Kartleggingen er bygd videre på etterslepsgrunnlaget fra 2012. Kartleggingen fra 2012 var i stor grad basert på faglig kompetanse og skjønn utøvd av Statens vegvesen. Kartleggingsoppdrag i 2022/2023 fra Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen er en ren skjematisk oppdatering basert på MOTIV (Statens vegvesen system for å beregne normerte kostnader for drift og vedlikehold) og fylkeskommunale regnskapstall for årlig forbruk på veivedlikeholdet.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet har en betydelig økning, og det er i tillegg grunn til å tro at det faktiske etterslepet er nærmere det dobbelte enn hva som kommer frem av beregningsmodellen.

Modellen for kartleggingen viser for Vestfold en økning fra 960 mill. kr inkl. mva. i 2012 til om lag 1,85 mrd. Kr inkl. mva. per 1.1.2022.

Vedlikehold

Når det gjelder oversikter over strengt nødvendig, nødvendig og mindre nødvendig vedlikehold med estimert kostnad og forslag til innplassering i tid, foreligger det pt. ikke en oversikt definert med denne inndelingen.

I drift- og vedlikeholdskontraktene er det innarbeidet og beskrevet hvilke type arbeider (prosesser) som skal utføres for å drifte og holde veinettet fremkommelig og trafikksikkert til enhver tid. Tilsvarende er det definerte arbeidsprosesser under begrepet vedlikehold. Det skilles dermed mellom drift av veinettet og vedlikehold av veinettet. Vedlikeholdsarbeider utføres for budsjettrammene som ikke er avsatt for driften av veinettet. Driftsarbeider er typisk vinterdrift, renhold/støv demping og såkalte grønt arbeider som kantklipping og klipp av grønne områder. Lapping av asfalthull og reparasjon av kjørespor i asfalten ansees også som driftsoppgaver. Dette er nødvendige ekstraarbeid (drift) da mangel på fullverdig asfaltering (vedlikehold) medfører større risiko for ulykker og betydelig større kostnader med f.eks vinterdriften.

Vedlikeholdsarbeider er i tillegg til asfaltering  typiske arbeider som vedlikehold av tunneler, rensk og sikring av fjell- og jordskråninger, grøfting og sikring av vannveier, fjerning av torvkanter, utskifting og nedsetting av kummer og stikkrenner, skiltarbeider, rekkverksarbeider i form av utskiftning eller etablering av nye rekkverk, mur, støyskjermarbeider, trafikksikkerhetsarbeider, vedlikehold av bru og anleggskonstruksjoner, elektroarbeider og mindre anleggsarbeider i bygater og på landeveien (f.eks vedlikehold av fotgjengeroverganger, fartsdumper og bussholdeplasser). Vedlikeholdsarbeider defineres som arbeidsprosesser for å ivareta og opprettholde standarden på veinettet.

Gjentagende inspeksjonssykluser, herunder forskriftspålagte inspeksjoner, samt vedlikeholds arbeider, gir byggherreorganisasjonen viktig status på veinettet og dermed det samlede behovet for vedlikehold. Informasjonen samles og foreligger som vedlikeholdsplaner i form av lister der behovet er delt inn i type arbeider (prosesser) og strekninger/steder. Type arbeid og strekning/sted som skal vedlikeholdes, prioriteres av fylkeskommunens byggherreorganisasjon.

Fylkets rammer innenfor veivedlikehold går kun til strengt nødvendig tiltak.  Lov- og forskriftspålagt oppgaver prioriteres høyest. Fylkesveiene preges av store mangler ved blant annet manglende bruvedlikehold, dårlig rekkverk (råtne trestolper) og rekkverk som ikke er i henhold til standard, dimensjoneringsutfordringer for vannhåndtering, veikantutfordringer pga. økt mengde tungtrafikk, samt gammelt kabelanlegg til elektro og veilys som har nådd sin levetid.

Hvilke forslag har administrasjonen har for å øke antall kilometer fylkesvei mtp asfalt vedlikehold? Svar: Styrkning av rammene til vedlikehold der noe av dette kan brukes til asfaltforberedende arbeider og asfaltering. Det foreligger strekningsvise marginallister for dekkelegging i 2024.

 

Spørsmål fra Fabian Sandvold (AP) ang budsjettmidler til virkemiddelaktører og etablererveiledertilbud

Det kommer ikke fram hvor mye som settes av til virkemiddelaktører i næringslivet eller etablererveiledertilbudet Start i Vestfold. Hvor mye settes det av til i budsjettet til slike aktører? 

Fylkesdirektørens svar:

Når det gjelder evt. avsetninger til virkemiddelaktører, så vil dette fremkomme i politiske saksinnstillinger i møterekke 1 og 2 i 2024. Så lenge detaljbudsjetter ikke er ferdigstilt for seksjonene, så er rammene for avsetning til virkemiddelaktører heller ikke endelig avklart. Når det gjelder Start i Vestfold, så er deres tilskudd sikret gjennom avtale med Vestfold-kommunene og beløpet indeksjusteres iht. denne avtalen årlig.  

Midler fra fylkeskommunen til Innovasjon Norge og Siva er øremerket i Statsbudsjettet over post 553.61 og overføres uavkortet til mottakerne. Dette skjer uavhengig av fylkeskommunens budsjetter, men med tillegg av føringer for prioriteringer fra fylkeskommunen gjennom egen politisk sak.  

