Kommunal planlegging
Staten og fylkeskommunen gir føringer for kommunal planlegging.
Plansystemet i kommunen består av flere nivåer. I tillegg til kommuneplanens safunnsdel og areladel lages det kommunedelplaner og reguleringsplaner for mindre områder.
Kommunal planstrategi
Planstrategien er en overordnet plan som legger føringer for all planlegging og utvikling i kommunen. Den gir en oversikt over hvilke planer kommunen har behov for å utarbeide, beholde eller revidere i løpet av de neste fire årene for å gjennomføre kommunestyrets politikk. Planstrategien skal vedtas av kommunestyret.
Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi.
Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens viktigste utfordringer, muligheter og strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, som langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.
Planstrategien utarbeides av kommunestyret i samarbeid med innbyggere, næringsliv, organisasjoner og andre berørte aktører, som ungdomsrådet.
Typiske temaer:
- Befolkningsutvikling og boligbehov
- Næringsutvikling og arbeidsplasser
- Klima og miljø
- Kultur og fritid
- Samferdsel og infrastruktur
- Folkehelse, helse og omsorg
- Utvikling av tettsteder og byområder
Kommuneplan
For at det kommunale plansystemet skal fungere effektivt, må det være en god kobling mellom samfunnsdelen, arealdelen, økonomidelen og handlingsdelen.
Samfunnsdel
Plan for utvikling av kommunesamfunnet
Kommuneplanens samfunnsdel er overordnet styringsverktøy. Den angir mål og strategier for kommunens satsingsområder.
For å nå målene må det gjennomføres konkrete tiltak. Dette er forankret i samfunnsdelens handlingsdel.
Arealdel
Plan for bruk og vern av arealene i kommunen
Kommuneplanes arealdel fastsetter hva som er tillatt arealbruk, og hvilket handlingsrom som gjelder i planområdet. Plankartet viser hva området skal brukes til og hvilke hensyn man må ta. Planbeskrivelsen, planbestemmelser og retningslinjer gir føringer.
Kommunen skal varsle om oppstart av planarbeidet og samarbeide internt, for eksempel ungdomsrådet, og med andre myndigheter som berøres av kommuneplanen.
Økonomidel
Budsjett- og økonomiplan
I økonomiplanen vedtar politikerne hva de prioriterer og hva som er viktig å få gjennomført kommende budsjettperiode for drift og utvikling.
Budsjett- og økonomiplanen er førende for hva som prioriteres. Politikerne og administrasjonen jobber mye med økonomi igjennom hele året. Budsjettarbeidet for neste år vedtas i desember.
Dersom ungdomsrådet har spillt inn et forslag om å ha eget budsjett til rådets satsningsområder, eller for eksempel ønsker en skatepark i sentrum, så må tiltaket synes i budsjettforslaget når det kommer til behadling på høsten. Innspill gis gjerne før sommerferien.
Handlingsdel
Handlingsprogram for nærmeste fremtid
Samfunnsdelen og tematiske kommunedelplaner har gjerne et handlingsprogram med tiltak som skal gjennomføres i nærmeste fremtid, som regel innen 1-4 år.
Det bør knyttes budsjett til handlingsprogrammet.
Reguleringsplan
Områderegulering
En områdereguleringsplan er en overordnet regulering av et større område med planbeskrivelse og juridisk bindende plankart og bestemmelser. I en områdereguleringsplan kan det stilles krav om at det for et eller flere avgrensede arealer skal utarbeides detaljreguleringsplaner. En områdereguleringsplan kan utarbeides av kommunen ev. i samarbeid med private aktører.
Detaljregulering
En detaljreguleringsplan er en nærmere detaljert angivelse for hvordan et område skal utnyttes og ev. bebygges. Kommunen er planmyndighet og bestemmer vanligvis i hvilke tilfeller det vil være krav om at det utarbeides en detaljreguleringsplan. En detaljreguleringsplan må inneholde planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og plankart. I tillegg er det vanlig at den har vedleggsrapporter. En detaljreguleringsplan kan fremmes av private eller offentlige etater/instanser.