ABC - opplæring i bedrift

Spørsmål om å være lærling

Hva er spesielt ved å være lærling?

Mange opplever overgangen fra å være elev i den

videregående skolen til å bli lærling og arbeidstaker i en

bedrift som stor, selv om mange videregående skoler

har god kontakt med arbeidslivet.

Både som elev og lærling får du et tilbud om

videregående opplæring ut fra det samme lovverket

(opplæringsloven med forskrifter). Situasjonen som elev

er kjent gjennom grunnopplæringen helt fra første

klasse. Hva det innebærer å være lærling og

arbeidstaker, dvs. hvilke rettigheter og plikter du har, skal

dette kapitlet fortelle deg litt mer om. Som lærling er du

arbeidstaker, og det er arbeidsmiljøloven som regulerer

arbeidsforholdene. Med andre ord er det slik at både

opplæringsloven og arbeidsmiljøloven beskriver viktige

rammer for læretiden.

Hvilken arbeidstid skal jeg ha?

Som lærling eller lærekandidat må du følge den

arbeidstiden som bedriften har for sine ansatte, enten

det er fast arbeidstid på dagen, eller om bedriftens

ansatte inngår i en turnusordning. Bestemmelsene om

hvor mye en arbeidstaker og dermed en lærling kan

jobbe, er fastlagt i arbeidsmiljøloven og i tariffavtalene.

I Norge er det 40 timers arbeidsuke, jf.

arbeidsmiljøloven. Det er ofte inngått tariffavtaler

mellom fag- og bransjeorganisasjoner i Norge om 37,5

timers arbeidsuke. Arbeidstiden i din bedrift vil dermed

være avhengig av om bedriften har inngått tariffavtale

eller ikke. Spør faglig leder eller representant for de

ansatte på din arbeidsplass hvis du lurer på noe mer.

Hvis du ikke får svar på spørsmålene dine i bedriften,

kan du ringe fagopplæringskontoret i den

fylkeskommunen der bedriften ligger.

Hvilke regler gjelder for oppmøte og fravær?

På en arbeidsplass er det svært viktig å møte opp i rett

tid. Du må hele tiden forholde deg til oppgaver som skal

løses av flere mennesker sammen. Ansatte på en

arbeidsplass er som regel mye mer avhengig av

hverandre enn elever i en klasse. Derfor er det svært

viktig at du møter opp til riktig tid.

På en arbeidsplass har du plikt til å melde fra hvis du må

være hjemme pga. sykdom. Det er bare sykdom som er

gyldig grunn for fravær. Blir du syk, må du ringe med én

gang og si fra til din leder på arbeidsplassen.

Hvilke tider på døgnet kan jeg arbeide, og har jeg lov til å jobbe overtid?

Ved turnusarbeid og overtidsarbeid gjelder det samme

regelverket for lærlinger som for andre arbeidstakere.

Regelverket skiller mellom personer over eller under 18

år, og det er ingen spesielle regler for lærlinger.

For lærlinger og lærekandidater over 18 år gjelder de

samme reglene som for vanlige arbeidstakere. Reglene

er fastsatt i arbeidsmiljøloven kapittel 10, og nattarbeid

er omtalt spesielt i § 10-11.

Lærlinger og lærekandidater under 18 år kommer inn

under regelen om at arbeidsdagen skal være i

tidsrommet mellom klokka 0600 og klokka 2300. Det vil

si at du ikke har lov til å arbeide før klokka 0600 om

morgenen og etter klokka 2300 om kvelden. For

lærlinger og lærekandidater innen hotell- og

restaurantbransjen er regelen at de likevel kan arbeide til

klokka 0100 om natta.

Egentlig har ingen lærling eller lærekandidat under 18 år

lov til å arbeide overtid. Du kan riktignok arbeide inntil

åtte timer per dag, men likevel ikke mer enn 40 timer per

uke. Det vil i praksis si at du nesten ikke kan arbeide

overtid.

Hvis du har spørsmål om dette, kan du spørre faglig

leder i bedriften, eller eventuelt fagforeningen.

