Idéverksted for et bærekraftig Vestfold

Tre personer i gruppearbeid rundt et bord
Emilie Lassen Bue, by- og kommuneplanlegger i Tønsberg kommune (til venstre), deltok på planverkstedet. Her i gruppesamtale med blant annet Kjersti Visnes Øksenholt, rådgiver i seksjon for samfunn og plan i fylkeskommunen. Foto: Anette Tjomsland Spilling

Av:

Anette Tjomsland Spilling

Publisert:

11.11.2025

Oppdatert:

12.11.2025 kl.08:22

Vestfold er et kompakt fylke, med mye folk, høy mobilitet – og knapphet på arealer. Hvilke hensyn bør veie tyngst i avgjørelser knyttet til mobilitet, energi, klima og arealbruk?

Når fylkeskommunen planlegger for fremtida er det viktig å innhente mest mulig fakta og innsikt fra de som jobber med denne typen utfordringer. På et planverksted på fylkeshuset i Tønsberg den 6. november, møttes fagfolk for å komme med tidlige innspill til fire regionale planer, som skal ferdigstilles og behandles politisk i 2027.

Planene omhandler mobilitet, energi, klima og arealbruk (se egen faktaboks). Bakgrunnen for å samle fire planer i et verksted er å sørge for god sammenheng mellom planene, og gjøre prosessen tidseffektiv for de som bidrar.

«Vi må se utfordringstrekk og muligheter på tvers av planene for å skape gode og helhetlige strategier for vår region, i samarbeid med kommunene og andre aktører. Hvis ikke vi får det til her i Vestfold med det lille arealet og kommunestrukturen vi har her, så er det ingen som får det til.»

- Silje Vaadal, direktør for samfunnsutvikling

Vaadal fremhevet samtidig betydningen av å følge opp planene så snart de blir vedtatt.

— Fylkeskommunen er opptatt av å omsette planer til handling ved hjelp av insentiver, gode prosesser og samarbeid.

Mye handler om areal

Deltagerne fikk bryne seg på spørsmål som;

  • Hvordan få folk til å velge kollektivtransport, hvilke samferdselsprosjekter bør prioriteres først, og hvilke hensyn skal veie tyngst når det er behov for naturinngrep?
  • Hvordan kan fylket produsere mer fornybar energi, og samtidig ta vare på matjord, natur og friluftsområder?
  • Hvordan kan klimaomstilling bli attraktivt, og hvilke fortrinn har Vestfold for å bli et lavutslippssamfunn?
  • Hvilke utbyggingsformål er mest akseptable når det gjelder nedbygging av natur, og hvordan kan vi bygge videre på eksisterende senterstruktur?

Svarene er ofte komplekse og mye handler i større eller mindre grad om arealbruk. Hva slags arealer er tilgjengelige, hvilken kvalitet har de, og hvilke typer areal er akseptable å bruke til ulike formål? Er det for eksempel et såkalt grått areal som allerede er tatt i bruk eller sterkt preget av menneskelig aktivitet, et populært turområde med rikt biologisk mangfold, eller et produktivt jordbruksareal?

Utfordringen er å avveie ulike målkonflikter opp mot hverandre og bli enige om hvilke hensyn som skal veie tyngst. Det kan være behov for lokale tilpasninger og gode kompromisser.

Bredt kunnskapsgrunnlag til arbeidet med nye planer

Det var godt engasjement i gruppediskusjonene, og mange ulike perspektiver ble spilt inn.

«Hvis vi skal lykkes med god samfunnsutvikling så må mobilitets- og arealplanlegging kobles mye tettere sammen. Det er veldig fint at fylkeskommunen koordinerer en slik samling. Vi må bygge stein på stein og jobbe på tvers for å løse de store samfunnsutfordringene og levere på FNs bærekraftsmål.»

- Emilie Lassen Bue, by- og kommuneplanlegger i Tønsberg kommune

Lassen Bue fremhever samtidig verdien av å møtes på tvers av kommunegrenser.

— Det var en viktig dag for kunnskapsdeling mellom oss som jobber med disse spørsmålene i kommunene. Vi står i mange av de samme utfordringene, sier Bue.

Prosjektleder for planverkstedet, Rune Kippersund, er fornøyd med dagen.

— Vi gikk inn i mange viktige men vanskelige spørsmål. Det var mye engasjement og deltagerne hadde bred kunnskap. Prosjektlederne for planene får med seg fyldige notater når de nå jobber videre i prosjektgruppene, sier Kippersund, som er rådgiver i seksjon for samfunn og plan i fylkeskommunen.

Drone Borgheim
Hvordan skal arealene i Vestfold brukes for å sikre gode tjenester og energiproduksjon, på en klima- og miljøvennlig måte, samtidig som vi verner om tilgang til natur og matproduksjon? Illustrasjonsbilde fra Borgheim på Nøtterøy: Morten Fredheim Solberg
Biltrafikk på natta, E18
Biltrafikken er den største utslippskilden i fylket. Trafikken på Vestfoldveiene tilsvarer 80 runder rundt jorden hver dag. Til sammen 3,2 millioner km/t, ifølge beregninger fra seksjon for samferdsel i Vestfold fylkeskommune. Foto: Morten Fredheim Solberg
Kart over Vestfold
Figur som viser fordelingen av innbyggere i Vestfold på begge sider av E-18. Presset på arealene er størst langs kysten, hvor det bor flest folk. Illustrasjon: Rasmus Palmqvist, Vestfold fylkeskommune
Mann, Rune Kippersund
Rune Kippersund er godt fornøyd med dagen. Han er koordinator for Planverkstedet og rådgiver i seksjon for samfunn og plan i fylkeskommunen. Foto: Anette Tjomsland Spilling
Kvinne, Silje Vaadal
Silje Vaadal, direktør for samfunnsutvikling i Vestfold fylkeskommune. Foto: Anette Tjomsland Spilling
Gruppeoppgave
Totalt 50 personer deltok på planverkstedet. Deltagerne var fagpersoner fra kommunene, blant annet kommuneplanleggere, arealplanleggere, klimarådgivere, representanter for organisasjoner, næringsliv og statlige aktører. Fra fylkeskommunen deltok representanter fra sektorene Samferdsel, Opplæring og tannhelse, og Samfunnsutvikling. Foto: Anette Tjomsland Spilling

Om planverkstedet

Planverksted Vestfold er en tverrfaglig medvirkningsarena for utarbeidelsen av de regionale planene og strategiene som omfattes av Vestfoldplanen.

Formålet med planverkstedet den 6. november var å innhente tidlige innspill til følgende planer:

  • Regional mobilitetsplan
  • Regional plan for areal- og kraftkrevende virksomhet
  • Regional plan for klima og energiplan
  • Regional plan for bærekraftig arealpolitikk

Den inviterte målgruppen var fagpersoner og ledere fra kommuner, stat og fylkeskommune, næringsliv og arbeidsliv, organisasjoner, sivilsamfunn og ulike nettverk.

Administrasjonen i fylkeskommunen jobber for å ha et forslag til planer klart til sommeren 2026, med en påfølgende høring samme høst. Målet er å legge frem reviderte planer til politisk vedtak i juni 2027.  

Les mer om regionale planer og strategier