Stillehavsøsters er en uønsket og fremmed art som har hatt en eksplosiv vekst langs kysten på Østlandet. Skjellene er svært skarpe og kan gjøre store skader for både mennesker og dyr hvis man tråkker på disse. Arten står oppført på fremmedartlista under svært høy risiko, fordi den utgjør en trussel mot andre arter som flatøsters og blåskjell, og kan legge seg som et lokk over viktige næringsområder for fugl.
20 åpne dugnader
- Vi blir ikke kvitt Stillehavsøstersen, men plukkingen har god effekt lokalt. Vi prioriterer områder der de gjøre størst skade, som badestrender og i naturvernområder. Plukking og kartlegging av bestander vil forbli et kontinuerlig behov siden arten sprer seg svært raskt, forteller feltansvarlig for Østersdugnaden, Maren Bonsaksen i Vestfold og Telemark fylkeskommune.
I 2022 inviterte Østersdugnaden til 20 åpne plukkedugnader.
- Vi var innom 148 strender og plukket i underkant av 14 tonn. Mange møtte frem, både enkeltpersoner, familier, foreninger og hyttevel. Dugnadsinnsatsen som legges ned i å gjøre strendene tryggere for både mennesker og dyr er imponerende, synes Bonsaksen.
Østersdugnaden er opptatt av å legge til rette for alle som vil pukke, og tilbyr opplæring, utlån av utstyr og bortkjøring av plukkete skjell. De organiserer også flere innsamlingspunkter hvor alle kan levere skjell.
Risikabelt å spise selvplukket østers
I all hovedsak har innsamlete skjell i Østersdugnadens regi frem til nå blitt kompostert. Selv om Stillehavsøsters er en attraktiv matressurs, er det en viss helserisiko forbundet med å spise arten. De som høster til eget bruk, må derfor selv ta ansvar og nødvendige forholdsregler for å unngå å bli syke.
- Mattilsynet anbefaler at man ikke spiser selvplukkede østersskjell som ikke er testet for gifter, bakterier og virus. For blåskjell, har Mattilsynet et blåskjellvarsel. Det finnes ikke noe tilsvarende for østers. Østers spises ofte rå uten varmebehandling, og de kan inneholde virus som kan gi diarésykdom. Stillehavsøsters er derfor sikrest å spise når man kjøper det fra en seriøs, kommersiell aktør, forklarer Bonsaken.
Skal lage maling av skjellene
Over lengre tid, har Østersdugnaden / fylkeskommunen jobbet sammen med flere aktører for å finne ut hvordan man kan få en bedre etterbruk av skjellene enn dagens situasjon med kompostering.
- Det har resultert i en satsing på østersbrenning, hvor vi kan framstille kalkmaling og kalkmørtel til bruk på kulturhistorisk bygg. Akkurat nå venter vi på byggetillatelsen av en ovn for dette, og andre tillatelser for å iverksette brenning av Stillehavsøsters, forklarer Bonsaksen.
Planen er at ovnen skal settes opp ved Melsom videregående skole, og hvor østersbrenningen skal skje i samarbeid med elever ved programområdet naturbruk der.
- Dette blir et eksempel på god sirkulær økonomi i praksis, og vi gleder oss til å utvinne kalkmaling og kalkmørtel. Vi har 50 tonn skjell som allerede ligger klare for brenning, og som venter på å skinne på middelalderkirker og andre mur- og steinbygg som trenger denne type maling.