Hvor mye får jeg i lønn?

Læretiden er i de fleste fag på to år. Teknisk sett regnes

det ene året som et opplæringsår, og når du er under

opplæring, mottar du som regel ikke lønn. Det andre året

er et «verdiskapingsår», hvor du er produktiv for bedriften

og skal ha lønn for arbeidet du gjør. Du får derfor til

sammen én årslønn tilsvarende det en nyutdannet

fagarbeider får, men lønna fordeles over to år.

Lærlingen eller lærekandidaten vil i praksis ikke merke

noe klart skille mellom opplæringstiden og

verdiskapingstiden. Det fine med læretiden er at du lærer

samtidig som du gjør noe nyttig.

Mange lurer på hva lønna i læretiden vil bli, men det

kommer an på hvilket fag du arbeider i, og om du

og/eller bedriften er organisert eller ikke. Lønn for

lærlinger og lærekandidater er regulert av tariffavtaler

som omfatter alle organiserte i en bedrift med

tariffavtale. Mange bedrifter som ikke er medlem i noen

arbeidsgiverforening følger likevel de samme satsene.

Dersom heller ikke de ansatte har dannet noen

fagforening, kan arbeidsgiveren fritt avtale lønna med

den enkelte ansatte.

Fordelingen av lønna til lærlingen er ofte slik: 30 prosent

av lønna til en nyutdannet fagarbeider i det første

halvåret, 40 prosent i det andre halvåret, 50 prosent i det

tredje halvåret og 80 prosent i det siste halvåret av

læretiden.

En annen vanlig måte å lønne lærlinger på er å utbetale

40 prosent av faktisk begynnerlønn for fagarbeider i

bedriften første år, og 60 prosent andre år.

Andre bedrifter igjen betaler 50 prosent av en årslønn til

en nyutdannet fagarbeider gjennom hele læretiden.

Lærekandidater lønnes som regel på samme måten som

lærlinger, men da ut fra årslønnen til hjelpearbeidere eller

assistenter i stedet for fagarbeidere.

Hva skal jeg ha i lønn ved overtid?

Jobber du overtid i bedriften, har du rett til

overtidsbetaling. Hvilken betaling bedriften gir deg, vil

være noe forskjellig. Noen bedrifter lønner etter

lærlingtariff, slik at overtidsbetalingen beregnes ut fra

den timelønnen du ellers har. Andre bedrifter lønner etter

den tariffen ufaglært arbeidskraft har når de arbeider

overtid. Her finnes det ingen regel som sier hvilken

praktisering som er «riktig». Det viktigste er at det i

forkant av overtidsjobbingen blir avtalt hvilken

overtidslønn som skal betales.

Hva skal jeg lære?

For alle lærefag er det utarbeidet en egen læreplan. Med

fagfornyelsen som ble innført fra skoleåret 2020-21, ble

det laget nye læreplaner i alle fag, både fellesfag,

programfag og lærefag.

De nye læreplanene ser annerledes ut enn tidligere og

har fått en ny struktur og inneholder følgende kapitler:

- Om faget (fagets relevans og sentrale verdier,

kjerneelementer, tverrfaglige tema og grunnleggende

ferdigheter)

- Kompetansemål og vurdering

- Vurderingsordning

I tillegg til læreplaner i fag, er det også vedtatt en

overordnet del og verdier og prinsipper for opplæringen. I

overordnet del er det satt opp tre tverrfaglige temaer

(folkehelse og livsmestring, demokrati og

medborgerskap og bærekraftig utvikling). Den

overordnede delen skal integreres i fagene der hvor det

er relevant.

I hver enkelt læreplan er det kompetansemål som

beskriver hva lærlingen skal kunne etter endt

læretid/opplæring. I tillegg til å slå fast hva lærlingene

skal kunne, inneholder også læreplanene detaljert

beskrivelse av både planleggingen, gjennomføringen og

evalueringen av opplæringen og de ulike

arbeidsoppgavene lærlingen skal kunne utføre. Det er

også viktig å kunne dokumentere egen opplæring.

