Eidsfoss

Eidsfoss hovedgård

På begge sider av vannfallet mellom Bergsvannet og Eikeren i Hof ligger et av landets best bevarte industri- og jernverkssamfunn. Bebyggelsen speiler det gamle klassesamfunnet. Eidsfoss er et levende kultur- og bomiljø også i dag.

 Eidsfossen har vært grunnlaget for all virksomhet på Eidsfoss siden middelalderen. Den gangen lå det en liten gård på eidet der Eidsfos Verk senere ble anlagt. Gården het Dagseid, senere forkortet til Eid. Dette er bakgrunnen for navnet på fossefallet i den lille elvestubben. Allerede før svartedauden i 1349 var det kvernhus langs Eidsåen, et dokument fra dette året beviser dette. Presten sira Ogmund ved Hof kirke hadde da nylig mistet sin datter Borghild. Under gravølet forkynte han for alle de tilstedeværende at han testamenterte sine eierrettigheter i Eidsmølla til Hof kirke. Deretter nevnes mølledrift i Eidsåen ved flere anledninger på 1400- og 1500-tallet. På 1500-tallet ble det bygd oppgangssager langs fossen. Da sagbruksvirksomheten tok slutt omkring 1950, hadde det vært skåret tømmer ved Eidsfoss i 400 år.

Sort-hvitt bilde av Eidsfoss
Eidsfoss mellom 1860–1885. Masovnen sees midt på bildet, husrekken langs Bråtagata nederst til høyre og Bergsvannet skimtes i det fjerne. Ukjent fotograf, tilhører A/S Eidsfos Verk
Gate med gamle rødmalte hus
Arbeiderboliger i Gata. Den hvite bygningen ble bygd og brukt som vaskeri for dem som bodde her. Den kalles Slottet. Foto: Anitra Fossum

Jernverket

Eidsfos Verk ble grunnlagt i 1697 av Caspar Herman Hausmann etter avtale med eieren av Jarlsberg grevskap, baron Gustav Wilhelm von Wedel som eide grunnen.

Verksbygningene ble lagt inntil elva der den munnet ut i Eikeren. Dermed kunne man utnytte de 17 meterne fall som elva har, til energi for å drive maskinene ved verket. Fra starten i 1697 produserte verket stangjern og ovner. Produksjonen av stangjern tok slutt omkring 1880. Verket gikk over til å fremstille produkter av innført jern, som landbruksmaskiner, og fra 1899 ble det produsert jernbanevogner. I 1961 ble all støperivirksomhet nedlagt.

Fra 1600-tallet og til langt ut i 1800-årene fantes bare dårlige kjerreveier og stier. Transporten av malm til verket og varer ut fra verket foregikk først og fremst med sleder om vinteren. Etter at Tønsberg–Eidsfossbanen ble åpnet i 1901, gikk mesteparten av transporten på jernbanen. I 1860 anskaffet verket en dampbåt «D/S Stadthauptmand Schwartz». Den fraktet gods og personer over Eikeren mellom Eidsfoss og Vestfossen. Båten sank rett utenfor verket i 1931, men ble hevet igjen i 1995.

Eidsfoss kro i forgrunnen
Bråtagata går langs Eikeren med vannet på vestsiden og en rekke med arbeiderboliger på østsiden. Bak husrekken er det små hageparseller til leilighetene. Foto: Anne Merete Knudsen

Samfunnet

På begge sider av Eikeren vokste det frem et lite samfunn. Mange bygninger er bevart av den gamle verksbebyggelsen: kirke, postkontor, kro, en landhandel og flere industribygninger som lager, snekkerverksted, støperi, pusseri, kontor og spisesal. Klassesamfunnet er godt synlig. Hovedgården troner i ensom majestet godt atskilt fra arbeiderboligene som ligger i små grupper rundt om på eidet og i en bukt av Bergsvannet.

Hovedgården

Eidsfoss hovedgård ble fredet i 1923. De eldste delene er fra første halvdel av 1700-tallet. Utenfor hovedbygningen ligger restene av en staselig renessansehage. Deler av hagen er rekonstruert. 

En stor, hvit, herskapelig bygning til venstre. Et mindre, rødt uthus til høyre. I forkant en velorganisert hage med bed og grusganger.
Eidsfoss hovedgård og deler av den restaurerte hagen. Foto: Vestfoldmuseene
En arkeolog står på et jordgulv med en utgravningsflate foran seg.
Arkeologisk undersøkelse av grunnen under Eidsfoss hovedgård i forbindelse med restaurering av interiørene i første etasje. Foto: Jørgen Solstad
Eidsfoss kirke speiler seg i en innsjø. Høstfarger på trærne rundt.
Eidsfoss kirke ble oppført i 1904. Innbyggerne betalte en tredel, Eidsfos Verk betalte resten. Kirken ligger ut mot Bergsvannet. Foto: Anitra Fossum

Litteraturtips

Talleraas, Lise Emilie Talleraas: Nord-Jarlsberg, et område i endring

Christensen, Erling Christensen 1992: Eidsfoss-minner. Eidsfoss.

Joramo, Morten Alexander 1997: Eidsfos verk 1697 – 1997. Jubileumsbok.

Unneberg, Sigurd H. 1964: Hof bygdebok bind 1.

Publisert:

27.12.2017

Oppdatert:

10.06.2020 kl.16:01

Eidsfoss

Kart

Dette er et utvalgt kulturmiljø med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold og Telemark fylkeskommune. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.