På kort sikt kan vi lese kompetansebehovene ut fra vekst i sysselsetting i ulike yrkesgrupper og fra arbeidsgivernes rapporterte behov for kompetanse i bedriftsundersøkelsen. NAV gjennomfører bedriftsundersøkelsen årlig, og analyserer resultatene for ulike næringer fordelt på fylkene. For årene 2020-2023 vil Vestfold og Telemark rapporteres samlet. Tall for det nye fylket vil ikke være tilgjengelig før mot sommeren 2024.
Kompetansebehov på lengre sikt er styrt av langsiktige internasjonale og nasjonale utviklingstrekk.
NAVs stramhetsindikatorer er utviklet på bakgrunn av bedriftsundersøkelsen. Kilde: Bedriftsundersøkelsen, NAV 2023. Den sier hvor mange ytterligere ansatte per 100 sysselsatt virksomhetene ønsker som de ikke har klart å rekruttere fordi de ikke fikk søkere med rett kompetanse.
I Vestfold og Telemark var stramhetsindikatoren i 2023 1,8 (fig. 1). Altså for hver 100 sysselsatt i fylket, er det behov for ytterligere 1,8 sysselsatte. Det er ca. 190 000 sysselsatt i fylket, og indikatoren betyr derfor at det mangler 3500 sysselsatte som bedriftene ikke klarte å rekruttere i 2023. Stramhetsindikatoren for hele landet var 1,9. Fram til 2018 var det et litt strammere arbeidsmarked i Telemark enn i Vestfold.
Det har de siste årene vært en kraftig tilstramming i arbeidsmarkedet, og det blir stadig vanskeligere å rekruttere rett kompetanse.
Figur 1. Utvikling i stramhetsindikatoren for Vestfold og Telemark og Norge, 2015-2023. Kilde: Bedriftsundersøkelsen, NAV.
Bedriftsundersøkelsen viser også estimert mangel på arbeidskraft i ulike næringer i fylket. Det mangler klart flest sysselsatte innen helse- og sosialtjenester. Også varehandelen og bygge- og anleggsnæringen manglet sysselsatt i 2023(fig. 2). Dette er store og viktige næringer både i landet og i Vestfold.
Figur 2. Hvor mange sysselsatte mangler næringene i Vestfold og Telemark 2023. Kilde: Bedriftsundersøkelsen, NAV.
Behovet for flere ansatte har vokst, og stramhetsindikatoren er høy i flere næringer. Bygge- og anleggsbransjen ønsket seg 450 flere ansatte enn de fikk. Det er 2,4 % av antall sysselsatte i bransjen. Tabell 1 gjengir en beregning av stramhetsindikatoren for hver næring i fylket basert på estimert mangel fra bedriftsundersøkelsen. Behovet for arbeidskraft er av NAV rundet av til nærmeste 50, så overslagene er grove. Den viser likevel at det er vanskelig å rekruttere personer med rett kompetanse til flere næringer i fylket.
Tabell 1. Mangel, sysselsatte og stramhetsindikator for næringene 2023. Vestfold og Telemark. Kilde: Bedriftsundersøkelsen, NAV.
Kompetansebehov på lengre sikt
Kompetansebehovene på lengre sikt er styrt av den generelle samfunnsutviklingen. Kompetansebehovsutvalget har pekt på flere drivere for kompetansebehovet framover.
Demografiske endringer
Aldringen av befolkningen fører til en stadig økende etterspørsel etter helse-og omsorgstjenester, som vil føre til et økende press i arbeidsmarkedet.