Spørsmål fra Fabian Sandvold (AP) ang disponering av midler avsatt til økt inkludering og deltagelse blandt unge i Vestfold

I budsjettet vedtatt i fylkestinget 14.12.2021 er det avsatt kr. 2,5 millioner i 2024 og 2025 til økt inkludering og deltakelse blant unge i Vestfold. Det kommer ikke klart fram hvordan disse midlene blir disponert i budsjettet. Hvordan foreslås disse midlene brukt i 2024?  

Fylkesdirektørens svar: 
I budsjett og økonomiplan 2022 ble det bevilget midler til «ung inkludering»; 6,5 mill i 2022 og 5 mill pr. år ut planperioden. I resultatvurderingen (FT-sak 40/22) ble det bevilget ytterligere 15 mill. Fordeling av midlene for hele perioden ble vedtatt i HUK-sak 49/22. I samme sak bevilget hovedutvalget ytterligere 6 mill. Denne bevilgningen var øremerket tiltak i geografiske Vestfold, som følge av skjevhet mellom fylkene i fordelingen som ble presentert i saken. De 2,5 mill som ligger på direktørens budsjett for 2024 er halvparten av de 5 mill årlig som ligger i økonomiplanen t.o.m 2025, og er tilknyttet oppfølging av igangsatte tiltak. 

Spørsmål fra Stian Hauenschild (H) ang tannklinikkene i Larvik

Hvilke besparelser innfris ved å slå sammen tannklinikkene i Larvik? Både ressurs- og budsjettbesparelser? Hvilke kostnader øker, og hvor mye, dersom det opprettholdes to tannklinikker? 

Fylkesdirektørens svar:  
Sammenslåingen av tannklinikkene i Larvik er ikke primært et sparetiltak, men et tiltak for å kunne levere tjenester med tilfredsstillende kvalitet. Tannhelsetjenesten har fått mange nye oppgaver de siste årene, bla. annet ansvar for aldersgruppene 21-24 år, flyktninger fra Ukraina samt pasienter innlagt på institusjon. Dette er pasienter med behandlingsbehov som er komplekse og tidkrevende. Tannklinikkene i Larvik har vært underdimensjonerte i flere år, og arbeidet med å etablere en ny felles klinikk i Larvik startet for rundt 10 år siden. Med dagens løsning er det ikke mulig å tilby våre pasienter et akseptabelt tannhelsetilbud. Det er behov for flere behandlingsrom tilpasset dagens pasientpanorama, dette er ikke mulig i eksisterende lokaler.  

 Nye lokaler vil utformes etter dagens bygningstekniske standard og ha en tidsmessig rominndeling med nødvendige funksjoner tilpasset våre ulike pasientgrupper. Dette vil føre til en forbedring av fysisk og psykisk arbeidsmiljø for de ansatte, noe som vil gjøre det enklere å rekruttere og beholde ansatte. Andre fordeler ved samlokalisering er effektiv ressursutnyttelse som følge av at leder, ansatte og pasienter samles på samme klinikk. Tidligere erfaringer har vist at dette bidrar til sterkere fagmiljø og bedre tjenester for pasientene.   
Leie av nye og større lokaler i et moderne bygg vil gi økt husleie, men felleskostnadene vil mest sannsynlig reduseres da nye bygg driftes mer hensiktsmessig enn gamle. Strømforbruket forventes å reduseres fordi lokalene vi planlegger å leie vil være i et Breeam bygg. Aktuell huseier ønsker å lage varmebrønner for å redusere kostnader til oppvarming og nedkjøling.  
Opprettholdelsen av dagens to tannklinikker er et alternativ som ikke er hensiktsmessig, da det ikke er mulig å utbedre og utvide arealene, slik at fylkeskommunens kan levere et godt og forsvarlig tannhelsetilbud til befolkningen i Larvik. 

Spørsmål fra Venstres fylkestingsgruppe ang forholdet mellom voksenrett og ungdomsrett

I budsjettdokumentet fremgår det at ny opplæringslov gjør at forholdet mellom voksenrett og ungdomsrett endres i forbindelse med ny opplæringslov. Er det vurdert omorganisering av utdanningstilbudet for voksne i forbindelse med endringene?

Fylkesdirektørens svar:  
Voksne vil få en utvidet rett til videregående opplæring som følge av reform og ny lov fra august 2024. Opplæringen skal bygge på   
den kompetansen de voksne deltakerne allerede har. Opplæringen skal gjennomføres slik at deltakerne kan komme seg ut i arbeid eller utdanne seg videre så raskt som mulig. Stortinget har vedtatt at modulstrukturert opplæring skal brukes i opplæring for voksne. Det pågår modulforsøk i 13 lærefag i vgo for voksne i fem fylkeskommuner. Modulbaserte læreplaner i de 13 lærefagene skal tas i bruk av alle fra august 2024. Vestfold fylkeskommune tilbyr 7 av disse fagene i dag. Fylkesadministrasjonen utreder nå hvilke fag det er aktuelt å tilby i voksenopplæringen fra dette tidspunktet.  

 

 

 

Publisert: 30.10.2023 Oppdatert: 28.11.2023 kl.09:39

Tidligere budsjett og økonomiplaner

Her finner du oversikt over tidligere budsjett og økonomiplaner