Borrehaugene


Borrehaugene har lenge vært sett på som minner fra rikssamlingen og vikingtidens kongemakt.

Før var man sikre på at det var Ynglingeætten som begravde sine døde herskere på Borre. Men nyere DNA-forskning viser at det ligger folk fra forskjellige slekter på store gravfelt som dette. I årene 600-900 e.Kr. ble det bygget ni storhauger på Borre. I tillegg ligger det tre store røyser blant storhaugene. Storhaugene vitner om politisk makt. Her manifesterte lederskapet sin ære etter livet. Det finnes også mange små gravhauger ved de store monumentene.

Gravfeltet på Borre ligger strategisk til ved Oslofjorden. Haugene skulle eksponeres mot sjøen. En vikingtids havn er oppdaget tett inntil gravfeltet.

I 2009 ble gravfeltet skannet fra fly. Flere nye hauger ble oppdaget, og antallet er nå rundt 50.

Flyfoto med markering av haugene
Haugene på Borre tegnet inn på flyfoto. De avlange markeringene på jordet ovenfor parken er store haller som er oppdaget med georadar.

 

Skipshaugen

Bare én av storhaugene er fullstendig utgravd. Det skjedde i 1852. Skipshaugen ble ukyndig gravd ut, og mye kunnskap gikk tapt. Funnene sto sannsynligvis ikke tilbake for skipsgravene fra Gokstad og Tune (Østfold).

Svart-hvit tegning av arbeidsfolk som skal jobbe på jordet, i bakgrunnen ser man gravfeltet og sjøen.
Kunstneren Johannes Flintoe var den første til å tegne gravfeltet på Borre. Det skjedde i 1832. Stikket ble publisert i Jacob Aalls Snorre Sturlesons norske Kongers Sagaer, bind 1, s. 36. Skipshaugen ligger lengst til høyre. Tegning: Johannes Flintoe, 1832. Eies i dag av Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

 

flyfoto
Vekstforskjeller i dyrket mark avslører restene av Skipshaugen. Foto: Per Hernæs

Vekstforskjeller i dyrket mark avslører restene av Skipshaugen. Foto: Per Hernæs.

Få utgravninger

I 1927 ble to studenter sendt ut for å undersøke åtte av de mindre haugene. Undersøkelsene resulterte i meget få gjenstandsfunn.

Gammelt svarthvittbilde av jordhauger ved et utgravningsfelt i en lysning i skogen. En person står ved et bord. Et hvitt telt til høyre i bildet.
Studentene Bjørn Hougen og Eivind Engelstad undersøkte åtte mindre hauger i 1927. Den gang sto skogen tett omkring haugene. Foto: Bjørn Hougen

På 1990-tallet gravde arkeologene små sjakter i to av storhaugene. De fant smale kullstriper med trekull og noen brente bein. Flere av de andre haugene er ikke undersøkt så grundig, men det er tatt ut trekull fra mange av dem. Naturvitenskaplige dateringer av kullet viser at det ble bygd én haug per generasjon. På 900-tallet ble det trolig nye graver satt ned i de eksisterende haugene.

Store deler av skråningen ned mot havet mellom Åsgårdstrand og Horten var kornåkrer da gravfeltet ble anlagt. Haugene består av mye gammel åkerjord.

Borrehaugene sett fra luften
Borrehaugene. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

Kongssetet på Borre

Mellom gravene i Borreparken og sjøen ligger restene av en vikinghavn med store bryggefundamenter. Litt høyere i terrenget er det funnet rester av høvdingens festhaller og gård. Gravmonumentene, festhallene, gården og havnen gir et nesten komplett bilde av kongssetet Borre i vikingtid.

Flyfoto. Sjøen med båthavn i forgrunnen, bakom et skogholt, i bakgrunnen gårder, jorder og Horten by.
Gravfeltet ligger i den åpne skogen som strekker seg ned mot sjøen. Til venstre skimtes Borre kirke og Borre prestegård. Mellom prestegården og gravfeltet ligger restene av kongsgården og festhallene. Bukta foran til høyre er vikingtidens havn. De to tangene er bryggefundamenter. Horten i bakgrunnen. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren.

 

Verd et besøk

Rett ved gravfeltet finner du Midgard historisk senter med utstillinger og kafé og gildehallen som er bygget etter grunnrisset fra en av de store hallene som er funnet med georadar rett ved parken. Borreparken ligger rett sør for Horten sentrum og ca 15 minutters kjøring fra Tønsberg. Kulturarv satser tungt på Borre som vikingdestinasjon i Vestfold.

Publisert:

08.01.2018

Oppdatert:

10.06.2020 kl.16:01

Kort oppsummert

  • Det finnes mer enn 50 gravhauger og gravrøyser på gravfeltet.
  • Gravfeltet var i bruk i perioden 600-1000 e.Kr.
  • Flere herskerslekter er begravet her. Herskerne var del av internasjonale maktnettverk.
  • Gravfeltet og et stort område rundt det er fredet.
  • I sjøkanten er vikingtidens havn funnet. Rett utenfor gravfeltet er også festhaller og rester av kongsgården oppdaget.
  • Borrehaugene ligger innenfor ett av de spesielt utvalgte kulturmiljøer i Vestfold og Telemark fylkeskommune.