Generelt om kommuneplan og kommunedelplan

Kommuneplan

Alle kommuner har en kommuneplan. Den revideres normalt hvert fjerde år. Kommunene gjennomfører da omfattende prosesser for at alle skal kunne holde seg orientert om planarbeidet og komme med innspill og synspunkter. Gjennomføringen av kommuneplanarbeidet beskrives i et planprogram. Når det foreligger forslag til nye utbyggingsområder, må dette konsekvensutredes og vurderes i forhold til både nasjonale, regionale og kommunens egne arealstrategier.

Kommunen gir informasjon på sine nettsider om opplegget for og framdriften av planarbeidet. Innspill til kommuneplanen må ikke nødvendigvis avgrenses til egen eiendom, men kan omfatte større areal hvis en ønsker å se dette i en helhetlig sammenheng. Innspillene bør være grundig beskrevet og godt begrunnet. Kommunen kan i enkelte tilfeller velge å ikke ta innspillene opp til behandling, eksempel er hvis de er i strid med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Kommuneplanen skal være førende for arealbruken i kommunen.

Kommunedelplan

Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder eller temaer.  Planlegging av større vegprosjekter behandles normalt gjennom en kommunedelplan med konskvensutredning. Viktige steg i denne prosessen er varsel om oppstart av planarbeid, utarbeidelse av planprogram og utarbeidelse av planforslag. Planprogrammet angir hvordan planarbeidet skal gjennomføres. Det er muligheter for å komme med innspill til varsel om oppstart, høring av planprogrammet og høring av planforslaget. Varsel om planoppstart, høringsperiode og frist for innspill samt åpne møter blir annonsert i lokalpressen og på våre nettsider.  I dette prosjektet skal det vedtas en kommunedelplan som igjen blir en del av kommuneplanen i Nøtterøy og Tønsberg kommuner.

Reguleringsplan

Når det gjelder bygge- og anleggstiltak, kan de bare settes i gang dersom det foreligger en godkjent reguleringsplan. Plan- og bygningsloven stiller krav om at reguleringsplanen skal utarbeides av fagkyndige. En reguleringsplan består av en planprosess med flere faser. Planen skal etter oppstart varsles, og medvirkning er viktig før et planforslag foreligger. Det kreves deretter at planen skal ut på høring (offentlig ettersyn) før endelig planvedtak gjøres.

Kunngjøring og varsel om regulering

Berørte offentlige organer og andre interesserte skal varsles om at planarbeid igangsettes etter oppstartsmøtet. Dette skjer ved kunngjøring i avis og gjennom elektroniske media. I tillegg skal grunneier, festere, naboer og regionale myndigheter varsles med brev.

Plan og planbeskrivelse

Sammen med reguleringsplanen skal det følge en planbeskrivelse. Den skal omtale alle forhold som er viktig i en plansak, en balansert framstilling av saken og konsekvenser av forslaget. Endringene som reguleringsplanen medfører er viktig å få fram.

Klage på reguleringsplan

Etter forvaltningsloven kan en part eller annen med rettslig klageinteresse i en plansak klage på planvedtak. Det gjelder også statlige myndigheter og fylkeskommunen. Klage må sendes kommunen senest 3 uker fra melding om planvedtak kom fram til den som skal klage.

Byggeplan

Byggeplanen er en ytterligere detaljering av en reguleringsplan eller en detaljplan og skal være underlag for gjennomføringen av prosjektet/tiltaket. Planen danner grunnlaget for anbuds-/tilbudskonkurranse.

Byggeplanen/prosjektering må være utformet med så tekniske planer at det beskriver gjennomføringen av det prosjekterte anlegget. Entreprenør skal kunne bygge etter det som er beskrevet i prosjekteringsunderlaget og i prosesskodene. I tillegg skal den gi komplette priser for alle tiltak og arbeider.

I en byggeplan stilles detaljerte krav til hvordan arbeidet skal gjennomføres, hva arbeidet skal inneholde og utforming av resultatet.

Ansvar og roller

Det er mange aktører som deltar i en planprosess, enten det er kommuneplan eller ved utarbeidelse og behandling av en reguleringsplan.

• Private tiltakshavere og organisasjoner har rett til å fremme forslag til detaljregulering for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer.
• Kommunestyret er ansvarlig for at det drives planlegging etter plan- og bygningsloven
• Regionale myndigheter har ulike ansvarsområder, og ivaretar en rekke interesser når det gjelder bruk og vern av arealene i kommunene. De kan uttale seg til planforslag om forhold som berører den aktuelle myndighets saksområde. Som eksempel kan nevnes Fylkeskommunen, Statsforvalteren, Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektoratet NVE, Bane NOR og Mattilsynet.

Innsigelse

Statlige eller regionale organer og nabokommuner som er berørt av en plan har rett til å fremme innsigelse til kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Det betyr at planvedtak som er fattet av kommunen ikke blir rettslig bindende. Terskelen for å fremme innsigelse er generelt høy og brukes ofte i konfliktsaker. Blir det ikke enighet mellom kommunen og innsigelsesmyndighet om en plan, skal det normalt foretas mekling med fylkesmannen som mekler. Dersom ikke det fører fram, sendes saken til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse.

Konsekvensutredning

For Planer som kan få «vesentlige virkninger for miljø og samfunn», skal det utarbeides konsekvensutredning (KU). En konsekvensutredning er en detaljert beskrivelse og vurdering av et tiltaks eller en plans konsekvenser for miljø og samfunn. KU-arbeidet følger bestemte regler som er fastsatt. I en KU skal det gis en grundig beskrivelse av både positive og negative virkninger planen forventes å få, men kun for tema der virkningene kan ha reell betydning for vedtaket av planen. Det er endringer i forhold til O-alternativet som skal beskrives i KU.

Planprogram

For reguleringsplaner med vesentlig virkning for miljø og samfunn, dvs. planer der det kreves konsekvensutredning (KU), skal det utarbeides planprogram. Høringsfrist for forslag til planprogram er minimum 6 uker. I planprogrammet gjøres rede for formålet med planarbeidet, gjennomføring av planprosessen og opplegget for medvirkning. Programmet skal beskrive behovet og opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn og hvordan dette arbeidet skal gjennomføres.

Mer om planprosessen

Mer om bypakken