Læreplanverket har vært under utvikling de senere årene.

Innenfor yrkesfag skal Fagfornyelsen bidra til at du og vi

som samfunn har et godt grunnlag for å møte

utfordringene i dagens arbeidsliv og håndtere de

omstillinger som framtiden vil kreve. Fagfornyelsen på

yrkesfaglig område bygger på ny fastsatt yrkesfaglig

tilbudsstruktur, ny overordnet del for læreplanverket og

retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Målet

er at opplæringen skal få et innhold som er relevant for

deg og for arbeidslivets behov. Det du skal lære, skal

være tilpasset det arbeidslivet du møter. Dette kommer

blant annet til syne i tydeligere prioriteringer og

tydeligere progresjon. Fagfornyelsen skal styrke

utviklingen av din dybdelæring og forståelse i yrkesfag.

Dette innebærer at du gradvis skal utvikle kunnskap og

varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger

i faget og mellom fagområder. Dette innebærer også at

du bør reflektere over egen læring og bruke det du har

lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene

eller samen med andre. Kjerneelementene i yrkesfagene

beskriver sluttkompetansen for lærefagene og skal gi

retning for prioriteringer i fagene og grunnlag for

kompetansemål på Vg1, Vg2 og Vg3. Det er tre

tverrfaglige temaer som er gjennomgående: demokrati

og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse

og livsmestring. De fleste fag har perspektiver mot ett

eller flere av disse temaene.

Siden samfunnet endrer seg raskt, må det man lærer

være relevant og framtidsrettet. Læreplanene er derfor

endret slik at kompetansen elevene utvikler, skal kunne

brukes også på områder som i dag er ukjent.

endret slik at kompetansen elevene utvikler, skal kunne

Det å lære er vesentlig i de nye læreplanene fordi det gir

grunnlag for læring gjennom hele livet.

Læreplanen for faget ditt beskriver den kompetansen du

skal ha etter avsluttet opplæring. Læreplanen skal blant

annet benyttes til:

- å utforme en intern plan for opplæringen

- jevnlig vurdering av lærlingens arbeid og måloppnåelse

- halvårsvurdering og halvårssamtale

Skal jeg dokumentere opplæringen min, eventuelt føre logg over arbeidet jeg gjør?

Det er viktig både for deg selv og for lærebedriften at det

brukes et dokumentasjonssystem for opplæringen.

Dette er viktig, fordi det blir lettere å se at du utvikler deg

faglig, og samtidig lettere å se hva du mangler

opplæring i. Oppgavene du arbeider med i lærebedriften

kan bl.a. velges ut fra dette. Les mer om vurdering og

dokumentasjon i kapittel 2.

Det finnes mange systemer en kan bruke for å

dokumentere opplæringen. I noen bedrifter ønsker faglig

leder at lærlingen skriver logg. Mange bransjer har

utviklet egne systemer for dokumentasjon av

opplæringen.

Lærebedrift og lærling eller lærekandidat må ha en

dialog om hvordan dokumentasjon av opplæringen skal

foregå.

Mange lærebedrifter velger å gjennomføre

øvingsoppgaver hvert halvår. Prøven legges opp som en

liten fagprøve, tilpasset lærlingens nivå. Her må

lærlingen både planlegge, gjennomføre samt vurdere og

dokumentere hva som er gjort. Samtidig må lærlingen

reflektere over egen innsats i arbeidet.

Det er viktig at du følger med og deltar i dokumentasjon

av opplæringen slik at du skal være sikker på at du får

opplæring i alt du trenger å lære før fag-/svenneprøven.

Et godt dokumentasjonssystem vil være gull verdt for

deg når du skal søke jobb etter læreforholdet. Ta det

med og vis det frem for aktuelle lærebedrifter!

Dokumentasjonen kan i tillegg være et godt hjelpemiddel

for deg selv når du skal avlegge fag-/svenneprøven eller

kompetanseprøven. Da har du nemlig lov til å bruke den!

