Østersdugnaden, som drives av Vestfold og Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, har som mange andre arrangementer og prosjekter som innebærer sammenkomster av mennesker blitt berørt av koronaviruspandemien. Mange plukkedugnader ble satt på vent og avlyst gjennom våren og sommeren. Likevel ble det gjennomført mange private initiativ i små grupper, og prosjektets feltmannskap gjennomførte mye plukking selv. Etter hvert som helsemyndighetene lettet på anbefalingene om gruppestørrelser, ble det mulig å gjennomføre flere og større plukkedugnader.
Dobling fra 2019
Stillehavsøsters er en uønsket og fremmed art som har hatt en eksplosiv vekst langs kysten på Østlandet. For å begrense artens vekst, etablerte fylkeskommunen og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark prosjektet Østersdugnaden i 2019, med mål om å redusere spredningen langs kysten av fylket. Resultatene etter prosjektets andre år i drift viser at det hjelper å plukke de skarpe skjellene.
- Mer enn 30 tonn stillehavsøsters har blitt fjerner fra kysten i fylket vårt i år, det er mer enn dobbelt så mye som i fjor da vi endte på 14 tonn. Vi klarer ikke å komme stillehavsøstersen til livs, og det har heller aldri vært intensjonen. Arten har kommet for å bli, med mindre det skjer drastiske endringer i det naturlige miljøet. Plukkingen viser derimot at det hjelper lokalt, og at det vil være et jevnlig behov for å fjerne østers der de kan gjøre skade – som på badestrender og i naturvernområder, sier prosjektleder for Østersdugnaden, Kristian Ingdal i Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Ingdal roser de mange frivillige som har bidratt i dugnadsarbeidet med å gjøre kysten tryggere. Både hyttevel, lag, foreninger og enkeltpersoner har bidratt i til sammen 329 plukkedugnader i 2020.
Samarbeidsprosjekt
Østersdugnaden inngikk også i 2020 et samarbeid med friluftsrådene i fylket, Oslofjordens Friluftsråd (OF) og Grenland Friluftsråd (GF). De utgjorde en stor del av prosjektets feltmannskap, som sammen med feltansvarlig i Østersdugnaden har sørget for opplæring av dugnadsgjenger, utlån av utstyr, gjennomføring av kartlegginger og ryddedugnader, og bortkjøring av plukket stillehavsøsters. I tillegg er kystkommunene i fylket sentrale bidragsytere i å gjennomføre Østersdugnaden.
- Kystkommunene har bidratt med informasjon og kunnskap for å velge ut strender og badeområder som bør ryddes. De har også en viktig rolle i å informere kommunens innbyggere om hvordan de kan bidra i dugnaden. Østersdugnaden er og skal være et samarbeidsprosjekt, som kartlegger, tilrettelegger og koordinerer for fjerning av østers. Skal vi lykkes i det lange løp, er vi helt avhengig av dette gode samarbeidet med friluftsorganisasjoner, kommuner og frivilligheten, poengterer Ingdal.
De ulike Skjærgårdstjenesteenhetene i Vestfold og Telemark har bidratt til å frakte folk, utstyr og plukkede skjell til og fra øyer, og med kunnskap om hvilke områder som bør ryddes for østers.
Østers som ressurs
I all hovedsak blir all innsamlet østers i Østersdugnadens regi kompostert.Nytt av året er at det har blitt utført flere ulike tester med å brenne skjell, med mål om å framstille kalkmaling og kalkmørtel i et kulturhistorisk perspektiv. Dette har skjedd regi av prosjektet «Stillehavsøsters – miljøkatastrofe – gull for kulturminnevernet».
- Denne metoden virker svært lovende, og siste forsøk ble utført i september. Da ble det brent en åpen mile med 2000 kilo østers. Dette er et spor vi ønsker å følge, i håp om at stillehavsøsters kan brukes som en verdifull ressurs som kan støtte opp om andre satsninger i fylket, forklarer Ingdal.
Når det gjelder stillehavsøsters som matressurs, er det fortsatt en vei å gå for å få til et fruktbart samarbeid med kommersielle aktører på feltet.
- Disse aktørene har en helt annen tilnærming til rydding av stillehavsøsters, og må forholde seg til et regelverk som gjør samhandling utfordrende. Det er likevel forsøkt å samhandle ved at østers plukket på dugnad har blitt levert til mottak for videre prosessering. Resultatet er varierende, men i noen tilfeller fikk både østersnæringa og Østersdugnaden utnyttet dette godt. Det er likevel et potensiale i dette som kan videreutvikles, og denne næringa kan være en viktig aktør for å rydde yngleområder – som er helt sentralt for å begrense artens fremvekst, forklarer prosjektlederen.
Det ble kartlagt til sammen 343 områder i 2020, og det har blitt funnet østers nær sagt over alt i fylket. Mange av disse områdene har blitt kartlagt tidligere år, og det viser seg at mange har fått en betydelig redusert mengde stillehavsøsters. Østersdugnaden fortsetter i 2021.