For tredje år på rad er det satt ny plukkerekord, og svært mange har bidratt i arbeidet med å fjerne tonnevis av fremmedarten som har en eksplosiv vekst langs kysten på Østlandet.
- Stillehavsøstersen har dessverre kommet for å bli. Heldigvis ser vi at plukkingen har god effekt lokalt, og vi prioriterer plukking der de kan gjøre mest skade, som badestrender og i naturvernområder. Plukking og kartlegging av bestander vil forbli et kontinuerlig behov siden arten sprer seg svært raskt, sier prosjektleder for Østersdugnaden, Kristian Ingdal i Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Stor dugnadsinnsats
Under årets sesong var det igjen rom for å organisere større plukkedugnader, etter mange koronaavlysninger i 2021. Nær 200 plukkedugnader i samtlige kystkommuner ble meldt inn.
- Denne dugnadsinnsatsen er imponerende, og både enkeltpersoner, familier, skoleklasser, lag/foreninger og organisasjoner bidrar. I tillegg til de 34 tonnene som er meldt inn på østersdugnaden.no, kommer alt som er plukket på private strender og andre områder som ikke er meldt inn til oss. Derfor er nok den reelle mengden østers som er fjernet enda større, tror Ingdal.
Østersdugnaden er opptatt av å legge til rette for alle som vil pukke, og tilbyr opplæring, utlån av utstyr og bortkjøring av plukket stillehavsøsters. I tillegg organiserer de flere innsamlingspunkter hvor alle kan levere skjell, og oversikt over hvor disse er kan sees i kart på østersdugnaden.no
Samarbeidsprosjekt
Østersdugnaden samarbeidet som tidligere år også i 2021 tett med friluftsrådene i fylket, Oslofjordens Friluftsråd (OF) og Grenland Friluftsråd (GF). I tillegg bidro personer i arbeidstrening fro NAV.
- Sammen med vår egen feltansvarlig, utgjorde disse to en stor del av prosjektets feltmannskap. De har sørget for opplæring av dugnadsgjenger, utlån av utstyr, gjennomføring av kartlegginger og ryddedugnader, og bortkjøring av skjell, forteller prosjektlederen.
Kommunene har bidratt med informasjon til innbyggerne lokalt, og Skjærgårdstjenesteenhetene har fraktet folk, utstyr og plukkede skjell til og fra øyer. Begge har også bidratt til prosjektet med verdifull informasjon om hvilke områder som bør ryddes.
Risikabelt å spise selvplukket østers
I all hovedsak blir all innsamlet østers i Østersdugnadens regi kompostert. Selv om stillehavsøsters er en attraktiv matressurs, er det en viss helserisiko forbundet med å spise arten. De som høster til egen bruk må derfor selv ta ansvar og nødvendige forholdsregler for å unngå å bli syke.
- Mattilsynet anbefaler at man ikke spiser selvplukkede østersskjell som ikke er testet for gifter, bakterier og virus. For blåskjell, har Mattilsynet et blåskjellvarsel. Det finnes ikke noe tilsvarende for østers. Østers spises ofte rå uten varmebehandling, og de kan inneholde virus som kan gi diarésykdom. Stillehavsøsters er derfor sikrest å spise når man kjøper det fra en seriøs, kommersiell aktør, forklarer Kristian Ingdal.
Før neste sesong, håper prosjektlederen på en bedre etterbruk av skjellene enn dagens situasjon.
- Spesielt viktig blir det å følge opp satsingen på østersbrenning, hvor man kan framstille kalkmaling og kalkmørtel til bruk på kulturhistorisk bygg. Det jobbes nå med å få etablert en permanent østersovn for dette formålet samarbeid med Melsom videregående skole, avslutter han.