En viktig del av folkehelsearbeidet er å bedre befolkningens helsetilstand. Det er mange faktorer som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helse og trivsel, og kunnskap om disse er viktig for å gi et overordnet bilde av folkehelseutfordringene.
Mange vurderer sin egen helse som god
Høsten 2025 svarte 30 000 innbyggere på spørsmål om egen helse, livskvalitet og trivsel. Folkehelseundersøkelsen i Vestfold 2025 gir oss et bilde av hvordan Vestfoldinger har det, og hva som fremmer helse og livskvalitet. I undersøkelsen svarte 69 % av deltakeren at de vurderer sin egen helse som god eller svært god. Andelen varierer fra 75 % i Færder til 67 % i Horten og Holmestrand.
Folkehelseundersøkelsen ble sist gjennomført i 2021 da svarte 72 % fra Vestfold at de vurdere egen helse som god eller svært god. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark, 2021
De aller fleste ungdommer i Vestfold mener de har god fysisk og psykisk helse. Tilsammen svarer 3 av 5 at de er fornøyd med egen helse. Langt flere gutter enn jenter er fornøyd. I 2024 svarte 72 % av guttene at de er fornøyd med livet sammenlignet var tallet for jenter 53 %. Kjønnsforskjellene har økt over tid. Mens guttene kun er litt mindre fornøyde enn tidligere har andelen av jenter som er fornøyd med egen helse gått gradvis ned fra 66 % i 2013 til 53 % i 2024. Kilde: Ungdata-undersøkelsen i Vestfold, 2024.
Andelen som opplever at de har god eller svært god helse øker med utdanningsnivå (fig. 1) og alder.
Figur 1. Andel i Vestfold som vurderer egen helse som god eller svært god, fordelt etter utdanningsnivå. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold, 2025.
Se kommunevise resultater fra Folkehelseundersøkelsen 2025
Økt sosial ulikhet i forventet levealder
Indikatoren «forventet levealder» beskriver hvor lenge en person som blir født i dag, i gjennomsnitt er forventet å leve, forutsatt at denne personen lever hele sitt liv under de dødelighetsforholdene som gjelder i dag. ved fødsel har økt betydelig over mange år, og forskjellen i forventet levealder mellom kvinner og menn har også blitt redusert. I Vestfold var forventet levealder ved fødselen 84,5 år for kvinner og 81,5 år for menn i perioden 2018 – 2024. Kilde: FHI/Folkehelsestatistikk. Forventet levealder er høyere blant de med høy utdanning enn med de med lavere utdanning (fig. 2). I alle utdanningsgrupper har levealderen økt over tid. Økningen har likevel vært lavere for de med lavere utdanning, noe som bidrar til å øke de sosiale forskjellene i levealder.
Figur 2. Forventet levealder i Vestfold fordelt på utdanningsnivå. Syvårige gjennomsnitt fra 1990 til 2024. Kilde: FHI/Folkehelsestatistikk .
Dødeligheten faller
Den vanligste dødsårsaken forårsaket av sykdom er kreft, etterfulgt av hjerte- og karsykdommer. Kilde: FHI/Folkehelsestatistikk FHI Dødeligheten som følge av sykdommer har sunket de siste 30 årene, og skyldes i stor grad en reduksjon i dødsfall grunnet hjerte- og karsykdommer. Vestfold har tilnærmet fulgt de nasjonale trendene. Raten for død etter sykdom var noe høyere i Vestfold enn resten av landet frem til 2018 (fig. 3). Etter 2018 har Vestfold ligget under landet som helhet. I 2024 hadde Vestfold 779 dødsfall per 100 000 innbyggere grunnet sykdom, mot 782 av 100 000 i landet som helhet.
Trenden for voldsomme dødsfall (ulykker og selvmord) de siste 30 årene viser også en nedgang i antall årlige dødsfall. I 2024 var den årlige raten 52 per 100 000 innbyggere i Vestfold, mot 53 av 100 000 i landet som helhet. Kilde: FHI/Folkehelsestatistikk.
Figur 3. Dødsfall som følge av sykdom, og voldsomme dødsfall, i perioden 1999-2024. 10-årig gjennomsnitt. Tall for Vestfold og landet som helhet. Kilde: FHI/Folkehelsestatistikk FHI.
Årsakene til den synkende trenden i dødsfall av sykdom er mange og sammensatte. I hovedsak er de ikke tilfeldige, og finnes både i og utenfor helsevesenet. Den nedgående trenden for voldsomme dødsfall er ikke like markert som for sykdommer. Flere av disse dødsfallene ses ofte på som mulige å unngå, men krever systematisk skade- og ulykkesforebyggende arbeid.
