no,ar,de,en,pl,so,is,fi,mk

Søke programfag på studiespesialisering

Elever som går Vg1 eller Vg2 studiespesialisering, skal søke programfag for kommende skoleår. Programfagene gir mulighet for fordypning innen fagområder eleven er interessert i, og har betydning for videre fagvalg i Vg2 og Vg3, samt for vitnemål.

På denne siden finnes informasjon om hvilke programfag som kan søkes ved Thor Heyerdahl videregående skole, hvilke regler som gjelder for sammensetning av programfag, og hvordan søknads- og tildelingsprosessen foregår.

Kort forklart: Programfag

  • Programfag søkes når eleven går i Vg1 og Vg2, og gjelder for neste skoleår.
  • På Vg2 skal eleven søke fordypning innen realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi.
  • I Vg2 skal eleven ha tre eller fire programfag, avhengig av valg av matematikk.
  • For å få godkjent vitnemål, må eleven ha fordypning i to programfag innen samme programområde.
  • To av programfagene som søkes i Vg2, må derfor følges opp videre i Vg3.
  • Søknad om programfag sendes inn via Teams innen oppgitt frist.

Programfagvalg på Vg1 og Vg2

Valg av programfag gjøres på Vg1 og Vg2, og gjelder fagene eleven skal ha i neste skoleår. Valgene legger grunnlaget for videre fordypning og for sammensetningen av vitnemålet.

Programfagvalg til Vg2

På Vg2 skal eleven velge fordypning innenfor ett av to programområder:

  • Realfag
  • Språk, samfunnsfag og økonomi

I Vg2 skal eleven ha tre eller fire programfag:

  • Valg av matematikk R1 gir fire programfag, siden R1 regnes som et programfag.
  • Valg av matematikk 2P (fellesfag) gir tre programfag i tillegg.

Regler for sammensetning av programfag

For å få godkjent vitnemål etter tre år i videregående skole, må eleven ha det som kalles fordypning i to fag innenfor samme programområde – enten realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi.

Dette innebærer at:

  • Minst to av programfagene som velges i Vg2, må følges opp videre i Vg3.

Mer detaljert informasjon om hvordan programfag tildeles, finnes i dokumentet (PDF): Prinsipper for tildeling av programfag ved THVS

 

Når og hvor søker man? 

Søknad om programfag registreres via et Forms-skjema som gjøres tilgjengelig på Teams (team for programfag). Hver elev kan sende inn én søknad.

Skjemaet er tilgjengelig fra fredag 23. januar 2026 til fredag 30. januar 2026 kl. 17.00. Praktisk informasjon om gjennomføring og frister deles også på Teams.

Elever som blir tildelt plass på påbygg, vil få nærmere informasjon om valg av programfag ved skolestart.

 

Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi

 

Engelsk 2

Hvem kan søke Engelsk 2?
Kan velges av Vg3 SF-elever og bygger på programfaget Engelsk 1.

Hva lærer du om i Engelsk 2?
Faget dreier seg om historie, politikk, sosiale og økonomiske forhold og litteratur i engelskspråklige land. Du vil også bli bedre i kritisk tenkning, kildebruk og akademisk skriving på engelsk. Faget legger opp til aktiv muntlig deltakelse i klassen, grupper og ulike fagsamtaler om samfunnsforhold og litteratur.

Hvorfor søke Engelsk 2? 
Faget passer for deg som er opptatt av samfunnsforhold og litteratur i engelskspråklige land. Det er et svært nyttig fag om du ønsker å studere videre innen språk og/eller samfunnsfag på høyskole- og universitetsnivå i Norge og/eller utlandet.

Vil du vite mer?

Læreplan i engelsk

 

Engelsk 1

Hvem kan søke Engelsk 1?
Kan velges av både Vg2- og Vg3 SF-elever.

Hva lærer du om i Engelsk 1?
Faget åpner for å bruke engelsk til å kommunisere om varierte emner som globale utfordringer, flerkulturelle samfunn, media, internasjonale utdannings- og jobbmuligheter.
Du utvikler dine muntlige og skriftlige ferdigheter. Gode engelskkunnskaper blir mer og mer nødvendig for å kunne lykkes med studier og i yrkeslivet både i Norge og resten av verden.

Hvorfor søke Engelsk 1?
Faget passer for deg som vil videreutvikle engelskferdighetene dine, er interessert i internasjonalt samarbeid, kulturforståelse, media og litteratur.

Vil du vite mer?
Læreplan i engelsk

Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1

Hvem kan søke Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1? 
Det kreves ingen spesiell faglig bakgrunn for å ta entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Faget er grunnlaget for å kunne velge entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 på Vg3.

Hva lærer du i Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1?
Entreprenørskap skal gi deg kunnskap og erfaringer som er sentrale for å etablere levedyktige virksomheter med fokus på bærekraft og sosialt entreprenørskap. Faget gir både teoretisk og praktisk erfaring med entreprenørskap. Du vil i løpet av året starte, drive og avvikle din egen bedrift sammen med noen andre i klassen. Du være med i konkurranser både på skolen og på fylkesnivå.

Faget gir deg god trening i å tenke analytisk og både jobbe selvstendig og tverrfaglig i team. Faget ufarliggjør det å starte egen bedrift og har ledet til mange nye gründere.

Hvorfor søke Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1?
Lyst til å jobbe mer praktisk, samarbeide i team.

Ønsker du å løse et sosialt problem, oppfinne nye produkter eller skape en bærekraftig bedrift? Entreprenørskap gir deg kunnskap og verktøy for å realisere dette. 

Vil du vite mer?

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling

Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2

Hvem kan søke Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2?
Faget kan velges både på Vg2 og Vg3. Erfaringsmessig er det lurt å ta entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 før entreprenørskap og bedriftsutvikling 2.

Hva lærer du i Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2?
Du skal få kunnskap og forståelse for 3 hovedområder:

Hovedområde 1
Bedriftsutvikling handler om hvordan en virksomhet kan utvikles. Det dreier seg om videreutvikling av forretningsideer, behovet for endring av selskapsformer, ulike strategier for ledelse, organisering, økonomi, personalpolitikk, markedsføring, etikk og miljø.

Hovedområde 2
Innovasjon handler om hvordan virksomheter kan øke konkurranseevne og verdiskaping gjennom innovasjon knyttet til produkt, produksjonsprosesser, ledelse, bedriftskultur og forretningsmodeller

Hovedområde 3
Internasjonalisering dreier seg om hvordan norske virksomheter kan være aktører i internasjonale markeder.

Hvorfor søke Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2?
Synes du det er spennende å vite om ulike bedriftsøkonomiske teorier og bruke disse til å beskrive og drøfte ulike bedriftsøkonomiske problemstillinger i praktiske caseoppgaver? Lurer du på om økonomi kan være et studium for deg?

Vil du vite mer?
Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling

Markedsføring og ledelse 1

Hvem kan søke Markedsføring og ledelse 1?
Faget kan velges av alle elever i Vg2 og Vg3. Faget er grunnlaget for å velge markedsføring og ledelse 2.

Hva lærer du om i Markedsføring og ledelse 1?
Faget skal gi kunnskap om og praktisk innføring i sentrale markedsføringsteorier, markedsstrategier og problemstillinger knyttet til personalledelse. Markedsføring og ledelse skal utvikle forståelse for hvordan teoriene kan anvendes til å utarbeide konkrete markedsføringsstrategier og iverksette tiltak. Videre skal faget gi innsikt i hva menneskelige ressurser betyr i en organisasjon, og hvordan ledelse utvikler og setter rammer for den.

Faget skal gi innblikk i hvordan organisasjoner arbeider for å synliggjøre tilbud og påvirke forbruket, og bidra til økt forståelse for hvilken rolle organisasjoner spiller i samfunnet. Markedsføring og ledelse skal utvikle kunnskap om hvordan en organisasjon fungerer internt og eksternt, og synliggjøre det samfunnsansvar en organisasjon har.

Hvorfor søke Markedsføring og ledelse 1?
Med utgangspunkt i virkelighetsnære, praktiske problemstillinger utvikler du evnen til kritisk tenkning i møte med ulike typer av kilder. I opplæringen oppmuntres du til å være kreativ, reflektert, løsnings- og samarbeidsorientert.

Opplæringen i faget skal stimulere læringsviljen gjennom en nær tilknytning til næringslivet, og motivere til videre studier, entreprenørskap, arbeid og livslang læring.

Vil du vite mer?
Læreplan i markedsføring og ledelse

Markedsføring og ledelse 2

Hvem kan søke Markedsføring og ledelse 2?
Faget kan velges av alle elever som har hatt markedsføring og ledelse 1.

Hva lærer du om i Markedsføring og ledelse 2?
Faget skal gi kunnskap om og praktisk innføring i sentrale markedsføringsteorier, markedsstrategier og problemstillinger knyttet til personalledelse. Markedsføring og ledelse skal utvikle forståelse for hvordan teoriene kan anvendes til å utarbeide konkrete markedsføringsstrategier og iverksette tiltak. Videre skal faget gi innsikt i hva menneskelige ressurser betyr i en organisasjon, og hvordan ledelse utvikler og setter rammer for den.

Markedsføring og ledelse skal gi innblikk i hvordan organisasjoner arbeider for å synliggjøre tilbud og påvirke forbruket, og bidra til økt forståelse for hvilken rolle organisasjoner spiller i samfunnet. Markedsføring og ledelse skal utvikle kunnskap om hvordan en organisasjon fungerer internt og eksternt, og synliggjøre det samfunnsansvar en organisasjon har.

Hvorfor søke Markedsføring og ledelse 2?
Med utgangspunkt i virkelighetsnære, praktiske problemstillinger utvikler du evnen til kritisk tenkning i møte med ulike typer av kilder. I opplæringen oppmuntres du til å være kreativ, reflektert, løsnings- og samarbeidsorientert.

Opplæringen i faget skal stimulere læringsviljen gjennom en nær tilknytning til næringslivet, og motivere til videre studier, entreprenørskap, arbeid og livslang læring.

Vil du vite mer?
Læreplan i markedsføring og ledelse

Medie- og informasjonskunnskap

Hvem kan søke Medie- og informasjonskunnskap?

Faget kan velges av SF-elever på Vg2 og Vg3.
For å få fordypning i faget må begge nivåene gjennomføres.

Hva lærer du om i Medie- og informasjonskunnskap?

Medie- og informasjonskunnskap handler om å forstå mediesamfunnet og egen rolle i det, både som bruker, deltaker og produsent av medier. I faget arbeider elevene med hvordan medier påvirker individ, samfunn og demokrati, og hvordan informasjon formidles, tolkes og brukes.

Elevene lærer blant annet å:

  • analysere og vurdere mediers påvirkningskraft
  • forstå hvordan mediefortellinger er bygget opp i ulike sjangre og formater
  • bruke kildekritikk og kritisk tenkning i møte med informasjon
  • arbeide med presseetikk, ytringsfrihet og juridiske rammer for publisering
  • produsere egne medieuttrykk, blant annet innen journalistikk og digitale medier
  • reflektere over hvordan teknologi og innovasjon påvirker medieutviklingen

Faget kombinerer teoretisk forståelse og praktisk arbeid, og legger vekt på utforskende arbeidsformer, kreativitet og kritisk refleksjon.

Hvorfor søke Medie- og informasjonskunnskap?

Medie- og informasjonskunnskap passer for elever som er interessert i samfunn, medier, kommunikasjon og kritisk tenkning. Faget gir økt forståelse for sammenhengen mellom ytringsfrihet, frie medier og demokrati, og bidrar til å utvikle mediebevissthet og etisk refleksjon.

Faget er relevant for videre studier innen blant annet media, journalistikk, kommunikasjon, samfunnsfag og humaniora, og gir nyttig kompetanse for aktiv deltakelse i samfunnet og framtidig arbeidsliv.

Vil du vite mer?
Læreplan i medie- og informasjonskunnskap

Psykologi 1 og 2

Hvem kan søke Psykologi?
Alle kan velge faget psykologi. Du trenger ikke ha spesielle forutsetninger. Faget består av to ulike moduler, Psykologi 1 og Psykologi 2. De kan velges uavhengig av hverandre. Det kan være en fordel å ha hatt Psykologi 1 før man tar Psykologi 2, men det er ikke noe krav.

Hva lærer du om i Psykologi?
Psykologi er et fag som er nyttig for å forstå seg selv og andre, tanker og følelser og sosiale forhold.

I Psykologi 1 lærer du om mennesket som individ, om utviklingen fra barn til voksen, om hvordan man lærer, tenker og opplever virkeligheten. Psykisk helse er sentralt, hvordan man for eksempel takler stress og belastninger i hverdagen.

I Psykologi 2 lærer du mer om mennesket i samspill med andre, om hvordan grupper vi er i kan påvirke oss positivt og negativt, om kommunikasjon, og om hva som kan påvirke og forebygge den psykiske og fysiske helsen vår.

Hvorfor søke Psykologi?
Er du interessert i å vite mer om deg selv og hvorfor du tenker og opplever ting som du gjør? Er du nysgjerrig på hvordan mennesker påvirker hverandre, og hvordan du kan forstå hverdagen bedre? Da er kanskje faget Psykologi noe for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i psykologi

Rettslære 1 og 2

Hvem kan søke Rettslære?
Rettslære kan velges på både Vg2 og Vg3. På Vg2 tilbys Rettslære 1, mens Rettslære 2 tilbys på Vg3. Rettslære 2 kan velges uavhengig av Rettslære 1, men erfaringsmessig er det lurt å ta Rettslære 1 først.

Hva lærer du om i Rettslære?
Du får kunnskap om og forståelse av de lover og regler som det norske og internasjonale samfunnet bygger på. Du utvikler evnene dine til å bruke og tolkene lovene, og du lærer å bruke juridisk metode for å se en sak fra flere sider og vurdere og løse juridiske problem, som både oppleves praktiske og relevante.

Rettslære 1 tar for seg områdene familierett, arverett, arbeidsrett og strafferett, mens Rettslære 2 tar for seg metodelære, kjøps- og forbrukerrett, avtalerett, erstatningsrett, forvaltningsrett og menneskerettigheter.

Hvorfor søke Rettslære?
Synes du det er spennende å vite hvordan lover og regler brukes for å løse problemer i samfunnet? Liker du å sette deg inn i teori og jobbe med problemstillinger? Liker du å skrive resonnerende tekster? Kunne du tenke deg å studere juss? Da kan Rettslære være et fag for deg.

Vil du vite mer? 
Læreplan i rettslære

Samfunnsøkonomi 1 og 2

Hvem kan søke samfunnsøkonomi 1 og 2?
Faget kan velges av elever på både Vg2 og Vg3.

Hva lærer du om i samfunnsøkonomi 1 og 2?
I samfunnsøkonomi 1 lærer du først og fremst om makroøkonomi og økonomisk politikk, og hvordan myndighetene styrer et lands økonomiske utviklingen ved hjelp av økonomiske virkemidler.

Makroøkonomi gir deg kunnskap om hvordan internasjonal handel fungerer, hva som påvirker etterspørsel og tilbud, økonomisk vekst og arbeidsledighet.
 
Økonomisk politikk handler om hvordan politikken myndighetene i et land fører kan påvirke den økonomiske veksten i et land. Her lærer man blant annet om ulike markedsformer, inflasjon, penge- og finanspolitikk og hvilke hensyn politikerne må ta når de setter opp statsbudsjettet. Undervisningen vil i stor grad ta utgangspunkt i dagsaktuelle saker.  

Hvorfor søke Samfunnsøkonomi 1 og 2?
Ønsker du å forstå hvorfor Norges Bank setter opp styringsrenten når prisene går opp og hvordan styringsrenten påvirker valutakursene? Er du interessert i å forstå hva som skaper økonomisk vekst og hvorfor litt arbeidsledighet er uunngåelig? Forståelse for samfunnsøkonomi gjør deg i stand til å bedre forstå mange samfunnsaktuelle saker og er spesielt nyttig dersom du vurderer å studere økonomi, samfunnsøkonomi eller politikk etter videregående. Faget er i tillegg nyttig dersom du kjenner at du har en politikerspire i magen. Det kan nevnes at de to foregående statsministerne i Norge, Erna Solberg og Jens Stoltenberg, har en mastergrad i samfunnsøkonomi. 

Vil du vite mer?

Læreplan i samfunnsøkonomi

Sosialkunnskap

Hvem kan søke Sosialkunnskap?
Alle Vg3-elever kan velge faget. Sosialkunnskap inngår i en faggruppe som samlet kalles Politikk, individ og samfunn. De andre fagene i denne gruppen er Sosiologi og sosialantropologi, Samfunnsgeografi og Politikk og menneskerettigheter. Hvis du kombinerer disse fagene, regnes det som faglig oppfølging. Erfaringsmessig er det lurt å ha gjennomført Sosiologi og sosialantropologi, eventuelt Samfunnsgeografi, på Vg2 før man tar Sosialkunnskap på Vg3.

Hva lærer du om i Sosialkunnskap?
I Sosialkunnskap lærer du mye spennende om samspillet mellom mennesker og samfunn: Hva er med på å påvirke oss mennesker? Hvorfor oppfører vi oss som vi gjør? Hvordan påvirker vi samfunnet tilbake? Hovedtemaene i faget er livsfasene, sosiale problemer, velferdsforskjeller, menneskerettigheter og velferdsstat, og samfunnsvitenskapelig metoder.

I undervisningen jobber vi med aktuelle nyhetssaker, filmer, drøftingsoppgaver og ulike samfunnsdebatter. Det å kunne se en sak fra flere sider, samt å være kritisk, er viktige ferdigheter i faget.

Hvorfor søke Sosialkunnskap?
Dette er et fag som hjelper deg å forstå de mange ulike sammenhengene i samfunnet vårt. Så hvis du ønsker å forstå mer både av samfunnet du selv er en del av, og av hva som skjer i resten av verden, bør du velge Sosialkunnskap!

Vil du vite mer?
Læreplan i sosialkunnskap

Sosiologi og sosialantropologi

Hvem kan søke Sosiologi og sosialantropologi?
Faget kan velges av alle elever på Vg2 og Vg3. Sosiologi og sosialantropologi inngår i en faggruppe som samlet kalles Politikk, individ og samfunn. De andre fagene i denne gruppen er Politikk og menneskerettigheter, Samfunnsgeografi og Sosialkunnskap. Hvis du kombinerer disse fagene, regnes det som faglig oppfølging.

Hva lærer du om i Sosiologi og sosialantropologi?
Du lærer om særtrekk ved ulike typer samfunn, hvordan samfunnet påvirker deg og hvordan du kan påvirke samfunnet. Viktig temaer i undervisningen er kultur, sosialisering, hvorfor noen faller ut av skolen eller blir kriminelle, hva mediene gjør med oss, arbeidsliv og produksjon i ulike samfunn, hvorfor noen er fattige og noen er rike, eller hvilken rolle religionen har i samfunnet. Vi er også opptatt av å finne ut hva som skaper og opprettholder ulikhet og forskjeller mellom kjønnene i ulike kulturer og samfunnstyper.

