Gårdene Gjøgri, Sjuve, Revå og Hvam ligger pent på rekke fra nord mot sør langs Holmsvannet. Her som ved mange andre gårdsmiljøer med røtter i jernalderen, har gårdene bevart rester av egne gårdsgravfelt. Sjuve har utspredde rester av et temmelig stort et. Hvam mangler så vel gravfelt som funn fra fjernede gravhauger, men det betyr ikke at det ikke kan ha vært her før.
På Sjuve er det funnet en keramikkrukke. I eldre jernalder ble menneskeknokler lagt i leirurner som denne etter kremasjon. Urnen er funnet i en gravhaug på Sjuve. Den kommer fra en grav fra eldre jernalder og bekrefter gårdens høye alder. Også på gårdene Haga, Herkjeft, Holtung og Skotvet er det registrert gravhauger eller gravfelt, og disse gårdene er nok utskilt fra de fire tidligere nevnte i løpet av yngre jernalder.
Klyngetunet på Holtung er ett av få eksempler på en type bosettingsmønster som var langt vanligere i middelalderen og fram til tidlig 1800-tallet. En gravhaug inntil tunet viser at det har vært bosetning her siden jernalderen.
Gårdsnavnene er enkle og av høy alder. Gjøgri (Gjøgrin) betyr antagelig gården mellom to åser eller i en kløft. Bak navnet Hvam (Hvammr: kort dal eller senkning omgitt av høyder med åpning i en av sidene) skjuler det seg et spennende navn på et åkerstykke rett nord for Hvam nordre. I 1668 omtales det som Hvamsal. Ordet sal oversettes oftest med hall, altså en stor bygning benyttet til gjestebud. Bygninger eller gårder med sal-navn (Skiringssal, Onsal, Oppsal) tilhørte førkristne høvdinger. Dette forteller oss at områdene omring Holmsvannet var viktige i jernalderen.
På Tjuvberget mellom Holmsvannet og Krossjøen ligger en bygdeborg. Vanligvis tror vi at slike bratte åser med murrester på er forsvarsanlegg eller militære støttepunkter i ufredstid. De kan også ha vært steder for religiøs praksis. Bygdeborgene kan være så gamle som fra rundt år 800 f.Kr., de fleste er fra 500-600-tallet e.Kr., men noen er også datert til middelalderen. Vi er uansett sikre på at bygdeborgen på Tjuvberget har vært brukt samtidig med at gårdene var i full drift i bygdene omkring.
Veisystemene er preget av å være like gamle som det har vært en fastboende jordbruksbefolkning her. De langt fleste leder fra tun til tun på dagens gårder, men enkelte svinger seg også opp i Hagaåsen mellom Revåvannet og Krossjøen. I skogsområdene omkring vannene ligger rester av mange setrer. Vi ser dem som enkle husgrunner og områder med annen vegetasjon enn skogen rundt. Navn som Hagasetra, Holtungsetra, Ennesetra og mange flere forteller om yrende seterliv som er avsluttet for lengst. I tillegg ble det på 1800-tallet etablert flere husmannsplasser i de samme traktene.
Både på Gjøgri, Revå og Hvam er det funnet steinøkser fra yngre steinalder. På Skotvet er det i tillegg funnet to flintdolker som kan ha vært gravgaver i en steinaldergrav. Kulturlandskapet vi ser i dag, har altså vært i bruk i flere tusen år.