Høy andel med psykiske lidelser
De fleste som bor i Norge trives og har god psykisk helse. Samtidig er psykiske lidelser en av vår tids store helse- og samfunnsutfordringer. Psykiske plager henger ofte sammen med andre utfordringer som rusmisbruk, sykefravær, frafall i videregående opplæring, annen fysisk sykdom og lav sosioøkonomisk status.
I Folkehelseundersøkelsen i Vestfold 2025 svarte 84 % av innbyggerene at de er fornøyd med livet. Hvor fornøyd man er, øker med alder (fig. 4) og utdanningsnivå for begge kjønn.
Andelen med middels eller høy tilfredshet med livet variere i kommunene. I Færder kommune vurdere 88 % at der er fornøyd med livet mot tilsvarende 83 % i Sandefjord.
Ønsker du å gå ned i tallene på kommunenivå?
Gå til vårt analysebrett for Folkehelseundersøkelsen i Vestfold
Analysebrett Folkehelseundersøkelsen i Vestfold
Figur 4. Fornøydhet med livet, fordelt etter kjønn og alder. Gjennomsnittsscore på en skala fra 0 til 10. Vestfold, 2025. Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2025.
Blant ungdomsskole- og videregåendeelever i Vestfold er det også mange som er godt fornøyd med livet. 93 % av guttene og 85 % av jentene på ungdomstrinnet er enig i at «livet mitt er bra», mens 92 % av guttene og 91 % av jentene på videregående har svart det samme. Kilde: Ung i Vestfold 2024
Om lag 17,5 % av den voksne befolkningen i Vestfold er plaget av psykiske utfordringer. Andelen som er ganske plaget psykisk synker tydelig med økt utdanningsnivå og alder blant både kvinner og menn (fig. 5). Kvinner sliter i større grad enn menn med psykiske plager, spesielt i den yngste aldersgruppen (18 – 29 år). Kilde: Folkehelseundersøkelsen, 2025 17 % av ungdomsskoleelevene og 21 % av videregåendeelevene i fylket opplever også mange psykiske plager. Kilde: Ung i Vestfold 2024
Figur 5. Psykiske plager, fordelt etter kjønn og utdanningsnivå. HSCL-5 er et mål på psykiske plager, og jo høyere tall, jo høyere grad av plager. Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2025.
Vestfold ligger høyt på selvmordsstatistikken
Selvmord har betydelige konsekvenser for familie og andre i nær omgangskrets, og for samfunnet for øvrig. I Vestfold har i snitt 41 personer tatt livet av seg hvert år de siste ti årene. Dersom man regner ti etterlatte per selvmord, vil 410 nye etterlatte bli berørt hvert år. I 2024 lå Vestfold andre øverst i landet på selvmordsstatistikken, med 15,6 selvmord per 100 000 innbygger i fylket. Kilde: Folkehelsestatistikk, FHI Totalt ble det registrert 47 selvmord, en oppgang fra 36 året før. Det er flere menn enn kvinner som begår selvmord, både nasjonalt og i fylket. Denne trenden gjør seg gjeldende på tvers av fylker, og har holdt seg stabil over tid.
Stor variasjon i legebesøk grunnet muskel- og skjelettsykdommer
Muskel- og skjelettplager utgjør en stor sykdomsbyrde i Norge og er en viktig årsak til redusert helse og nedsatt livskvalitet. Blant voksne i yrkesaktiv alder er muskel- og skjelettlidelser den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd samlet sett. Smertetilstander i rygg og nakke er også den viktigste årsaken til ikke-dødelig helsetap og samlet sykdomsbyrde i Norge.
I Norge henvender i gjennomsnitt 320 personer per 1000 innbygger seg til primærhelsetjenesten på grunn av muskel- og skjelettplager og -diagnoser hvert år. I Vestfold ligger tallet på 319. Kilde: FHI/Folkehelsestatistikk FHI
I Vestfold varierer antallet henvendelser fra 305 per 1000 innbygger i Horten til 332 per 1000 innbygger i Holmestrand (fig. 6).
Figur 6. Antall personer per 1000 innbygger med henvendelse til primærhelsetjenesten hvert år grunnet muskel- og skjelettplager og -diagnoser. Alder 0 – 74 år, Kilde: FHI/Folkhelsestatistikk.
Antallet henvendelser er høyere kvinner enn for menn, selv når svangerskapsrelaterte plager og sykdommer ikke er med i regnestykket.
Mange av sykdommene knyttet til muskel- og skjelettsystemet henger tett sammen med stillesittende levevaner og delvis overvekt. Overvekt har i flere år vært et økende problem og mange i dagens samfunn har stillesittende arbeid.
Ingressfoto: Aleksander Walmann Åsgården