Fylkeskommunen forvalter arter av innlandsfisk som ikke er truet. Den viktigste målsettingen for fiskeforvaltningen er å bevare naturlige bestander av fisk og andre ferskvannsorganismer, gjennom å sikre viktige gyte- og oppvekstområder, forhindre spredning av arter og sykdommer, samt å unngå genetisk påvirkning av naturlige fiskestammer. I stor grad handler dette også om å bidra til arenaer for høstingsbasert friluftsliv.
Utsetting av innlandsfisk
Fiskekultivering kan bidra til å bevare og styrke naturlige bestander av fisk. Vi kan gi tillatelse til utsetting når arten finnes eller har forekommet i utsettingslokaliteten tidligere. Utsetting av innlandsfisk krever derfor tillatelse fra fylkeskommunen etter forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer. Dette gjelder også flytting av villfisk fra en lokalitet til en annen. Utsetting av blant annet storørret, laks eller sjøørret krever tillatelse fra Statsforvalteren.
Søknad om tillatelse til å sette ut fisk gjøres elektronisk. Mere informasjon om dette vil bli publisert når ordningen er klar.
Fysiske tiltak i vassdrag
Forskrift om fysiske tiltak har til hensikt å ta vare på vassdragsmiljøene og artene som lever i og ved disse, og at eventuelle tiltak skal foregå på en forsvarlig måte innenfor akseptable rammer. Uten tillatelse er det forbudt å sette i verk: «fysiske tiltak som medfører eller kan medføre fare for forringelse av produksjonsmulighetene for fisk og andre ferskvannsorganismer.» (§ 1).
Tillatelser etter § 1 kan gis i enkeltsaker, og Statsforvalteren er myndighet på strekninger som fører anadrom laksefisk og kreps. Fylkeskommunen er myndighet på strekninger som fører innlandsfisk. Dersom det finnes trua ferskvannsarter på strekningen, slik som ål, elvemusling eller storaure, skal fylkeskommunen fatte vedtak i samråd med Statsforvalteren.
I tillegg til fisk, dekker forskriften også andre ferskvannsorganismer. Det betyr at tiltak er søknadspliktig i alle vassdrag, uavhengig av hva som lever der. For en definisjon av vassdrag viser vi til vannressursloven § 2: «Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene.»
For å søke, fyller du ut dette skjemaet: Søknadsskjema
Søknaden sendes elektronisk til sfvtpost@statsforvalteren.no eller Vestfold fylkeskommune. Hvem som skal ha søknaden avhenger av om vassdraget har anadrom laksefisk (laks/sjøørret) eller ikke.