Storhaugene i Borreparken vitner om politisk makt uttrykt i monumentale symboler. Trolig var Borre rette stedet for lederskapet å manifestere sin ære etter livet.
I årene 600-900 e.Kr. ble det bygget ni storhauger på Borre. I tillegg ligger det tre store røyser blant storhaugene som bidrar til stedets monumentale karakter. I alt inneholder det mektige gravfeltet over 50 gravhauger og gravrøyser. De eldste er fra rundt 600, den yngste fra 950-årene.
Gravfeltet ligger i den åpne skogen som strekker seg ned mot sjøen. Til venstre skimtes Borre kirke og Borre prestegård. Mellom prestegården og gravfeltet ligger restene av kongsgården og høvdinghallene. Bukta foran til høyre er vikingtidens havn. De to tangene er bryggefundamenter. Horten i bakgrunnen. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren.
Rett utenfor Borreparken ligger to 30-40 meter lange hallbygninger fra 600-700-tallet e.Kr. skjult under åkerjorden. I dem holdt høvdingen gjestebud for kontakter fra fjern og nær. I 2013 sto Gildehallen ferdig. Den ble bygd med inspirasjon fra funnene av de gamle hallbygningene og gjør at folk i dag kan oppleve hvordan en høvdinghall kan ha sett ut.
Rester av en høvdinggård ble i 2013 funnet ute på jordet mellom Prestegården og Borreparken. Bygningen var 47 meter lang og mellom 11 og 14 meter bred. Innearealet er på 650 kvadratmeter. Funnet ble gjort med georadar. Vikingtidens havn ble endelig påvist i 2015 etter en flyskanning. Det er viktige brikker i puslespillet om Borre som høvdingsete i jernalderen.
Haugen som forsvant
I 1852 gravde veivesenet i en stor gravhaug som inneholdt restene av et mer enn 17 meter langt skip. Haugen kalles Skipshaugen. Begravet i den var en mann og en kvinne. Gravgavene viser at de hadde kontakter dypt inn i dagens Russland.
Borreparken ble åpnet av kong Haakon under stor festivitas i 1932. Men den har også blitt brukt til andre formål. Nazisten Vidkun Quisling gjennomførte politiske stormønstringer her hver pinse fra 1935 til 1944.
I dag er parken et mye benyttet turområde. Vegetasjonen pleies slik at gravfeltet og kontakten med havet skal komme til sin rett.
Kirken
Borre kirke ble bygd på 1100-tallet bortsett fra inngangen som er bygd på 1920-tallet. Inne i kirken hang det tidligere et tre meter høyt kors skåret i tre på 1300-tallet. Folk gjorde pilegrimsreise til dette korset fordi det ble oppfattet som spesielt hellig. Nærheten mellom den kristne kirken og hedenske gravplassen viser at kulten har dype tradisjoner i dette landskapet. Kanskje var det etterkommere av de mektige slektene på gravfeltet som reiste den første kirken.
Hele området med det store gravfeltet, prestegården, kirkegården og mer til er fredet.
Området rundt
I skogen ved Vestmannrød og Fjugstad ligger store områder med forlatte åkrer og rydningsrøyser. Dyrkningssporene er som et laboratorium der man kan studere utviklingen i redskapsbruk, vekster og økonomi.
