Å kalle seg demensvennlig gir et signal om at biblioteket er et trygt sted for personer med demens og deres pårørende. Det er utarbeidet en veileder som kan være til hjelp for bibliotek som ønsker å legge til rette for personer med demens.
Å kalle seg demensvennlig gir et signal om at biblioteket er et trygt sted for personer med demens og deres pårørende. Dette krever kunnskap om demens, om formidling til personer med demens og tilrettelegging av lokalene.
Hva trengs for at bibliotekansatte skal kjenne at de har tilstrekkelig kompetanse for å gi gode tjenester til mennesker med demens og/eller kognitiv svikt? Hvordan kan det gjøres trygt å bli møtt av et fremmed personale i biblioteket? Hvilke gode samarbeidspartnere finnes for bibliotek i lokalsamfunnet?
Hva kan være gode arrangement eller tiltak i biblioteket for denne gruppen og eventuelt deres pårørende for å motvirke isolasjon og bidra til å ivareta språk? Godt egnede formidlingsformer, hvilke er det?
Hvordan kan man gjøre det lettere å orientere seg i lokalene? Hvilke elementer bør man særlig vurdere for å tilrettelegge for personer med demens?
Alt dette kan man få svar på i denne læringsressursen fra Kompetansebanken i regi av Nasjonalbiblioteket.
5 av 6 kommuner i Vestfold fylke er demensvennlige, og enkelte bibliotek er i gang med å utforme biblioteklokalene slik at det blir enklere å orientere seg for mennesker med særskilte behov. Det har vært avholdt kurs i mange kommuner og fylker på landsbasis.
Vestfold fylkesbibliotek vil legge til rette for kurs og mer kompetanse for å kunne møte demente brukere i bibliotekene på best mulig måte. Følg med på Kompetansekalenderen for 2026.
Aase Wivestad
Rådgiver. Har ansvar for litteraturformidling for voksne, litterære nettverk, regionalt formidlingsnettverk, publikums- og arenautvikling. Jobber også mye med universell utforming og er fylkeskontakt for det nasjonale prosjektet Formidlingskompetanse for folkebibliotek (FiF)