Kristina var datter av kong Håkon Håkonsson. Reisen hennes fra Tønsberg til Spania er utførlig beskrevet i Håkon Håkonssons saga. Bare to år etter farens død fikk Magnus Lagabøte islendingen Snorre Tordsson til å nedtegne denne sagaen. Snorre Tordsson hadde dermed god tilgang til samtidige kilder og personer som hadde vært med på hendelsene. Sagaen regnes derfor som en av de mest troverdige vi har.
Håkon Håkonsson
Under regjeringstiden til Håkon Håkonsson (1204-1263) er ”Norgesveldet” på sitt største. Håkon Håkonsson var konge i hele 46 år (1217-1263), og han stabiliserte landet etter den opprivende borgerkrigstiden. Håkon Håkonsson drev en aktiv utenrikspolitikk, han knyttet fastere kontakter med utenlandske herskere, og han fikk på plass en freds- og handelsavtale med de mektige Lübeckerne. Han startet arbeidet med lovreformen som hans sønn Magnus Lagabøte senere ble kjent for å ha fullført. For Håkon Håkonsson var det viktig å bygge opp et hoff og en hird etter europeisk standard. Han var selv godt utdannet, og på hans initiativ ble franske og engelske heltedikt oversatt og lest ved hoffet, slik at hans hird skulle kjenne flere kunstarter enn krig. Jakt og falkonering er gjennomgående motiv i de engelske og franske romansene og heltediktene, så opplesingen falt nok i god jord. For adelen stod romansen, krigen og jakten i fokus.
Håkon den unge
Snorre Tordsson forteller i Håkon Håkonssons saga at det var Håkons sønn, kong Håkon den unge (1232-1257) som i 1255 knyttet nærmere kontakt med Alfonso X. Andre hevder at det var den spanske kongen som tok initiativet til giftemålet. I følge Snorre Tordsson var jaktfalker sentrale i denne første kontakten: Kong Håkon den Unge hadde denne sommaren sendt menn til Spania, til kongen av Kastilia. Elis prest var formann for sendelaget. Dei hadde med nokre haukar til kongen og fleire slike ting som var sjeldfengde der i landet. Og da dei kom til Spania, tok kongen vel imot dei og dei sendingane han hadde fått frå Norge.
Kong Håkon den unge fikk ikke oppleve sin søsters bryllup. Han hadde fått kongsnavn ved siden av sin far i 1240, men han døde før faren og ble aldri enekonge. Våren 1257 blir han syk, men han oppholder seg i Konghelle og dør bare 25 år gammel. Som normen var for europeiske adelige, drev han mye med jakt. Snorre Tordsson forteller at det var nettopp falkonering Håkon den unge hadde som tidsfordriv den våren han ble syk: Kong Håkon [den unge] reid sidan ned til Konghelle og vart verande der ei tid om våren, og budde seg til å fare derifrå nord i Vika. Ham reid jamleg og mora seg med haukar og hundar.
Alfonso X av Castilla og León
Kong Alfonso X (1221-1284) var en av de viktigste spanske middelalderkongene. Alfonso X var konge i perioden 1252-1284 og han fikk tilnavnet den Vise, men han ble også kalt trubaduren. Spania, slik vi i dag kjenner det i dag, bestod da av tre kristne kongedømmer i nord, mens Sør-Spania var muslimsk etter den arabiske erobringen i år 711. Castilla og León var det dominerende av de tre kristne kongedømmene. Alfonso X var kjent som en mann som dyrket litteraturen, og en konge som så verdien i et godt lovverk. Hans store lovverk regnes som noe av det ypperste innen middelaldernes jus, men han skrev også dikt, et historisk verk, et verk om storviltjakt m.m. Alfonso X regnes av mange som grunnleggeren av spansk vitenskap.
Alfonso X og falkonering
På det kulturelle plan var verket Cantigas de Santa Maria, med 420 lovsanger til Jomfru Maria, hans storverk. I verket finnes flere fortellinger hvor for eksempel tapte falker kommer til rette igjen etter en forbønn til Jomfru Maria og om hvordan små voksfigurer av den tapte falken kunne plasseres ved et alter for Jomfru Maria. Jomfruen oppgis også å være hjelpsom mot falkonerer som er i fare.
I en enkelt utgave av verket inngår hele 1257 illustrasjoner. En av dem viser ett av flere mirakler som knyttes til falkonering. I dette tilfellet er det Alfonso X som selv er ute og jakter på hegrer. Hans falk slår en hegre, men hegren faller i vannet. Alfonso X sender en falkoner for å hente hegren, men falkoneren forsvinner under vann. Kongens følge ber Jomfruen om å redde mannen, falkoneren dukker da opp igjen, og han overreker så hegren til kongen. Hele følget hyller så jomfruen.
Ekteskapet
Alfonso X hadde fire brødre. Og som et litt uvanlig trekk i et allianseekteskap, hadde Håkon Håkonsson satt som vilkår for giftemålet at Kristina selv skulle få velge hvilken av brødrene hun ville gifte seg med. Alfonso X presenterte i følge Snorre Todsson selv sine brødre slik: Fridrek var den eldste av brørne, at han var ein dugleg mann og god ridder, og en god rettsstyrar i landet sitt. Han var en god veidemann.
Heinrek var den beste ridderen av alle brødrene, men ettersom han hadde satt seg opp i mot faren så var han uaktuell. Den tredje, Sancius, var tiltenkt stillingen som erkebiskop i Toledo, og ”var ein dugande mann og godt fallen til klerk.” Den fjerde broren var Don Felipe.
Don Felipe
Don Felipe var kongens bror og som vanlig for yngre kongsbrødre var han knyttet til et kirkelig embete: Fillippus, erkebiskop-emne til Sibilia var derimot ikkje fallen til å vere klerk, men heller til å fare med leik og med haukar og hundar. Han var den djervaste til å gå alene mot bjørnar og villsvin, og var jamt glad og kåt og smålåten, og den beste kamerat. Han er og den sterkeste av oss brørne og ein god ridder.
Kristinas sarkofag i Covarrubias
Kristina velger seg Don Filipe, og den 31. mars 1258 stod bryllupet i Valladolid. Prinsesse Kristina dør i 1262. Hun var barnløs og ble bare 28 år gammel. Kristina ligger i en vakker sarkofag i kirken i den lille landsbyen Covarrubias. Kanskje var en nydelig liten beholder i reinsdyrsgevir dekorert med dyrefigurer et arvestykke hun hadde med seg til Castilla? Beholderen står i dag utstilt St. Isidore basilikaen i León.