Det er viktig at dokumentasjonsordningen som brukes

også inneholder vurdering av arbeidet du gjør som

lærling. Som lærling får du helt sikkert mange

tilbakemeldinger på arbeidet du gjør - sannsynligvis hver

eneste dag. I tillegg skal du ha en formell samtale - en

lærlingsamtale - minst hvert halvår. Her skal både

faglige spørsmål og andre viktige forhold rundt deg og

din situasjon på arbeidsplassen være tema. Slike tema

kan for eksempel være trivsel, innsatsen din for å lære,

motivasjon, forholdene på arbeidsplassen og samarbeid

med kolleger.

Mange bedrifter krever at lærlingene og lærekandidatene

fører en enkel logg, og at de jobber med

dokumentasjonen til bestemte tider.

Kan jeg få militærtjenesten utsatt?

Ja, du har krav på å få militærtjenesten utsatt fordi du er

under opplæring når du er lærling eller lærekandidat.  Når du søker om utsettelse, må du legge ved kopi av lærekontrakten som dokumentasjon. Her står det bl.a. når du er ferdig med læretiden. For mer informasjon: forsvaret.no

Hvem skal holde meg med arbeidstøy og verktøy?

Det er ulike avtaler i arbeidslivet som gir regler for hvem

som skal holde deg med arbeidstøy og verktøy. Det er

vanlig at arbeidsgiver holder deg med verktøy. I de fleste

tilfeller holder også arbeidsplassen deg med arbeidstøy.

Dette spør du om på arbeidsplassen hvis du mangler

informasjon. Du kan også undersøke med fagforeningen

hvilke avtaler som gjelder i bedriften du er lærling i.

Arbeidsgiveren skal sørge for at nødvendig verneutstyr er

tilgjengelig. Her har du som lærling en viktig plikt ¿

nemlig å bruke verneutstyret som kreves til forskjellige

oppdrag. Sikkerhet på arbeidsplassen er viktig, og både

lærlinger og andre arbeidstakere skal medvirke til å

hindre ulykker og helseskader. Det er viktig at du setter

deg inn i, og overholder reglene som arbeidsplassen har

for helse, miljø og sikkerhet (HMS). For lærlingene er

HMS et viktig område. Det er i læretiden og i det første

møtet med arbeidslivet at mange vaner dannes. Det

lærlingen blir vant til i læretiden, tar han eller hun

antakelig med seg i sitt fremtidige yrkesaktive liv. Både

lærebedrift og lærlingen selv bør være bevisst på dette.

I større bedrifter skal det være et verneombud.

Verneombudet har et spesielt ansvar for sikkerhet og

vernearbeid på arbeidsplassen. Du kan spørre

verneombudet dersom det er noe du lurer på om

sikkerhet på arbeidsplassen.

Rådgiving om utdannings- og yrkesvalg

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevar

i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa får den

rådgivinga som dei treng om utdannings- og yrkesval.

Elevane skal få rådgiving på den skolen dei går på, og

individuelt dersom dei ønskjer det.

Fylkeskommunen skal sørgje for at dei som har læretid i

bedrift, har tilgang til rådgiving om utdannings- og

yrkesvalg

Kan jeg få hjelp fra pedagogisk-psykologisk tjeneste?

Som lærling og lærekandidat har du rett til å få hjelp fra

denne tjenesten, på samme måte som når du var elev i

skolen. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kan

hjelpe deg på forskjellige måter. Her kan du få samtaler

med kyndige fagpersoner rundt vanskelige spørsmål,

eller PPT kan hjelpe deg til å finne frem til den rette

samtalepartneren. Dersom det er behov for det, kan

lærlinger og lærekandidater få hjelp fra PPT til å få

tilrettelagt opplæring på arbeidsplassen. I enkelte

tilfeller kan også PPT hjelpe til dersom det skulle bli

problemer mellom deg og lærebedriften. Du kan også få

hjelp fra PPT hvis du har fullført et yrkesfaglig

utdanningsprogram, men har fått karakteren 1 i

standpunktkarakter i inntil to fellesfag. Dersom du skal

søke om unntak fra kravet om bestått i inntil to fellesfag,

trenger du en sakkyndig vurdering fra PPT.

