Fant 5 000 år gammelt jaktutstyr på Smørberg

– Dette er veldig spennende for en steinalderarkeolog, sier utgravingsleder Tina J. Granados. 
Hun står med hendene fulle av funn mens teamet hennes graver, vasker og siler jordmasser. Arkeolog-teamet har funnet masse spennende.

Arkeologisk undersøkelser før bygging

Arkeologer fra Kulturhistorisk museum var på Smørberg i fem uker i høst. Dette er resultat av arbeid med kulturminner og kulturmiljø gjennom mange år.

Arkeologiske undersøkelser er en tidlig del i planleggingsarbeidet når det skal bygges ny vei. Allerede ved valg av brokonsept for den nye fastlandsforbindelsen og broplassering, var kulturmiljøet en del av bildet. Og når brovalget var gjort, var det klart for å undersøke i detalj hvilke kulturminner som kom til å bli påvirket av de store landskapsendringene.

Denne kartleggingsfasen kalles arkeologisk registrering. Slike registreringer er lovpålagt gjennom kulturminnelovens bestemmelse om at man har en undersøkelsesplikt når man skal gjennomføre offentlige eller større private tiltak, slik som nye broer og veier. 

Arkeologi er en del av planarbeidet

På Smørberg er det Bypakke Tønsberg-regionen som bygger. Det vil si at Vestfold fylkeskommune i samarbeid med Tønsberg kommune varslet om oppstart av planarbeidet etter at den arkeologiske registreringen var gjort.

Ta vare på eller fjernes?

Vibeke Lia er arkeolog og jobber med forvaltning i Kulturarv i Vestfold fylkeskommune. Hun har ansvaret for automatisk fredede kulturminner fra steinalder og fram til middelalder.

– Når våre arkeologer gjør store og viktige funn, må vi vurdere om de skal tas vare på eller fjernes gjennom en arkeologisk utgraving, sier Lia.  
– Blant annet fordi når man har vært tidlig ute, har man unngått større konflikter med kulturminner. I saken om den nye fastlandsforbindelsen mellom Færder og Tønsberg, er det derfor bare ett kulturminne man trenger å fjerne gjennom utgravning, nemlig en boplass fra steinalder, som ligger der brua skal komme i land på Smørberg.  

Vi vil helst beholde flest mulig av de arkeologiske kulturminnene, så dette er et veldig godt resultat i Vestfold, som er tettpakket med fornminner, sier hun.

Les mer om arkeologi og store utbygginger på denne siden: https://www.vestfoldfylke.no/no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/arkeologi/arkeologi-ved-storre-utbygging/

– Tillatelsen til å fjerne kulturminnet er gitt gjennom det offentlige ettersynet av reguleringsplanen for tiltaket. Så når utgravningen er ferdig, trer kulturminnevernet ut av saken og arbeidene kan gå i gang.

Hvis det likevel skulle dukke opp noe annet, som kan være et gammelt kulturminne, mens arbeider pågår, så må tiltakshaver varsle oss. Vi kommer raskt ut til stedet for å avgjøre hva som videre skal skje, sier Lia.

Fant redskap fra steinalderen

I løpet av de fem ukene teamet gravde på Smørberg, fant de store mengder pilspisser og mange andre typer redskaper av stein. 

– Vi har funnet store mengder ødelagte redskaper som har blitt brukt til jakt, sier Granados.

Teamet har funnet pilspisser av flint og skifer, slipeverktøy, avfall fra produksjon av jakt- og fangstutstyr, flintøks, bor og brente beinrester, trolig fra flere ulike dyrearter. Beinbitene fra dyr kan være matrester.

Sjeldne funn

– Det er sjelden vi finner så mange pilspisser av skifer. Og det er mye avfall etter produksjon av disse pilspissene, sier hun. – Jeg ser for meg at det har vært stor aktivitet her. Denne flaten vi står på, er dekket med funn. Innenfor drøye 50 kvadratmeter har vi over 4000 funn av steingjenstander , sier utgravingslederen.

(Saken fortsetter under videoen)

Området var en øy for 5 000 år siden

– For tusenvis av år siden hadde Akersvannet forbindelse med Vestfjorden. Så her vi står nå, på Smørberg, sto vi for 5 000 år siden på nordøst-siden av en øy. Rett nedenfor her gikk strandlinja, sier hun.  

Ut fra data om strandlinjeforløpet som arkeologene sitter på, kan de slå fast at havet sto cirka 20 meter høyere for 5 000 år siden. 
Funnplassen er derfor antagelig fra midtre del av yngre steinalder, en tidsepoke som på fagspråket kalles mellomneolitikum, cirka 3 000 år før vår tidsregning.

Steinalderboplass?

– Kanskje har dette vært et sted der folkene kom tilbake år etter for å drive med jakt og fiske?  
 
– Dette finner vi forhåpentligvis ut når resultatene fra C14-analysene er klare. Da kan vi kanskje si noe om når de har vært her og hvor ofte, sier Granados. 
Analysene av funnene, både stein- og beingjenstandene er ikke klare ennå.

9 000 år siden på Falkensten

På en annen arkeologisk utgraving i forbindelse med ny vei i sommer, fant arkeologene rester av hus. Der fant arkeologene en bosetting som er enda eldre enn de anslåtte funnene på Smørberg. Les mer om det i denne artikkelen: https://www.vestfoldfylke.no/no/aktuelt/dokumenterer-steinalderen-ved-falkenstensveien/

Se flere bilder: