Barkevik er en trang bukt inn fra Langesundsfjorden, rett nord for Helgeroa. Her ble det rundt 1740 anlagt et industriområde med masovn og smie som filial av Fritzøe jernverk i Larvik. Trekull og jernmalm ble fraktet inn. Trekullet kom fra fjordområdet inn mot Porsgrunn, fra Eidanger og Bamble. Så å si all jernmalmen kom med seilskuter fra gruver ved Arendal og Langøy ved Kragerø. Verkets masovn i Larvik ble lagt ned i 1807. Råjern til smiing og støping ble så i mange år levert utelukkende fra masovnene i Barkevik og på Moholt i Siljan, helt til det i 1845 ble bygd en ny masovn ved Farriselva. Det ble da opprettet et jernstøperi i Barkevik. Stabil tilgang på trekull til støperiet var avgjørende for kontinuerlig drift. Derfor ble det på 1840-tallet bygd en stor mursteinsovn ved masovnen i Barkevik. Slike ovner krevde mindre arbeid og ga noe bedre utbytte enn milene. Men milebrenningen fortsatte fremdeles, særlig i de områdene som lå vanskelig til for fløtning.
Forsvar
Ute på Fugløya, fire kilometer sørvest for kulturmiljøet, finnes det også spor etter industrien i Barkevik. Her ble det i tiden 1807-1812 bygd et batteri med 15 kanoner som ledd i forsvaret av Fredriksvern. Stein til murene ble ferget over fra Skitnerødtangen, mens slaggstein til kruttkjeller og vakthus ble hentet fra Barkevik.
Is til folket
Bøndene i området baserte seg i andre halvdel av 1800-tallet på trekullproduksjon for jernverkene. Det var en viktig næringsvei for dem i tillegg til tradisjonelt landbruk og fiske. Da jernverkene stoppet brått i tiden 1886-87, ble mange uten beskjeftigelse, men en ny næring var på gang: isproduksjon. Produksjon av naturis var testet ut allerede fra 1834 i Grenland. Da ble den første last med is til bruk som kjølemiddel sendt fra Porsgrunn til fiskerihavner i England. Salget av is til landene rundt Nordsjøen gikk bra. Så bra at det kom til storstilt utbygging i distriktet rundt 1870. Prisene var gode, spesielt i år med varme somrer og vintrer ute i Europa. Teknikker og verktøy var utviklet, og det ble skåret is på innsjøer og tjern. I tillegg ble daler og små tjern demmet opp. I løpet av kort tid ble det etablert over 20 anlegg med dammer og lagerhus rundt om fjordene i Grenland. Det var stort behov for arbeidskraft til dambygging og lagerhus, til skjøtsel av isdammene sommer og vinter og til sjøfart for å kunne levere ute i Europa. Mange spesialister på dambygging og steinarbeider flyttet også inn fra Bohuslän i Sverige.
Ved slutten av 1800-tallet var inntil 300 mann sysselsatt i jernstøperi, mølle, sagbruk og isblokkproduksjon i området rundt Barkevik.
Isproduksjonen mistet hovedmarkedet i England ved krigens utbrudd i 1914. De fleste isdammene ble tømt for vann og lagerhusene ble revet eller råtnet bort i et fuktig miljø.I 1961 var det helt slutt på isproduksjonen.
All gammel industrivirksomhet i Barkevik ble nedlagt før 1940.