Hvorfor søke Sosiologi og sosialantropologi?
Er du en samfunnsengasjert elev? Dette faget handler om hva som gjør deg til den du er, hva du styres av og hva som påvirker deg. Du lever i et samfunn, en kultur, et fellesskap og i en globalisert verden, og det er svært avgjørende for hvem du er og blir.

Vil du vite mer?
Læreplan i sosiologi og sosialantropologi

Politikk og menneskerettigheter

Hvem kan søke Politikk og menneskerettigheter?
Faget kan velges av elever på både Vg2 og Vg3. Erfaringsmessig er det lurt å ha gjennomført Sosiologi og sosialantropologi eller Samfunnsgeografi på Vg2 før man tar dette faget på Vg3.

Hva lærer du om i Politikk og menneskerettigheter?
Faget handler om menneskerettigheter og politikk i Norge og internasjonalt. Du får muligheten til å lære om demokrati og diktatur, politiske partier, demokratiske valg, internasjonale samarbeid og organisasjoner som FN og EU, media, menneskerettighetsbrudd, globalisering, krig og konflikt.

I faget vil du jobbe med aktuelle nyhetssaker, filmer, drøftingsoppgaver, politiske debatter og presentasjoner. Evnen til å kunne se en sak fra flere sider og være kritisk er viktig. Faget har ansvar for å arrangere skolevalg hvert andre år, noe som er veldig interessant og lærerikt. Gjennom et spennende besøk på Stortinget vil du lære mer om norsk demokrati og maktbegrepet.

Hvorfor søke Politikk og menneskerettigheter?
Å forstå politikk og være bevisst menneskerettigheter er en stor fordel både som student og som borger i et demokrati. Liker du å følge med i nyhetsbildet, diskutere politikk og skrive drøftingsoppgaver for å forstå det samfunnet vi lever i, er Politikk og menneskerettigheter et fag for deg.

Læreplan i politikk og menneskerettigheter

 

Fordypning i matematikk

Elever som velger fordypning innen språk, samfunnsfag og økonomi, kan også velge programfagsmatematikk som fordypningsfag, selv om matematikk hører til programområdet realfag.

Mer informasjon om de ulike matematikkfagene finnes under programområde for realfag.

Programområde for realfag

Biologi 1

Hvem kan søke Biologi 1?
Faget kan velges av SF-elever på Vg2 og Vg3, PB-elever og elever på fireårige yrkesfagsløp.

Hva lærer du om i Biologi 1?
I biologi lærer du om mennesket som en av mange arter i samspill på jorda. Faget legger grunnlaget for å bruke biologiske fagkunnskaper i ulike sammenhenger, i praktiske situasjoner i hverdagen og vurdering av etiske spørsmål. I Biologi 1 er temaene celler, fysiologi og samspill i naturen.

Hvorfor søke Biologi 1?
Biologi legger et grunnlag for forståelsen av naturen rundt oss. Det gir innsikt i hvordan koppens organsystemer virker. I tillegg for du forståelse for problemer knyttet til global oppvarming og bærekraftig utvikling.

Vil du vite mer?

Læreplan i biologi

 

Biologi 2

Hvem kan søke Biologi 2?
Faget kan velges av SF-elever på Vg2 og Vg3.

Hva lærer du om i Biologi 2?
I biologi 2 lærer du om mennesket som en av mange arter i samspill på jorda. Faget legger grunnlaget for å bruke biologiske fagkunnskaper i ulike sammenhenger, i praktiske situasjoner i hverdagen og vurdering av etiske spørsmål. I Biologi 2 er temaene energiomsetning i kroppen, genetikk, fotosyntese, bioteknologi, økologi, evolusjon og artsdannelse.

Hvorfor søke Biologi 2?
Biologi 2 legger et grunnlag for forståelsen av naturen rundt oss, og hvordan menneskenes biokjemi fungerer. Det gir innsikt i problemer knyttet til global oppvarming og bærekraftig utvikling.

Vil du vite mer?

Læreplan i biologi

 

Fysikk 1

Hvem kan søke Fysikk 1?
Faget kan velges av SF-elever på Vg2 og Vg3. En del av arbeidet med fysikk er matematikk, så det er en fordel å ha R1 matematikk for å ha et godt grunnlag.

Hva lærer du om i Fysikk 1?
Fysikk er grunnleggende for å forstå den fysiske verdenen vi lever i. Du vil få kunnskap om de fysiske lovene som forutsier hva som skjer (eller i noen tilfeller hvilken sannsynlighet det er for at noe skal skje). Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse og kreativitet, og som gir grunnlag for videre arbeid med å løse viktige problemstillinger menneskeheten står ovenfor. Faget tar for seg følgende områder: Mekanikk, termodynamikk, bølger, elektrisitet, astrofysikk og atom- og kjernefysikk.

Hvorfor søke Fysikk 1?
Synes du det er spennende å forstå hvordan ting henger sammen og undrer deg over hva som skjer i naturen, i det fysiske rundt deg og i tekniske gjenstander? Liker du å sette deg inn i teori og problemstillinger, samt utføre eksperimenter for å teste ut teorien? Er du analytisk og liker å løse problemer? Kan du kanskje tenke deg en jobb der det er kjekt å ha fysikk kunnskap? Da er fysikk 1 et godt valg for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i fysikk

Fysikk 2

Hvem kan søke Fysikk 2?
Faget kan velges av SF-elever på Vg3 som har hatt Fysikk 1.

Hva lærer du om i Fysikk 2?
Fysikk 2 bygger videre på fysikk 1. Du får dypere kjennskap til og forståelse for fysiske fenomener. Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse og kreativitet, og gir grunnlag for videre arbeid med å løse viktige problemstillinger menneskeheten står ovenfor. Faget tar for seg følgende områder: Mekanikk, gravitasjon, elektriske- og magnetiske felt, induksjon, relativitetsteori og kvantefysikk.

Hvorfor søke Fysikk 2?
Likte du fysikk 1 og ønsker å fordype deg mer i fysikk? Tenker du å fortsette med studier der du kommer til å jobbe videre med fysikk? Da er fysikk 2 et godt valg for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i fysikk


Kjemi 1

Hvem kan søke Kjemi 1?
Faget kan velges av SF-elever på Vg2 og Vg3. Det er en del regning i faget, og det er derfor en stor fordel å ha R1 eller S1 ved siden av.

Hva lærer du om i Kjemi 1?
I Kjemi 1 vil du lære om bindinger, kjemiske reaksjoner og beregninger på masse og konsentrasjon. Du vil lære om likevektsprosesser som bl.a. er viktige for norsk industri. Du lærer også om syrer og baser, løselighetsreaksjoner og vann. Du lærer om ulike typer analyser slik at du kan finne ut hvilke stoffer du har eller hvor mye du har av et oppløst stoff. Et annet omfattende tema er organisk kjemi.

Hvorfor søke Kjemi 1?
Hvis du er interessert i lære om oppbygningen av kjemiske stoffer, er Kjemi 1 et fag for deg. Du må også like å gjøre forsøk. Kanskje du er interessert i å jobbe med utvikling av kjemiske stoffer? Da gir Kjemi 1 et viktig grunnlag.

Vil du vite mer?
Læreplan i kjemi

 

Kjemi 2

Hvem kan søke Kjemi 2?
Faget kan velges av SF-elever på Vg3 som har hatt Kjemi 1.

