Herregården og Tollerodden


Herregården ble reist som residens for grev Ulrik Frederik Gyldenløve. Den ble påbegynt i 1674 og sto ferdig til hans tredje bryllup i 1677. På Tollerodden etablerte tollere seg allerede i 1684. Området har velbevarte miljøer fra 16- og 1700-tallet.
Gammelt kart
Utsnitt av Wilsters kart over Herregården med tilhørende hage fra 1688. Tilhører Vestfoldmuseene, avd. Larvik museum

Dagens staselige herregård var egentlig tenkt som midlertidig bolig for greven frem til den egentlige residensen hans sto klar. Rett nordøst for residensen lot nemlig greven i 1699 bygge et steinhus som skulle bli den faste boligen. Av forskjellige årsaker ble steinhuset aldri innredet og tatt i bruk. En av de gamle innskriftene i fjellveggen, som er minne om kongebesøk, ble hugget rett ut for der inngangspartiet til steinhuset var. Steinhuset ble revet allerede rundt 1760.

Utbygget

I 1730-årene skjedde det ting. Herregården fikk to etasjer i sin fulle omkrets og utvendig panel. Sidefløyene ble erstattet med nye som var større og lengre, og bygningen fikk sin form slik vi kjenner den i dag.

Foranledningen til forandringene var at den dansk-norske kongen Christian IV skulle på rundreise i Norge og blant annet besøke Larvik. Ulrik Frederik Gyldenløves sønn, Ferdinand Anton Danneskjold Laurvig, ville nok by kongen en imponerende bolig og splitter nye rom. Kongen og dronningen fikk i hvert fall hver sin nybygde leilighet til rådighet i andre etasje, dekorert og tapetsert med kostbare tekstiler. Herregården ble fredet i 1923.

Herregården sett fra haven. Høstfarger.Den røde vestfløyen på herregården.
Herregården sett fra haven. Foto: Trude Aga Brun

Inngangspartiet på Herregården

Folk har siden 1700-tallet kopiert bygningsdetaljer som vindusbelistning og kledning fra Herregården og benyttet kopiene på sine egne bygninger. Særlig i Larvik var dette vanlig. Raftekledningen, slik som på Herregården, har vært populær i hele fylket helt frem til vår tid. Foto: Trude Aga Brun.

Omgivelsene

I rett linje ned fra det forsvunne steinhuset, fra porten i nedre ende av Herregårdshagen, gikk en allé ned til nåværende Karistranda. Fra Herregårdsdammen rett ovenfor og på vestsiden av Herregårdsfjellet rant en liten bekk i kanaler langs alléen til fjorden.

Herregårdshagen var i sin tid en av de største i Norge, og antagelig den første i landet som ble utformet etter barokkens prinsipper. Den besto av en hoveddel og en kjøkkenhage på østre side. I 1863 ble deler av hagen omgjort til Torstrand kirkegård. Kirkegården ble nedlagt i 1905. Farrishallen ligger på stedet nå. Georadarundersøkelser viser at det fortsatt ligger graver her. Hagen eksisterte i noe beskåret form frem til 1902. Innenfor den ligger nå Torstrand og Mesterfjellet skole.

Utsikt over Larvik hospital, kirken og Tollerodden sett fra Herregårdsfjellet.
Utsikt over Larvik hospital, kirken og Tollerodden sett fra Herregårdsfjellet. Foto: Trude Aga Brun

Colin Archer

Tollerodden har sitt navn etter tolloffiserene som etablerte seg her i 1684. Tollernes bygning ble reist allerede i 1669 og kan derfor ha vært tiltenkt annen bruk i starten. Huset står fortsatt. Maletekniske undersøkelser og restaureringer har vist at mye innvendig dekor og utsmykning i tak og vegger fra 1600- og 1700-tallet er bevart. 

Colin Archers hus på Tollerodden. Hagen med grønne plener, grusganger og store eiketrær i forgrunnen.
Colin Archers hus på Tollerodden. Opprinnelig var dette byens tollbod og tollerens bolig på 1600-tallet. Foto: Anitra Fossum

Huset var i utgangspunktet en toetasjes midtgangsbygning med to fløyer. I 1794-98 ble det ombygget av handelsmann, skipsreder og kaptein Falkenberg. I 1826 kjøpte skotten William Archer eiendommen. Den store landskapshaven ned mot sjøen med spaserganger, brygger, lysthus og nytte- og prydvekster ble anlagt frem mot 1850. Archers etterkommere beholdt eiendommen de neste hundre år.

Den verdensberømte skipskonstruktør og skipsbygger Colin Archer ble født og vokste opp på Tollerodden. Han hadde også et av verftene sine her.

Larvik kirke fra 1677 og Larvik hospital etablert 1757-1760 ligger begge på Tollerodden. 

Godt bevart

Strøket mellom Herregården og Tollerodden har bevart mye av det gamle veinettet, bebyggelsens orientering mot sjøen og et større utvalg bygninger med byggeskikk fra slutten av 1700-tallet og frem til i dag.

Kart over Larviksfjorden fra 1733.
Kart over Larviksfjorden fra 1733. Tollerodden ligger til høyre. Tilhører Vestfoldmuseene, avd. Larvik museum

Publisert:

02.01.2018

Oppdatert:

16.02.2023 kl.11:02

Herregården og Tollerodden

Kart

Dette er et utvalgt kulturmiljø med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold og Telemark fylkeskommune. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.