Som lærekandidat kan du få hjelp til tilrettelegging og

spesialundervisning i din lærebedrift dersom du har

behov for det. PP-tjenesten utarbeider da en sakkyndig

vurdering om behovet for spesialundervisning i

lærebedrift. PP-tjenesten kan også bidra med å

utarbeide nødvendig dokumentasjon for å hjelpe deg

med tilrettelegging på kompetanseprøven. For kontakt

med PP-tjenesten rettes en henvendelse til

fylkeskommunen.

Har jeg krav på fri til organisasjonsarbeid?

Dersom du ønsker å organisere deg i en fagforening, kan

du kontakte tillitsvalgte i bedriften, eller du kan ringe LO

eller YS. Se adresser og telefonnummer på

omslagssidene i boka. Særlig i større bedrifter er det

vanlig at lærlingene og lærekandidatene melder seg inn i

fagforeningen.

Du har den samme retten til å få fri for å drive

organisasjonsarbeid som de andre arbeidstakerne i

bedriften. Tariffavtalene gir nærmere regler for dette

også. Fagforeningene har en viktig oppgave på

arbeidsplassen. Du kan være med på å påvirke bedriften

du jobber i dersom du organiserer deg i en fagforening.

dokumentere opplæringen. I noen bedrifter ønsker faglig

leder at lærlingen skriver logg. Mange bransjer har

utviklet egne systemer for dokumentasjon av

opplæringen.

Lærebedrift og lærling eller lærekandidat må ha en

dialog om hvordan dokumentasjon av opplæringen skal

foregå.

Mange lærebedrifter velger å gjennomføre

øvingsoppgaver hvert halvår. Prøven legges opp som en

liten fagprøve, tilpasset lærlingens nivå. Her må

lærlingen både planlegge, gjennomføre samt vurdere og

dokumentere hva som er gjort. Samtidig må lærlingen

reflektere over egen innsats i arbeidet.

Det er viktig at du følger med og deltar i dokumentasjon

av opplæringen slik at du skal være sikker på at du får

opplæring i alt du trenger å lære før fag-/svenneprøven.

Et godt dokumentasjonssystem vil være gull verdt for

deg når du skal søke jobb etter læreforholdet. Ta det

med og vis det frem for aktuelle lærebedrifter!

Dokumentasjonen kan i tillegg være et godt hjelpemiddel

for deg selv når du skal avlegge fag-/svenneprøven eller

kompetanseprøven. Da har du nemlig lov til å bruke den!

Det er viktig at dokumentasjonsordningen som brukes

også inneholder vurdering av arbeidet du gjør som

lærling. Som lærling får du helt sikkert mange

tilbakemeldinger på arbeidet du gjør - sannsynligvis hver

eneste dag. I tillegg skal du ha en formell samtale - en

lærlingsamtale - minst hvert halvår. Her skal både

faglige spørsmål og andre viktige forhold rundt deg og

din situasjon på arbeidsplassen være tema. Slike tema

kan for eksempel være trivsel, innsatsen din for å lære,

motivasjon, forholdene på arbeidsplassen og samarbeid

med kolleger.

Mange bedrifter krever at lærlingene og lærekandidatene

fører en enkel logg, og at de jobber med

dokumentasjonen til bestemte tider.

Kan jeg få militærtjenesten utsatt?

Ja, du har krav på å få militærtjenesten utsatt fordi du er

under opplæring når du er lærling eller lærekandidat. Når

du søker om utsettelse, må du legge ved kopi av

lærekontrakten som dokumentasjon. Her står det bl.a.

når du er ferdig med læretiden. For mer informasjon:

forsvaret.no

Hvem kan jeg få hjelp av dersom det oppstår problemer i læreforholdet?

