Grunnskolepoengene er tilbake på nivået før pandemien
Elevenes kunnskapsgrunnlag fra tiende klasse, målt i grunnskolepoeng, er det forholdet som har sterkest bedtydning for gjennomføring av videregående opplæring. Grunnskolepoeng er gjennomsnittet av alle karakterene til en elev (både standpunkt og eksamen) på 10. trinn, multiplisert med 10.
På fylkesnivå var det en stor økning i grunnskolepoengene i koronaårene 2020-2022. Fra 2023 er grunnskolepoengene tilbake på nivået i 2019. I 2025 er det elevene fra Horten som har høyeste gjennomsnittlige grunnskolepoeng (42,5), mens elevene fra Holmestrand har lavest gjennomsnitt (40,6).
Figur 1. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elevene som begynner vg1, fordelt på avgiverkommune. Kilde: Vigo
De aller fleste trives på skolen
Det er høy bevissthet rundt viktigheten av et godt og trygt læringsmiljø, trivsel og muligheten til å medvirke og påvirke egen opplæringssituasjon. I det følgende ser vi nærmere på trivsel og mobbing i videregående opplæring, noe som forteller mye om hvorvidt arbeidet for et godt læringsmiljø lykkes.
Elev- og lærlingundersøkelsene
Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet der elever fra 5. trinn til siste år på videregående skole får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel i skolen.
Undersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre for 7. trinn, 10. trinn og vg1, og frivillig å gjennomføre for øvrige trinn fra og med 5. trinn.
I Vestfold svarte 7700 elever i videregående opplæring på undersøkelsen høsten 2025.
Lærlingundersøkelsen er en årlig undersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet der lærlinger og lærekandidater som har vært i lære i minst 11 måneder får si sin mening om lærings- og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Undersøkelsen gjennomføres på høsten.
I Vestfold svarte 470 lærlinger på undersøkelsen høsten 2025.
I Vestfold oppgir de fleste elevene i videregående opplæring (88 prosent) at de trives godt eller svært godt på skolen. Dette er omtrent likt som landet som helhet. Gutter trives i litt større grad enn jenter (fig. 1). Trivsel er høyere blant elever på studieforberedende enn på yrkesfaglige utdanningsprogram.
Figur 2. Andelen gutter og jenter på vg1 som trives godt eller svært godt på skolen, etter kjønn. Høst 2025. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Elevundersøkelsen.
Trivselen er høyest hos elevene på idrettsfag, og lavest blant elevene på informasjonsteknologi og medieproduksjon.
De fleste lærlinger trives på arbeidsplassen
I Vestfold oppgir 84 prosent av lærlingene at de trives i nokså stor eller svært stor grad på arbeidsplassen sin. Dette er litt lavere enn i landet som helhet. Gutter trives i noe større grad enn jenter.
Figur 3. Andelen lærlinger som oppgir at de trives i nokså stor eller svært stor grad på arbeidsplassen, fordelt på kjønn. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Lærlingundersøkelsen.
De aller fleste opplever ikke mobbing i skolen
I Vestfold oppgir 6 prosent av elevene på vg1 at de opplever mobbing på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er litt høyere enn det nasjonale gjennomsnittet. Flest opplever å bli mobbet av andre elever på skolen, men det foregår også av voksne på skolen og digitalt.
Det er kun små forskjeller mellom gutter og jenter i hvor mye de blir mobbet, og andelen som opplever mobbing er lavest mot slutten av videregående.
Figur 4. Andelen elever på vg1 som oppgir at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere av andre elever, digitalt eller av voksne på skolen. Høst 2025. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Elevundersøkelsen.
Andelen elever som opplever mobbing på skolen er høyere blant elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn på studieforberedende utdanningsprogram, både nasjonalt og i fylket vårt. Andelen som har opplevd mobbing de siste månedene er lavest på idrettsfag, og høyest på salg, service og reiseliv.
De fleste lærlinger opplever ikke mobbing på arbeidsplassen
I Vestfold oppgir 86 prosent av lærlingene at de ikke har opplevd mobbing på arbeidsplassen de siste månedene. Dette er noe lavere enn i landet som helhet, men er en økning siden i fjor. Jenter opplever i mindre grad enn gutter å bli mobbet på arbeidsplassen.
Figur 5. Andelen lærlinger som oppgir at de ikke har opplevd mobbing på arbeidsplassen de siste månedene, fordelt på kjønn. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Lærlingundersøkelsen.
Elevene får i stor grad vite hva som er bra med arbeidet de gjør
Lærernes vurderingspraksis er et av flere forhold som kan bidra til elevenes læring. Prinsippene om tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Kilde: Utdanningsdirektoratet.
I Elevundersøkelsen stilles flere spørsmål om lærernes vurderingspraksis og elevenes medvirkning. Elevene rapporterer at de i stor grad får vite hva som er bra med arbeidet de gjør. I noe mindre grad får de vite hva de bør gjøre for å bli bedre, mens kun 30 prosent svarer at de får være med og vurdere eget skolearbeid i mange eller de fleste fag.
Det er små forskjeller mellom Vestfold og landet som helhet i elevenes opplevelse av vurdering for læring og medvirkning.
Figur 6. Andelen elever på vg1 som svarer "I mange fag" eller "I alle eller de fleste fag" på spørsmål om vurdering for læring og medvirkning. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Elevundersøkelsen.
Blant lærlingene i Vestfold er det 72 prosent som oppgir at de i nokså stor eller svært stor grad deltar i planleggingen av arbeidet sitt. Dette er litt høyere enn i landet som helhet.
Se flere tall om læringsmiljø i analysebrettet vårt.
Ingressfoto: Aleksander Walmann Åsgården