Hvordan kan skole, kommune og næringsliv samarbeide for å sikre flere fagarbeidere i årene som kommer? Det spørsmålet sto sentralt da Norske Trevarer og rundt 20 lokallagsledere møtte elever og ansatte ved Thor Heyerdahl videregående skole.
Allerede før de kom inn i treteknikk-verkstedet, omgitt av elevproduserte trearbeider, ble utfordringen tydelig:
– Lærlingene våre medlemmer tar inn har ofte mindre praktisk erfaring enn tidligere, sa leder av Norske Trevarer, Hilde Widerøe Wibe.
– Mer praksis ville gitt flere yrkesfagelever
For delegasjonen sto én ting særlig i sentrum: Hvordan ungdom selv opplever praktisk læring.
– Jeg tror flere ville valgt yrkesfag dersom vi hadde hatt mer praksis i ungdomsskolen, sier Sondre Mikkelsen Wegger, som går bygg- og anleggsteknikk (BA) på THVS.
Han forteller at det var lite praktisk arbeid på Ranvik ungdomsskole i Sandefjord, og at han lærte mest av å pusse opp sammen med bestefaren.
– Det var det som gjorde at jeg ville gå BA. Nå vurderer jeg om jeg skal videre på treteknikk (snekker) eller tømrer i andre klasse. Det er i hvert fall veldig ålreit her, med mange nye maskiner og materialer, sier Sondre.
Han mener det ville vært verdifullt om flere fikk prøve seg på det praktiske i ungdomsskolen.
– Alle har godt av å lære litt håndverk – ikke bare for å velge yrkesfag, men for livet generelt, legger han til.
Samarbeid på tvers
Henning Weider pekte på betydningen av samarbeid.
– Vi er helt avhengige av å ha næringslivet på lag når vi skal få elever gjennom opplæring og ut i jobb. Lykkes vi ikke sammen om det, går det åt skogen, sa han til forsamlingen.
Våre unge utfordret samtidig bransjen til å være tydelige på at de både vil og kan bidra inn i grunnskole og videregående opplæring, slik at flere praktiske talenter får oppleve mestring tidlig i skoleløpet.
Weider trakk frem den vellykkede satsingen Praktisk opplæringsløp, som startet som pilot i Våre unge, men som nå er en del av ordinær undervisning ved fire ungdomsskoler i Larvik.
Målet er å gi elevene mer praksis i undervisningen, ikke bare teori i klasserommet.
Et konkret eksempel er at næringslivet bidrar med både utstyr og kompetanse til skolene. Fritzøe Engros har blant annet levert materialer til flere ungdomsskoler i Larvik. Det gir elevene mulighet til å bygge, skape og oppleve mestring i skolehverdagen.
– Vi ser at flere elever møter opp og deltar når de får jobbe mer praktisk. Det gir motivasjon og kan inspirere til å velge yrkesfag senere, sier Weider.
Les mer om satsingen her: Næringslivet trår til – gir elever utstyr og kompetanse
Næringslivets perspektiv
Arne Dag Torssønn Ous, avdelingsleder ved Thor Heyerdahl vgs, understreket også betydningen av å gi elevene mer praksis ute i bedriftene.
– Dere sitter på mye av nøkkelen. Næringslivet kan legge press både politisk og faglig for å få på plass opplæringsløp som fungerer bedre for ungdommene våre, sa han.
Weider la til at det handler om å «løse opp siloene» – at skolen må ut og næringslivet inn.
Leder av Norske Trevarer, Hilde Widerøe Wibe, ga et klart bilde av situasjonen i bransjen.
– Lærlingene våre medlemmer tar inn kan ofte mindre enn tidligere, de har rett og slett fått mindre praktisk erfaring gjennom grunnskolen, sier Wibe.
Hun sier de samtidig vet at det vil mangle 90 000 fagarbeidere innen 2035.
– Da er det avgjørende at vi også kan få de 700 000 som står utenfor arbeidslivet inn i jobb. Det er en enorm arbeidskraftreserve, og vår erfaring er at flere av våre medlemsbedrifter har rekruttert fra denne gruppen.