Stillehavsøsters er en uønsket og fremmed art som har hatt en eksplosiv vekst i Vestfold. For å begrense artens vekst, har Vestfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, sammen med Oslofjordens Friluftsråd (OF), etablert «Østersdugnaden». Dette er en utvidelse av fjorårets «aksjonsuke» og blir et prosjekt av fast varighet. Målet er at så mange som mulig bidrar i å plukke.
Viktig satsing
Det var fylkespolitikerne i Vestfold som tok initiativet til å etablere et samordnet opplegg for rydding av stillehavsøsters. Fylkesordfører Rune Hogsnes er svært fornøyd med arbeidet så langt.
- Etableringen av Østersdugnaden er en viktig satsing for å hindre at den flotte kysten vår blir utilgjengelig og utrygg for både mennesker og dyr. Da vi gjennom fylkesutvalget bevilget midler til opprettelsen av dette arbeidet i 2017, var målet at vi skulle få til noe i samarbeid med andre relevante aktører. At vi nå har realisert et prosjekt hvor fylkeskommunen, Fylkesmannen og Oslofjordens Friluftsråd er samarbeidspartnere, vitner om en satsing med sterk tyngde og forankring i fylket, sier Hogsnes.
Kommunene og frivillige organisasjoner vil bli viktige bidragsytere lokalt, både i å skape engasjement for plukking og i å spre informasjon om Østersdugnaden.
Nettside og Facebook
Ett av hovedmålene er å spre informasjon til innbyggerne om sikker plukking og håndtering av stillehavsøsters, og onsdag ble nettsiden østersdugnaden.no og en egen Facebook-side lansert.
- På nettsiden kan publikum finne informasjon om ulike aspekter ved stillehavsøsters, enten det gjelder plukking, håndtering av plukkede skjell eller matsikkerhet. Via en kartfunksjon kan alle registrere det de plukker, melde inn behov for henting av skjell, og finne oversikt over hvilke områder som er plukket eller bør plukkes. På Facebook vil vi dele innhold som artikler og invitasjoner til dugnader, forteller prosjektleder for Østersdugnaden, Kristian Ingdal i Vestfold fylkeskommune.
Det er også utarbeidet en plukkeveileder som er trykket opp, og som kan lastes ned fra nettsiden.
Truer naturmangfoldet
Det er neppe mulig å fjerne stillehavsøstersen helt fra våre farvann, men plukking begrenser utbredelsen. FNs naturpanel la nylig fram en rapport som viser at det både på verdensbasis og i Norge er slik at tap av leveområder og spredning av fremmede arter er to av de fem viktigste truslene mot naturmangfoldet.
- Stillehavsøsters kan gjøre stor skade på naturen ved at den fortrenger arter som naturlig hører hjemme her, for eksempel blåskjell og flatøsters. Dette kan igjen påvirke arter oppover i næringskjeden. Et eksempel på dette er ærfugl som spiser blåskjell, men ikke klarer å åpne de harde skallene på stillehavsøsters, forklarer Elisabet Rui, fylkesmiljøvernsjef ved Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.
Denne fremmede arten er også en økosystemforandrer og kan danne tepper av skjell som legger seg som et lokk over viktige næringsområder for fugl.
Trives i badeområder
Stillehavsøsters trives i områder egnet for bading og strandaktiviteter, som langgrunne strender og i lune viker. De er knivskarpe og utgjør en fare for både mennesker og dyr.
- Stillehavsøstersen har stor innvirkning på kystfriluftslivet. Den kan påvirke bade- og friluftsområder negativt, samtidig er den en høstbar ressurs som kan spises. Som grunneier, forvalter og tilrettelegger av friluftsområder i Oslofjorden har OF som oppgave å følge endringer i naturmiljø og iverksette tiltak når en fremmed art påvirke kystfriluftslivet negativt. Vi er derfor glade for å bidra i et viktig prosjekt som Østersdugnaden, sier Nicolay A. Moe, naturrådgiver i Oslofjordens Friluftsråd (OF).
Som en del av lanseringen onsdag, stilte elever fra Borgheim ungdomsskole på plukkedugnad på Hella-stranden i Færder kommune, med veiledning fra Østersdugnaden. På bare to timer plukket de flere hundre kilo av den knivskarpe muslingarten. Stillehavsøsters plukkes for hånd med enkelt ryddeutstyr som hansker, egnet fottøy og bøtte eller nett.
Gjennom sommeren vil Østersdugnaden arrangere dugnader og aksjoner, men den største forskjellen er det folk flest som kan utgjøre ved å plukke i sine nærområder