På 1100-tallet ble det reist en steinkirke der nåværende Stokke kirke står. Den var viet St. Peter og var på slutten av 1300-tallet hovedkirke i et prestegjeld. Dagens kirke ble bygd i 1886. Rundt den ligger fortsatt middelalderens kirkegård.
Historien
Allerede på 1300-tallet hadde presten eget gårdsbruk, trolig der tunet på prestegården ligger nå. I 1552 skulle den nye presten, Jørgen Pedersen, flytte inn, og stedets herligheter ble besiktiget. Det ble slått fast at husene var råtne og sto til forfalls. Av løsøre og annet inventar ble det notert en hest, seks kuer, fire griser, to høner, en pundervekt, tre gamle kar, en smørkjerne, en vannbøtte og en gryte. Hovedbygningen er fredet. De senere år er bygningen blitt ført tilbake til slik den så ut da den ble reist i 1752-53.
Landskapet
Rett nordøst for kirken og prestegården ligger åkerstykket Korsane. Det kom i prestegårdens eie i 1650. Rundt 1900 var det et eget gårdsbruk. Navnet Korsane er nevnt første gang på 1500-tallet da det ble kalt Korsen. I 1604 skrives det Kaarsseng – en sammenstilling av ordene kors og eng. Det kan naturligvis bety en korsformet eng eller en eng nært et veikryss. Men navnet forteller nok heller at det sto et kors ved denne engen i middelalderen. Den gangen var det vanlig i Norge å reise kors på steder der det hadde skjedd noe spesielt – et under, et drap eller en åpenbaring. Da kunne folk søke til korset for å minnes hendelsen og si frem sine bønner. Skikken finnes fortsatt i Syd-Europa.
Få hundre meter sør for prestegården, på et sted som heter Prestehagen, ligger restene av et større gravfelt. Ved den gamle veien nordover fra kirken lå det tidligere 12 gravhauger. Det er også funnet gravgaver fra vikingtid på prestegården, så området rundt kirken og prestegården har vært hellig grunn også i hedensk tid. Det er fortsatt bevart veier mellom gården og gravhauger omkring.
Navnet
Navnet Stokke er i sin gamle form et flertallsord (stokkar) som ble brukt på ett eller flere trange sund til sjøs eller et smalt landskap inne i landet. Navnet er blitt hengende ved prestegården og er vel også dens opprinnelige navn. I middelalderen fantes to administrative enheter i området: Stokkaherad og Angrheimsherad.
