Forfatteren Dag Solstad beskriver stemningen i Bøkeskogen en sommerdag tidlig på 1970-tallet slik: “Bøkeskogen, grønn. Folk som spaserte langs stiene, tilreisende som satt og nøt nistekurver på grasbakkene, under de berømte trærne. Menn med oppbretta skjorteermer, og med jakka over skulderen. Kvinner i sommerkjoler. Sandaler.”
Historien i Bøkeskogen er langt eldre enn tiden da «fritid» ble et begrep for de brede lag av befolkningen. I steinalderen, for 8-10 000 år siden, var Bøkeskogen en stor, nordvendt strand. Mellom stranden og havet utenfor var det et nes. Neset ga ly mot naturkreftene utaskjærs, samtidig som veien var kort til ressurser og seilleder. I Bøkeskogen finnes rester etter flere boplasser fra den gangen. På en av dem har en heller (et fremspringende berg) tilbudt beskyttelse mot regn og vind.
Jernalderen
Da Farriselven i sin tid brøt gjennom raet, ble det dannet en rygg på østsiden av elven. Dette stedet fant menneskene i jernalderen velegnet som gravplass. De reiste tallrike gravhauger over sine døde.
Det skal ha vært rundt hundre gravminner opprinnelig i Bøkeskogen. De mer enn seksti gjenværende gravhaugene er ikke undersøkt av arkeologer, men det er tidligere funnet gravgaver herfra som avslører at de gravlagte var både kvinner og menn. Vi vet også at de døde representerer det øverste sjikt av samfunnet. Her finner du ett område med gravhauger i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no), hvis du panorerer i kartet, finner du flere.
Raet har alltid vært den viktigste hovedveien gjennom Vestfold, og rester av hulveier i Bøkeskogen viser at folk fra langt tilbake i tid har krysset elven her oppe ved Farriseidet.
I Grevens tid
Grevskapet Laurvig ble opprettet i 1671. I den anledning ble Herregården bygd og inntil den et stort hage- og parkanlegg. Historiske kart og skriftlige kilder antyder at også Bøkeskogen hørte til dette anlegget med akser, alleer og veier. Kanskje var den grevens dyrehage eller jakthegn.
Tidlig på 1800-tallet blir stedet betegnet som Fritzø Hestehave. Beiting fungerer som landskapspleie og gir en lys og åpen skog. Det er derfor lett å forstå at dette skogsområdet ble et yndet utfluktssted for folk fra byen. I 1884 skjenket godseier Treschow det til Larvik bys befolkning, og Bøkeskogen ble landets første offentlige friområde.
Området er siden den gang blitt mye brukt til byfester og markeringer, 17. mai-feiring, musikkarrangementer fra en friluftscene samt private arrangementer på det lokale spisested. Tidlig på 1900-tallet var det filmfremvising i en brakkelignende sommerkino i området. I samme tidsrom fantes også en skytebane for det brede publikum.
Bøkeskogen ble tidlig benyttet som friluftsområde knyttet til Farris Bad (tidligere Larvik bad). Badet hadde sitt utgangspunkt i oppfatningen om at vannet fra kildegrotten i nedkanten av raet hadde helsebringende kvaliteter. Det første badet ble etablert i 1843, og mot slutten av 1800-tallet hadde stedet et internasjonalt ry. Med tiden er flere steintrapper blitt bygget opp fra byen for å lette tilgangen til skogsområdet for rekonvalesenter og andre brukere. Ved toppen av en av de første av disse trappene ble det reist en utsiktspaviljong med servering av forfriskninger. Den eldste paviljongen i Bøkeskogen ble reist i 1870, mens den nåværende ble bygd i 1938. Forbildet er den kjente musikkpaviljongen Hollywood Bowl i California. I skråningene ned mot byen var det en periode fram til rundt 1950 tre forskjellige hoppbakker.