Hvis noe blir problematisk for deg i bedriften der du er

lærling, må du først forsøke å ta dette opp med faglig

leder og representant for de ansatte. Dersom

lærekontrakten er inngått med et opplæringskontor, er

det viktig å kontakte daglig leder der. Hvis dette ikke

hjelper, må du ta kontakt med fagopplæringskontoret i

fylkeskommunen. Telefonnummer til alle

fagopplæringskontorene i landet står på omslagssidene

til denne boka. De ansatte ved fagopplæringskontoret er

gode samtalepartnere i en slik situasjon, og dere vil

sammen finne ut av hvordan din situasjon bør

håndteres.

De fleste fylkeskommunene har i tillegg egne elev- og

lærlingombud, som bl.a. er ansatt for å besvare

spørsmål om dine rettigheter og plikter, tale din sak eller

ved behov kunne fungere som brobygger mellom deg og

bedriften. Ombudet har taushetsplikt, og jobber stort

sett uavhengig av fagopplæringskontoret eller

fylkesadministrasjonen for øvrig. Du finner mer

informasjon om ordningen i ditt fylke ved å gå inn på

fylkeskommunens nettsider eller ved å kontakte fagopplæringskontoret.

Kontaktpersoner i læretiden

Elev-/ lærling- og mobbeombud

Elev- og lærlingombud skal sikre at rettighetene til elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring blir ivaretatt, med et spesielt fokus på et trygt og godt miljø. Dette gjelder også ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe.Mobbeombud skal bidra til at barn og elever får ivaretatt sine rettigheter til et trygt og godt miljø i barnehage og grunnskole.Mer om Elev-/ lærling- og mobbeombud

Oppfølgingstjenesten (OT) 

Målgruppen til oppfølgingstjenesten (OT) er all ungdom i Vestfold mellom 15 og 21 år som ikke er i opplæring eller arbeid, men med rett til videregående opplæring. OT jobber også frafallsforebyggende med elever og lærlinger som står i fare for å avbryte utdanning 

Helserådgiver

Vestfold fylkeskommune var det første fylket i landet som etablerte en helserådgiverstilling for unge lærlinger.

Tilbudet gir et lavterskeltilbud for ungdom som søker samtalestøtte.

Kontakt: Synnove Storvollen | 905 79 116

 

Vanlig følelser eller psykisie plager?

Vanlige følelser og psykiske lidelser kan være vanskelige å skille. Her lærer du mer om forskjellene, og om når du bør søke hjelp: Vanlige følelser eller psykiske plager?

Hvordan kan jeg fullføre opplæringen selv om jeg har psykiske plager?

Ta kontakt med fagrådgiver i programområdet ditt, som sammen med deg, finner den tilretteleggingen som passer for deg og dine behov. Fag- og yrkesopplæring har mange muligheter til å hjelpe deg til å fullføre opplæringen din. 

Hvem kan hjelpe meg hvis jeg er mye alene og kjenner på ensomhet?

Lærebedriften din kan hjelpe deg med å finne riktig tilhørighet på arbeidsplassen. Det er mange som kjenner på ensomhet og trenger hjelp til å finne sin plass. Det er viktig at du gir beskjed så raskt som mulig. 

Hva kan jeg gjøre og hvem kan hjelpe meg hvis jeg havner i konflikter/blir uvenner?

De fleste konflikter handler om å bli misforstått eller misforstå andre. Det første du kan gjøre er å snakke om hvordan du har forstått situasjonen og være åpen for at andre kan forstå situasjonen på en annen måte. 

Om du trenger hjelp til å løse pågående konflikter eller takle konflikter på en god måte kan du få hjelp til det. Ta kontakt med fagrådgiver i programområdet ditt.

Du kan lese om vennskap på ung.no

Hvem kan hjelpe meg hvis jeg ikke har det bra hjemme?

Kontakt rådgiver i programområdet ditt. Det er mange i fag- og yrkesopplæringsseksjonen som kan bistå deg, i tillegg til helserådgiver eller pp-rådgiver. De kan hjelpe deg og/eller gi deg råd om hva som kan være lurt å gjøre videre. 

Du kan lese mer om problemer hjemme på ung.no

Hvordan kan jeg få hjelp til å takle sorg?

Sorg oppleves forskjellig fra person til person, så det er ingen riktig eller gal måte å sørge på. For å finne ut hva akkurat du trenger, anbefaler vi at du tar kontakt med helserådgiver eller pp-rådgiver.

Du kan lese mer om sorg og krise på ung.no

Hvem kan jeg snakke med om mobbing, vold, diskriminering, trakassering?

Det er nulltoleranse for mobbing, vold, diskriminaering og trakassering i opplæring. Hvis du opplever noe av dette på arbeidsplassen din det viktig å si ifra til fagrådgiver i programområdet ditt eller en annen voksen på arbeidsplassen som du stoler på. Da skal du få hjelp til å løse situasjonen. Du kan også ta kontakt med elev- og lærlingombudet. 

Les om mobbing og rettigheter på Udir.no

Jeg trives ikke på arbeidsplassen min. Hva kan jeg gjøre?

Hvis du ikke har det bra på arbeidsplassen, er det viktig at du melder fra til fagrådgiver i programområdet ditt eller en annen voksen på arbeidsplassen som du stoler på. Sammen kan dere finne ut av hva du trenger og hva du kan gjøre.

Du kan lese mer om mobbing og rettigheter på Utdanningsdirektoratets nettsider

Jeg blir mobbet på arbeidsplassen. Hva kan jeg gjøre?

Alle lærlinger og lærekandidater har rett til å ha et trygt og godt arbeids- og opplæringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Hvis du ikke har det bra på arbeidsplassen, er det viktig at du melder fra til fagrådgiver i programområdet ditt eller en annen voksen på arbeidsplassen som du stoler på. Da får du hjelp til å melde fra videre. Du kan også ta kontakt med elev- og lærlingombudet. 

Du kan lese mer om mobbing og rettigheter på Utdanningsdirektoratets nettsider

Mobbing og konflikter 

For deg som lærling er det arbeidsmiljølovens regler som gjelder, i tillegg til opplæringsloven i noen tilfeller.

Uønskede opplevelser på jobb. Hvem kan jeg snakke med?

Hvis du blir utsatt for mobbing, trakassering eller andre uønskede hendelser på arbeidsplassen, er det viktig at du sier i fra til noen du stoler på og som kan hjelpe deg til å melde fra videre.

Det er flere du kan kontakte for å få hjelp og råd, og det trenger ikke være noen i bedriften i første omgang. Du kan snakke med elev-, lærling og mobbeombudet, helserådgiver eller fagrådgiver i ditt programområde. På denne siden finner du kontaktinformasjon til disse.

Du kan lese mer om mobbing og dine rettigheter på Utdanningsdirektoratets nettsider.

På ung.no finner du også masse informasjon og gode råd.

Konflikter på jobb. Hva kan jeg gjøre?

Konflikter oppstår ofte gjennom misforståelser, og det er viktig å ta tak i konfliktene før de blir for store.

Dersom det oppstår konflikter i løpet av læretiden skal det kalles inn til et møte der du som lærling, fagopplæring og bedriften møtes for å snakke sammen. Målet med møtet er alltid å finne en løsning som bidrar til at du fullfører din opplæring.

Ta kontakt med din faglige leder, veileder i lærebedriften eller fagrådgiver i ditt programområde.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg ser noen på arbeidsplassen som sliter?

For den som har det vanskelig kan det ofte bety mye bare at noen bryr seg. Spør gjerne om hvordan det går og hvordan de har det, så de opplever at de kan dele det vanskelige, om de vil.

Å bry seg om hverandre er viktig, ikke bare for den som går gjennom en vanskelig periode, men også for deg som står utenfor. Det er vondt å se at noen sliter, og om du er bekymret for andre så kan det også ha innvirkning på deg.

Dersom du syns det er utfordrende å ta kontakt med noen på arbeidsplassen, anbefaler vi at du snakker med helserådgiver. Sammen kan dere finne ut av hvordan du best mulig kan støtte kollegaen din.

På ung.no finner også god informasjon om hvordan du kan hjelpe en som har det vanskelig.

Motivasjon og engasjement

Motivasjon varierer i perioder for alle mennesker, og hvor engasjert du er kan derfor gå opp og ned. Det igjen kan ha betydning for hvordan kollegaene dine oppfatter deg på arbeidsplassen.

Dersom ting har kommet litt skjevt ut, er det mange som kan hjelpe med tips og triks for å komme ut av en uheldig periode.

Jeg mangler motivasjon. Hva kan jeg gjøre?

Hvordan du har det på jobb påvirker hvordan du har det ellers i livet, og ikke minst motsatt! Og det kan være forskjellige årsaker til at man til tider føler mangel på motivasjon.

Noen ganger henger det sammen med trivsel eller mangel på mestring.
Da bør du snakke med faglig leder/instruktør på arbeidsplassen din. Hen kan hjelpe deg både med det faglige og å finne din plass i det sosiale miljøet.

Det kan også henge sammen med hvordan du har det ellers i livet.
Ofte hjelper det da å bare snakke om det med en venn, kollega, forelder eller andre som er nevnt på denne siden, for å sortere litt i hodet og få overblikk. Mange ganger er det ikke så mye som skal til før man kommer ut av "startgropa".

Men andre ganger kan det henge sammen med fysisk eller psykisk sykdom.
Da er det gjerne fastlegen din du bør kontakte for å få hjelp til å finne årsaken. Fastleger kan også være gode støttespillere med teknikker for å endre tankesett, om det er det som skal til for å hjelpe deg videre. Ellers kan de også henvise deg videre til andre hjelpeinstanser, om du trenger det.

Dersom du ikke ønsker å oppsøke fastlege kan du også ta kontakt med helsestasjon for ungdom i din hjemkommune. Dette er gratis, og de kan gi deg gode tips og råd som passer for din situasjon. Ofte har de også en lege ansatt.

I alle tilfeller...
I fylkeskommunen er det også flere støttespillere som har i oppgave å veilede lærlinger og lærekandidater i bedrift. Du kan snakke med helserådgiver, fagrådgiver for ditt programområde, med karriereveiledere eller opplæringskontoret ditt. På denne siden finner du kontaktinformasjon til disse.

Det kan også være nyttig å av og til minne deg selv på målet med lærlingtiden, årsakene til at du valgte faget og de langvarige gevinstene ved å gjennomføre på en god måte🙂

Les mer om manglende motivasjon på nettsiden Er du skolelei?
Her er også tre tips til å motivere deg selv.

Jeg har fått tilbakemelding om at jeg viser for lite engasjement/tar for lite ansvar på jobb. Hva gjør jeg?

Det er noen ganger vanskelig å vite hva man kan eller ikke kan gjøre på en arbeidsplass, og det kan være lett å bli litt passiv. Det er å fint at du ønsker å se på hva du kan gjøre for å bidra mer!

Snakk gjerne først med faglig leder/instruktør. Dere kan sammen finne ut av hva bedriften og kollegaer ønsker og forventer av deg, og på hvilke områder det kan være "lov" for deg å ta initiativ selv.

Du kan også snakke med helserådgiver, fagrådgiver, karriereveileder eller opplæringskontoret ditt, som alle har god erfaring og mange tips i slike situasjoner. På denne siden finner du kontaktinformasjon til disse.

Jeg trives ikke på arbeidsplassen. Hvilke alternativer har jeg?

Dersom du ikke har det bra på arbeidsplassen er det viktig at du tar kontakt med noen for å snakke  om hvorfor og hvilke alternativer som finnes for deg. 

Du kan snakke med helserådgiver, fagrådgiver, karriereveileder eller opplæringskontoret ditt. På denne siden finner du kontaktinformasjon til disse.