Arkeolog Nicolay Nicolaysen noterte under sin reise i 1870: «Paa Fevanggaardene er der, nær postvejen og ved begge sider af denne en mængde hauger, sikkert mindst 50, hvoraf endel ere udgravne». I tillegg beskrev han en gravform som er svært sjelden i Norge, nemlig en flat gravmarkering av hodestore steiner, formet som en trekant. Sidene var litt innsvinget slik at den så ut som en trefliket stjerne. Han føyde til: «Dette er den eneste trekant, som hidtil er truffet her i landet sønnenfor Dovre og østenfor Mandalselven».
En annen gravmarkering av stein som også fantes på Fevang den gang, var en såkalt dommerring. Den besto av seks store, reiste steiner i en sirkel rundt en enda større stein i midten. Tidligere trodde folk at slike steinformasjoner i oldtiden hadde vært stedet der det ble holdt rettssaker, og at dommerne hadde sittet på hver sin stein.
Utgravninger
Både Nicolaysen og andre arkeologer på 1800-tallet ble slått av hvor mange gravhauger og andre fortidsminner de fant oppe på raet. Forklaringen er at her var jordsmonnet velegnet for datidens jordbruk. “Hovedveien” gikk også gjennom her.
På 1800- og tidlig 1900-tallet fant gårdbrukere på Fevang mange gjenstander i graver som de hadde gravd i eller kort og godt fjernet. Andre som var historisk interessert, sendte dem inn til museet Oldsaksamlingen sammen med beskrivelser av fornminnene.
Nicolay Nicolaysen oppsøkte og gravde ut mange av gravhaugene. Han fant gravhauger med og uten steinring langs kanten, runde gravrøyser og avlange, trekantede og firkantede, enslige bautasteiner og bautasteiner i grupper. Nicolaysen konkluderte med at på Fevang fantes - eller det hadde funnets - omtrent alle de former for graver man kan tenke seg fra tiden før kristendommen ble innført. Han fant ut at det er blitt gravlagt folk her i over 1000 år – fra tiden rundt Kristi fødsel og fram til de kristne kirkegårdene ble etablert. I tillegg viste de rike gravfunnene at mange av de gravlagte hadde vært mektige menn og kvinner i sin samtid.
Et gullsmykke som kalles berlokk ble funnet i en kvinnegrav på Fevang. Det er tre centimeter lang, laget i utsøkt filigransarbeid og ble funnet sammen med to gullperler, to blå glassperler, en hårnål og to draktspenner av bronse, leirkar og brente bein. Graven er fra perioden 0-400 e.Kr. (eldre jernalder).
I dag er det ikke så mange gravhauger eller gravrøyser igjen på Fevang, men opprinnelig må det ha vært flere hundre. Det vakre gravfeltet inne i bøkeskogen er tilrettelagt for interesserte. Det er en av de siste, store restene av de mange store samlinger med graver som lå i dette kulturlandskapet.
Ved dagens Fevanggårder og ved gravfeltet er terrenget spekket med spor etter gammel jordbruk. Her finnes rydningsrøyser, steingjerder og åkerstykker. Dette er restene av en jernaldergård. Enkelte røyser og steingjerdene er enkle å se. Mange av de andre sporene er mindre synlige, for eksempel er de fleste rydningsrøysene svært små, lave og overgrodd. Rydningsrøysene er resultat av steinplukking gjennom tidene, og det er dem vi finner aller flest av her.
Kulturminner
I alt er det funnet over 280 kulturminner i området som vitner om tidligere tiders rydding og bruk av jorda på raet. Dyrkningssporene forteller mye om hvordan bønder brukte landskapet. Men fortsatt vet ikke arkeologene hvor husene lå.
Gårdsanlegget ble oppdaget mye senere enn gravminnene. De første delene ble beskrevet på 1970-tallet, hoveddelen i 1985. Så sent som i 2012 ble gårdsgrensene utvidet med over 70 nye kulturminner i sør. Dette området blir i dag beitet av sau, og kulturminnene er igjen synlige i landskapet.
Noen hundre meter lenger nordvest for Fevang, på Hørdalsåsen, ligger et annet gårdsanlegg fra jernalderen. Storgårder i fortid og nåtid vitner om at det har vært attraktivt å drive jordbruk til alle tider på raet.
