no,ar,de,en,pl,so,is,fi,mk
72763

Luftetårnet i Teieskogen skal transportere tunnelluften vekk

Omtrent midt i Teietunnelen er det planlagt et luftetårn. Det er flere grunner til at luftetårnet bygges i Teieskogen.

En eller annen form for ventilasjon er nødvendig i tunneler for å ha lavest mulig forurenset luft i selve tunnelen, men kanskje viktigst, ved munningene. 

For å tynne ut og flytte tunnellufta fra Teietunnelen, er det planlagt et luftetårn i den over to kilometer lange tunnelen. Luftetårn bygges for å redusere utslipp ved tunnelportalene, spesielt for å skjerme de boligene som ligger i nærheten av tunnelportalene.  

Rett og slett for å at de som bor og oppholder seg ved åpningene, skal oppleve mindre forurensning.

Hvorfor må tunneler luftes?

Svevestøv fra trafikk, såkalt «PM10», er hovedutfordringen. Alternativene for å redusere mengden svevestøv er svært begrenset. Det finnes ikke gode metoder for å rense tunnelluft.

Flere løsninger ble vurdert

Flere alternativer for utlufting og fortynning av lufta er vurdert. Blant annet utluftingstårn på Ramberg eller Kolberg, løsninger uten luftetårn og ingen lufting i det hele tatt. Luftetårn plassert cirka i midten av tunnelen ble vurdert som den beste løsningen. 

Uten luftetårn på midten, havner mange av boligene ved på Ramberg og Kolberg i rød og gul forurensingssone. To boliger havner i rød sone* og tolv boliger i gul sone*. Med luftetårn på midten havner bare en bolig i gul sone. 

Luftetårn plassert over midten av tunnelen sørger for at 50 prosent av forurensingen blir ført ut av luftetårnet og fortynnet i høyere luftlag. Forurensingen ved tunnelmunningene reduseres til det halve med denne løsningen, ifølge prosjektberegningene.

Luftetårn er beste løsning

Luftetårn plassert over midten av tunnelen sørger for at 50 prosent av forurensingen blir ført ut av luftetårnet og fortynnet i høyere luftlag. Forurensingen ved tunnelmunningene reduseres til det halve med denne løsningen ifølge prosjektberegningene. 

«Luftetårnet skal ha trefasade og fargevalg skal tilpasses tårnets omgivelser.»

- Fra reguleringsbestemmelsene

Beregningene viser at det ikke er luftforurensing over grenseverdi på bakkenivå rundt luftetårnet. Det er fordi luften som fjernes fra tunnelen føres høyt over bakkenivå i Teieskogen og tynnes raskt ut. 

Bragernestunnelen luftetårn.jpg

Luftetårnet over Bragernestunnelen i Drammen er bygd med treverk for å passe bedre inn i omgivelsene. Noe lignende er tenkt i Teieskogen. Foto: Statens vegvesen

Tårnet i skogen

Tårnet er tenkt plassert på et ganske flatt område med storvokst skog rundt, det vil si at det er godt skjermet for omgivelsene. Luftetårnet skal utformes slik at det fremstår mest mulig diskré i skogsmiljøet.  

I reguleringsbestemmelsen står det: «(…) Det skal legges vekt på estetiske kvaliteter og tas landskapsmessige hensyn ved utforming av tårnet. Luftetårnet skal ha trefasade. Fargevalg skal tilpasses tårnets omgivelser.»  

Bestemmelsene i reguleringsplanen setter også krav til høyder og arealbruk. Maksimal tillatt høyde er 20 meter, maksimalt areal er på 40 kvadratmeter. Under den første behandlingen av saken lå det inne en høyde på 25 meter og et areal på 75 kvadratmeter. Det ble altså endret.

Bruker eksisterende vei

For å bygge tårnet, er det tenkt å bruke en eksisterende skogsvei fra Odins vei, slik at det ikke blir bygget noen ny vei i Teieskogen (se bildet under). Anleggsveien kan bli noe utvidet og forsterket i byggeperioden, men skal tilbakeføres til opprinnelige tilstand etter anleggsperioden. 

Les rapporten om luftkvalitet
Les mer om fastlandsforbindelsen 
Les mer om delprosjektene i Bypakke Tønsberg-regionen

kart teieskogen luftetårn Norkart.pngDen eksisterende skogsveien fra Odins vei, merket med rødt, er tenkt som midlertidig anleggsvei for å bygge luftetårnet i Teieskogen. Luftetårnet er tenkt omtrent ved den hvite sirkelen. Foto: Norkart

*Gul sone og rød sone

Slik defineres anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse (T-1520).

Gul sone defineres som et område der man kan overskride grenseverdiene (35 µg/m3) 7 ganger per år. Friske personer som oppholder seg i gul sone vil sannsynligvis ikke få helseeffekter. Personer med alvorlige luftveis- og hjertekarsykdommer, har økt risiko for forverring av sykdommen i denne sonen.

Rød sone definerer et område der man kan overskride grenseverdiene (50 µg/m3) 7 ganger per år. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter i rød sone. Det vil si at for eksempel barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser er sårbare.
rød sone gul sone - bilde.png

Kilde: Les mer om sonene på Miljødirektoratet og i Fagrapport luftkvalitet.pdf 

Mer informasjon om ny fastlandsforbindelse

Illustrasjon-bru_orginal.jpg