SSB har beregnet at det nasjonale behovet for årsverk i helse- og omsorgstjenester vil være 33 % høyere i 2035 sammenlignet med nivået i 2017, og dobbelt så stort i 2060.Kilde: SSB-rapport (2019): Fremskrivninger av etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorg mot 2060 I Vestfold (opptaksområdet til Sykehuset i Vestfold HF) anslår SSB at behovet vil være 34 % høyere i 2035 enn det var i 2017.Kilde: SSB-rapport (2019): Regionale framskrivinger av etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, 2017-2035
Dette tilsvarer behov for en økning på nesten 4900 årsverk i helse- og omsorgtjenestene i Vestfold. Andelen av personer i alderen 20-66 år som vil jobbe i helse-og omsorgsektoren vil øke fra 10 % i 2017 til 13 % i 2035.
Det økte behovet er størst i kommunale omsorgstjenester, der det vil være behov for 3200 nye årsverk fra 2017 til 2035. I den kommunale helsetjenesten forventes en økt etterspørsel på i overkant av 265 nye årsverk, mens spesialisthelsetjenesten får resten på rundt 1400 flere årsverk. Den framskrevne veksten i bemanningsbehovet i helse- og omsorgstjenester fra 2017 til 2035 skyldes nesten utelukkende veksten i antall eldre.
Det grønne skiftet
Alle land forplikter seg til i økende grad å kutte sine CO2-utslipp for å redusere de negative effektene av menneskeskapte klimaendringer. Samfunnet må gjennom et grønt skifte, det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag.
Det er usikkert hvilke effekter det vil ha på samlet jobbskaping i Norge, men for enkelte næringer vil det grønne skiftet ha store implikasjoner. OECD og Cedefop Kilde: OECD - Greener skills and Jobs (2014) slo fast i 2014 at alle arbeidstakere vil bli berørt av det grønne skiftet, om enn i ulik grad. I næringer med moderat justering vil det fortsatt være nødvendig med endringer for å holde tritt med nye krav og forventninger til bærekraftige produkter og tjenester. Utdanningsinstitusjoner vil måtte tilby ny kompetanse, blant annet til næringer som oppstår som følge av det grønne skiftet. Noen næringer vil bli nedskalert som følge av det grønne skiftet, og sysselsatte i disse næringene vil trenge opplæring og kompetanseheving som setter dem i stand til å jobbe i andre næringer.
De strengere kravene til produkter og tjenester vil favorisere virksomheter som klarer å utvikle nye metoder og produkter som erstatter tidligere utslipp. Kompetansebehovsutvalget oppsummerer næringenes innmeldte behov for kompetanse i møtet med det grønne skiftet slik: «Felles for næringene er at de signaliserer kompetansebehov innen teknologi og realfag på alle nivåer. De trenger fagarbeidere, teknologer, naturvitere og forskere.»
Vestfold er et fylke med mye industri og et stort utslipp av CO2 per innbygger som konsekvens, selv om nedleggelsen av raffineriet til Esso Slagentangen bidro sterkt til å redusere utslippene.
Digitalisering
Teknologiske endringer innebærer at mange jobber blir borte, andre jobber endrer innhold og nye jobbmuligheter oppstår. Nye produksjonsmåter og digitalisering øker produktiviteten og gjør oss i stand til å løse nye oppgaver som tidligere har krevet spesialisert kunnskap. Samtidig er teknologien ikke bare et hjelpemiddel, men også et produkt og arbeidsområde i seg selv.
Yrker endrer også innhold som følge av digitalisering og automatisering. Salgsyrker, kontoryrker, jordbruk og skogbruk, bygg- og anlegg og industriyrker er blant yrkene som effektiviseres ved hjelp av digitale selvhjelpsløsninger, roboter og ferdigmoduler. Kilde: NOU 2020: 2
Undervisning, barne- og ungdomsarbeid og akademiske næringer er blant næringene med få yrkesgrupper som er utsatt automatisering. Også helse, pleie og omsorg har liten grad av automatiseringsrisiko i denne analysen.
Gjennomgangen viser at tradisjonelle mannsyrker står overfor en større automatiseringsrisiko enn yrker som i dag har stort innslag av kvinner.
Les mer om langsiktige kompetansebehov i VT+rapporten Kompetanse i Vestfold og Telemark.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården