Innvandrerne er en betydelig arbeidskraft i Vestfold, og deres deltakelse i arbeidslivet er viktig for inkludering og integrering. Å være i arbeid bidrar til selvstendighet, selvrealisering og til å bygge nettverk, gir økt tilhørighet til samfunnet, motvirker fattigdom og utjevner forskjeller. Høy Sysselsatte er av SSB definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsetting kan også kalles arbeidsdeltakelse. er av samfunnsøkonomisk betydning, og er en forutsetning for en velfungerende velferdsstat. Sysselsetting er også en viktig indikator på integrering, og i et godt integrert samfunn vil sysselsettingen være like høy blant innvandrere og ikke-innvandrere.
Lavere sysselsetting blant innvandrere med flyktningbakgrunn
I Vestfold varierte andelen sysselsatte innvandrere i kommunene fra 63 til 70 prosent (fig. 1, fane 1). Blant den øvrige befolkningen varierte andelen sysselsatte fra 64 til 69 %. Kilde: SSB, tabell 11607.
Selv om forskjellen mellom innvandrere og resten av befolkningen ikke er stor, skjuler tallene en betydelig forskjell i sysselsetting mellom arbeidsinnvandrere og innvandrere med flyktningbakgrunn (fig. 1, fane 2). Rundt 8 av 10 arbeidsinnvandrere er sysselsatt, mot bare halvparten av innvandrerne med flyktningbakgrunn.
Figur 1. Andel sysselsatte innvandrere per kommune i Vestfold, samlet og etter innvandringsgrunn. 15 – 74 år. 2022. Kilde: SSB, tabell 11607 og IMDi.
Det er viss sammenheng mellom innvandringsgrunn og landbakgrunn. De fleste innvandrerne med flyktningbakgrunn i Vestfold kommer fra gruppe 2-land, dvs. Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU. Samtidig kommer de fleste arbeidsinnvandrerne i fylket fra gruppe 1-land, dvs. EU-landene, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand. Arbeidsinnvandrerne i Norge har omtrent lik sysselsettingsandel som befolkningen ellers. Kilde: IMDi I motsetning til for eksempel nabofylket Telemark er andelen arbeidsinnvandrere i Vestfold høy, og drar derfor opp den gjennomsnittlige sysselsettingsandelen blant innvandrere som helhet i fylket.
Sysselsettingsandelen i en kommune påvirkes altså av innvandrings- og landbakgrunn (flukt, arbeidsinnvandring osv.). Kommuner med et høyt innslag av flyktninger vil ofte ha en lavere sysselsetting enn kommuner med en overvekt av arbeidsinnvandrere. Sysselsettingen av innvandrere er høyest i Holmestrand, noe som trolig henger sammen med at kommunen har fylkets høyeste andel av arbeidsinnvandrere. Kilde: Faktafredag - Hva driver innvandringen til de to nye fylkene?
Hvorfor lavere sysselsetting blant innvandrere fra gruppe 2-land?
Årsaken til den lave sysselsettingen blant innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU. er sammensatt. Dette kan skyldes språkutfordringer, diskriminering, begrenset systemforståelse og forskjeller i arbeidslivskultur. Den viktigste forklaringen, særlig blant flyktninger, er likevel mangel på formell kompetanse, samt stor konkurranse om jobber som krever lav formell kompetanse.
Lav sysselsetting og høy arbeidsledighet blant innvandrere med flyktningbakgrunn kan også skyldes at fylket har et arbeidsmarked som kan være vanskelig å komme inn på. Blant den øvrige befolkningen er sysselsettingen lavere og arbeidsledigheten høyere enn landsgjennomsnittet.
Sysselsettingen blant innvandrere har økt
Sysselsettingen blant innvandrere varierer med landbakgrunn. Blant innvandrere fra EU-landene, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand er sysselsettingen høyere enn i befolkningen for øvrig, og steg med sju prosentpoeng fra 2015 til 2023 (fig. 2, rød linje) i Vestfold og Telemark. Gruppen består hovedsakelig av arbeidsinnvandrere, noe som kan forklare den høye andelen sysselsatte. Sysselsettingen blant innvandrere fra gruppe 2-land (hvor de fleste flyktninger som kommer til Vestfold har sin opprinnelse) er derimot lavere enn i befolkningen for øvrig. Likevel har arbeidsdeltakelsen også her steget jevnt de siste årene, med en økning på seks prosentpoeng fra 2015 til 2023 (fig. 2, grønn linje). De siste to årene har imidlertid sysselsettingsgraden sunket i denne gruppen. Det skyldes antakeligvis den store økningen i flyktninger. Disse vil ha bodd her i svært kort tid og ha mindre sannsynlighet for å være i arbeid.
Figur 2. Andel sysselsatte (15 – 74 år) blant innvandrere fra gruppe 1-land (rødt), gruppe 2-land (grønt) og befolkningen eksklusiv innvandrere (gult) i Vestfold og Telemark i perioden 2015 – 2023. Kilde: SSB, tabell 11607.
Både blant innvandrere og befolkningen for øvrig er kvinner sysselsatt i mindre grad enn menn. I 2023 var 58 prosent av innvandrerkvinner i Vestfold og Telemark sysselsatt, mot 64 prosent blant innvandrermenn.
Blant innvandrere i alderen 15 – 74 år i Vestfold og Telemark var arbeidsledigheten på rundt 3,9 prosent i 2022 – en nedgang på 1,2 prosentpoeng fra året før. Til sammenligning var ledigheten i befolkningen unntatt innvandrere 1,1 prosent. Andelen innvandrere mellom 16 og 25 år som verken var i utdanning eller i arbeid i 2022, var også langt høyere (26,1 prosent) enn tilsvarende aldersgruppe i befolkningen unntatt innvandrere (9,6 prosent). Kilde: IMDi
Sysselsettingen øker med botid
Blant innvandrere fra gruppe 2-land øker andelen som er i arbeid jevnt med botid, fra 33 prosent blant de som har bodd i Vestfold og Telemark inntil fire år, til 61 prosent blant de som har bodd her i mer enn ti år (fig. 3, røde søyler). Sysselsettingen blant innvandrere fra gruppe 1-land (grønne søyler) er betydelig høyere enn blant gruppe 2-land, men forskjellene reduseres med økende botid. For gruppe 1-land stagnerer økningen i arbeidsdeltakelse etter rundt fem års botid, noe som kan skyldes at denne gruppen i stor grad består av arbeidsinnvandrere.
Figur 3. Andel sysselsatte innvandrere (15 – 74 år) etter botid og landgruppe. Vestfold og Telemark, 2022. Kilde: IMDi.
Lavere inntektsforskjeller
Innvandrere i Vestfold og Telemark har vedvarende lavinntekt. I 2021 hadde 30 prosent av innvandrere i Vestfold og Telemark vedvarende lavinntekt, mot 8 prosent blant ikke-innvandrere (fig. 4). Kilde: IMDi Fra 2020 til 2021 ble imidlertid inntektsforskjellene mellom innvandrere og ikke-innvandrere mindre. Blant innvandrere falt andelen med vedvarende lavinntekt med 1,5 prosentpoeng, mens reduksjonen blant resten av befolkningen var på 0,2 prosentpoeng. Forskjeller i medianinntekt mellom innvandrere og ikke-innvandrere i Vestfold og Telemark falt også marginalt fra 2020 til 2021. Kilde: IMDi
Figur 4. Andel personer som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt fordelt etter innvandringsgrunn og verdensregion. Vestfold og Telemark, 2021. Kilde: IMDi