Livskvalitet blant de eldste er skjevfordelt

Eldre dame og mann som holder hender og smiler i en grønn og frodig hage.
Mange av de eldre er friskere lengre, de er og kan være en ressurs som bidrar i frivillig arbeid og på andre måter i samfunnet. Foto: Linda Varpe.

Av:

Elin Anne Gunleiksrud

Publisert:

10.12.2025

Oppdatert:

10.12.2025 kl.15:20

Ny innsikt om livskvalitet blant de eldste av oss viser en sosial skjevfordeling i hvordan vi har det og forholdene som påvirker dette. Likevel trives de aller fleste der de bor.

Vestfold har allerede en høy andel eldre, og den vil stige i årene som kommer.

— God kunnskap om livskvalitet blant eldre er avgjørende i prioritering av helsefremmende innsats som styrker eldrekraften i fylket, sier Mari Kathrine Nicholls Espetvedt, rådgiver på seksjon samfunn og plan i Vestfold fylkeskommune.

En ny rapport fra Vestfold fylkeskommune med analyser av Folkehelseundersøkelsen fra 2021 koblet med data fra registre hos SSB gir en dypere innsikt blant eldre fra 65 år og oppover.

Tidligere rapporter har kun vist statistikk for alle som er 70 år og eldre i én gruppe. Rapporten «Livskvalitet, helse og sosial ulikhet blant eldre i Vestfold» viser endringer gjennom alderdommen og status blant de eldste eldre (80 år og eldre).

Sosial ulikhet i helsetilstand

Resultatene vil også gi en bedre forståelse av resultater fra svarene fra eldre i Folkehelseundersøkelsen 2025, ventet publisert i slutten av februar 2026.

Rapporten viser sosial ulikhet i helsetilstand blant de som er 65 år og eldre i Vestfold, og for ulike faktorer som påvirker livskvalitet og helse.

— Eldre med bedre økonomi eller lengre utdanning opplever høyere grad av livstilfredshet og fremtidsoptimisme. De opplever mer sosial støtte og deltar oftere i organisert og egenorganisert aktivitet, sier Espetvedt.

Figur som viser at eldre med høyere utdanning opplever høyere grad av lykke knyttet til sosiale relasjoner.
Figuren viser gjennomsnittskår på en skala fra 0-10 for spørsmål knyttet til om man bidrar til andres lykke, og motsatt. Analysen er basert på svar fra 4821 personer over 65 år og eldre, som svarte på Folkehelseundersøkelsen 2021. Kolonnene i figuren er brutt ned på utdanningsnivå og tre ulike aldersgrupper, noe som innebærer at antallet synker i hver gruppe, dermed blir det noe mer usikkerhet knyttet til resultatene.

Tilrettelegging for en aktiv alderdom

— Når det gjelder trivsel i nærmiljø og opplevelse av stedstilhørighet er den sosiale skjevfordelingen mindre. Andelen eldre i Vestfold som opplever stor grad av trivsel i sitt nærmiljøet sitt ligger samlet på 86 %, mens høy grad av stedstilhørighet ligger samlet på 84 %.

Som forventet er det noe som blir verre med økt alder. Andelen som rapporterer om god helse går ned, flere opplever langvarige helseplager og lavere grad av mestring. Opplevelse av tilgjengelighet til kulturtilbud blir også dårligere.

— Innsats for å skape et helsefremmende og aldersvennlig Vestfold-samfunn, hvor de eldre kan holde seg aktive, bidra og delta på egne premisser er viktig i årene fremover hvor det stadig blir en høyere andel eldre i fylket, sier Espetvedt.

Reform for at flere kan bo hjemme lenger

Reformen Bo trygt hjemme legger til grunn at flere eldre skal bo i eget hjem lengst mulig. Behovet for helse- og omsorgstjenester skal utsettes gjennom bedre planlegging, forebygging og mer målrettede tjenester. Reformen har fire innsatsområder:

  • Levende lokalsamfunn
  • Boligtilpasning og planlegging
  • Kompetente og myndiggjorte medarbeidere
  • Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Rapporten «Livskvalitet, helse og sosial ulikhet blant eldre i Vestfold» kan du lese i sin helhet her: Eldre og folkehelse i Vestfold

Hånd som justerer en arkitekttegning av et hus.
Boligtilpasning og planlegging er viktig når flere eldre skal bo hjemme lenger. Illustrasjonsfoto: Stina Glømmi.

Rapport om eldre i Vestfold

Vestfold har en noe høyere andel eldre enn landet sett under ett. Rundt 1 av 5 er 65 år eller eldre, og denne andelen er forventet å øke til rundt 30 % i 2050. 

Rapporten «Livskvalitet, helse og sosial ulikhet blant eldre i Vestfold» kan du lese i sin helhet her.

 

Resultatene i denne rapporten viser at sosial ulikhet i helse er gjeldende for de som er 65 år og eldre i Vestfold, og dermed bør få oppmerksomhet i folkehelsearbeidet, og i arbeid for god livskvalitet der eldre er i målgruppen.

Forventet levealder blant de med grunnskoleutdanning er rundt 80 år, mens for de med universitet- og høgskoleutdanning ligger på
rundt 86,5 år (Vestfold og Telemark samlet)(1). Det betyr en ulikhet på 6-7 år og at en høyere
andel med lavere sosioøkonomisk status aldri opplever å komme i gruppen definert som eldre eldre (80 år og over).

Funn i rapporten viser særlig markert sosial ulikhet for egenvurdering av helsetilstand, inkludert
psykisk helse og tannhelse, ulike subjektive livskvalitetsmål som tilfredshet med livet,
fremtidsoptimisme, opplevelse av mestring og mål knyttet til deltakelse i organisert og
egenorganisert aktivitet, sosial støtte, ensomhet og tilstedeværelse av positive sosiale relasjoner.