Hvem gjør hva i kulturarv

Kulturarv i Vestfold jobber med arkeologisk registrering, fredede bygg, rådgivning innen bygningsvern, vern og skjøtsel av kulturminner og formidling av fylkets historie. Her er en oversikt over hvor du henvender deg i forskjellige saker.

Våre ansatte

Alle ansatte i kulturarv

Oversikt over kontaktpersoner fordelt på kommuner

Ansvar

Mange instanser har ansvar for kulturminner i Norge. Systemet er uoversiktlig. Vi hjelper deg gjerne med å finne frem. Er du i tvil om hvem du skal henvende deg til, kan du ta kontakt med oss.

Klima- og Miljødepartementet

Klima-og Miljødepartementet er øverste instans. Departementet lager lover og regler for kulturminneforvaltningen. Enkelte klagesaker går helt opp til departementet. 

Riksantikvaren

Riksantikvaren er departementets direktorat og har ansvar for automatisk fredete bygninger fra 1537-1649, fredete bygninger og anlegg i statens eie og fredete og listeførte kirker. Direktoratet skal også se til at forvaltningen ute i fylkene følger opp statens kulturminnepolitikk.

Fylkeskommunen 

Fylkeskommunen har ansvar for fredete bygninger og anlegg som eies av privatpersoner, kommuner eller fylkeskommunen samt omgivelsene. Vi gjør arkeologiske undersøkelser, uttaler oss til kommunale arelplaner og byggesaker, fremmer innsigelse eller klager på vedtak der det er nødvendig og gir råd og veiledning til kommuner og private. Vi har et spesielt ansvar for bygninger oppført før 1850. 

Arkeologiske utgravninger

Kulturhistorisk museum og Norsk Maritimt Museum gjennomfører arkeologiske utgravninger på land og i vann. De tar også vare på arkeologiske gjenstander. Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU gjennomfører utgravninger i middelalderbyene.

Kommunenes ansvar

Kommunene har ansvar for at kulturminner tas vare på i arealplaner og byggesaker. Alle tiltak som gjelder gamle hus eller andre kulturminner skal sendes til dem.

Kommunene har også ansvar for at saker er behandlet riktig etter kulturminneloven før de fatter vedtak etter plan- og bygningsloven.

Saker som berører fredete kulturminner eller bygninger eldre enn 1850, skal sendes fylkeskommunen på høring. Det samme gjelder tiltak på naboeiendom til fredete kulturminner eller store saker som visuelt berører dem.

Kommunen og fylkeskommunen har nytte av samarbeid, for eksempel når det gjelder brannforskrifter eller bruksendringer.

Fredet eller vernet

Vi skiller mellom automatisk fredete, fredete og verneverdige kulturminner. Kulturmiljøer er en helhet av flere kulturminner. Begrepene brukes ofte om hverandre i vanlig tale. Men etter lovverket innebærer det forskjellige ting for eiere og brukere.


Automatisk fredete kulturminner

Dette er kulturminner som er fredet direkte i kulturminneloven uten at det er fattet noe eget vedtak. Blant dem er: Gravhauger, helleristninger, steinalderboplasser, middelaldersk bygrunn og mange andre typer kulturminner fra tiden før 1537

  • Samiske kulturminner eldre enn 100 år.
  • Bygninger fra perioden 1537-1649.
  • Kulturminner på Svalbard fra før 1946

Andre kulturminner med tilsvarende strengt vern i kulturminneloven er:

  • Båter, vrak og last eldre enn 100 år.
  • Gjenstander fra før 1537.
  • Mynter fra før 1650.
  • Samiske gjenstander eldre enn 100 år.

Fredete kulturminner

Dette er kulturminner med nasjonal verdi som Riksantikvaren har fattet fredningsvedtak for. Flesteparten er bygninger. Vedtaket er tinglyst og innebærer at det ikke er lov å endre eller rive kulturminnet. Da må man i så fall søke om det. Ordinært vedlikehold er lov. Vi tilbyr gjerne veiledning og faglig bistand til eiere av fredete kulturminner. 


Vernede kulturminner

Disse er sikret av kommunene og fylkeskommunen gjennom plan- og bygningsloven eller etter avtale med eier eller bruker. De ligger vanligvis innenfor hensynssoner i reguleringsplaner. Bestemmelser i planene styrer hva som kan skje med dem.

Verneverdige kulturminner

Dette er kulturminner uten formelt vern. Betegnelsen gir likevel en pekepinn om verdi. Det kan være eldre bygninger i uregulerte områder, bygninger fra før 1900 som finnes i SEFRAK-registeret og bygningsmiljøer. Vanligvis er bygninger med mange opprinnelige materialer, overflater og detaljer bevart, verneverdige - nesten uavhengig av alder.

Vi bruker disse kriteriene når vi vurderer verneverdi:

  • Er kulturminnet en kilde til kunnskap? Representativitet, del av en sammenheng eller miljø, grad av autentisitet, fysisk tilstand som lar seg bevare.
  • Er kulturminnet grunnlag for opplevelse? Del av en sammenheng eller miljø, identitetsverdi, arkitektonisk eller kunstnerisk kvalitet.
  • Er kulturminnet en bruksressurs som kan fylles med aktivitet?
    Har kulturminnet "aldersverdi"? Dess eldre, dess mer historie mellom og i veggene.
  • En bygning eller eiendom kan fortelle en viktig historie uten at den har spesielle arkitektoniske kvaliteter. Edvard Munchs hus i Åsgårdstrand er eksempel på dette. Koblingen med Munch gir bygningen nasjonal verdi.

Kulturmiljøer

Kulturmiljø brukes om helheten av flere kulturminner og det landskapet de hører til i. Kulturmiljøet kan bestå av både automatisk fredete, fredete, vernede og verneverdige kulturminner og ligge både i byer, tettsteder, jordbrukslandskap, i skogen og ved sjøen.. Noen svært få kulturmiljø er fredet etter kulturminneloven. Fredningen skjer da utfra den totale kulturhistoriske verdien i et område. Vedtaket fattes av Kongen i statsråd.

Vestfold har i tillegg egne definerte kulturmiljøer som har et prioritert vern.

 

Publisert: 11.06.2019 Oppdatert: 06.09.2023 kl.15:36