Hva lærer du om i Kjemi 2?
I Kjemi 2 lærer du om redoksreaksjoner og om hvordan batterier virker. Du lærer også om syrer og baser. Organisk kjemi er et annet omfattende tema, her lærer du om ulike reaksjoner og biokjemi. Du vil også lære litt om løselighet, spontanitet og miljø og bærekraft.

Hvorfor søke Kjemi 2?
Hvis du likte Kjemi 1 og vil fordype deg mer i kjemi, er Kjemi 2 faget for deg. Kjemi 2 er også et fag som kreves for en del utdannelser som medisin, tannlege og farmasi. Hvis du går i tanker om disse studiene eller gjerne vil studere kjemi videre, er Kjemi 2 et fag for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i kjemi

 

Matematikk realfag R1

Hvem kan søke Matematikk R1?
Kan vønske av SF-elever på Vg2 og Vg3 SF som har gjennomført 1T.

Hva lærer du om i Matematikk R1?
Matematikk er et grunnleggende fag for mange videre utdanningsvalg. Mange studier setter høye krav til matematikkunnskaper. I R1 er matematikken realfagsrettet, men faget vil også gi et solid grunnlag for økonomistudier. Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse, logikk og kreativitet. Faget tar blant annet for seg følgende temaer: Algebra, logaritmer, geometri, vektorer, derivasjon og funksjonslære.

Hvorfor søke Matematikk R1?
Liker du matematikk? Liker du å arbeide med matematiske problemstillinger og finne svar? Kanskje trenger du R1 for videre studier? Da er Matematikk R1 et godt valg for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i matematikk for realfag


Matematikk realfag R2

Hvem kan søke Matematikk R2?
Kan velges av SF-elever på Vg3 som har hatt matematikk R1.

Hva lærer du om i Matematikk R2?
Matematikk er et grunnleggende fag for mange videre utdanningsvalg. Dersom du for eksempel ønsker å studere realfag ved et universitet, må du ha R1 og R2. I R2 er matematikken realfagsrettet. Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse, logikk og kreativitet. Faget tar blant annet for seg følgende temaer: Rekker, trigonometri, derivasjon og integrasjon, geometri, vektorer og bevis.

Hvorfor søke Matematikk R2?
Liker du matematikk? Liker du å arbeide med matematiske problemstillinger og finne svar? Flere og flere studier krever R2 og kanskje trenger du R2 for videre studier? Da er Matematikk R2 et godt valg for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i matematikk for realfag

Teknologi og forskningslære 1 og 2

Hvem kan søke Teknologi og forskningslære?

Faget kan velges av SF-elever på Vg2 og Vg3.
For å få fordypning i faget må begge nivåene gjennomføres.

Hva lærer du om i Teknologi og forskningslære?

Teknologi og forskningslære handler om hvordan naturvitenskapelig kunnskap blir til, og hvordan teknologi utvikles og brukes i samfunnet. I faget jobbes det både praktisk og teoretisk med problemstillinger knyttet til forskning, teknologiutvikling og design.

Elevene lærer blant annet å:

  • planlegge og gjennomføre undersøkelser og forskningsarbeid
  • bruke naturvitenskapelige metoder og tenkemåter
  • samle inn, bearbeide og vurdere data
  • utvikle, bygge og teste teknologiske løsninger
  • programmere, modellere og bruke sensorer og styringssystemer
  • reflektere kritisk rundt bruk og misbruk av teknologi og forskningsresultater

Faget legger vekt på utforsking, problemløsing og skaperglede, og gir erfaring med at både feil og justeringer er en naturlig del av forsknings- og utviklingsarbeid. Etiske vurderinger, bærekraft og teknologiens rolle i samfunnet er også sentrale temaer.

Hvorfor søke Teknologi og forskningslære?

Teknologi og forskningslære passer for elever som er nysgjerrige på hvordan ting fungerer, og som liker å jobbe praktisk, undersøkende og systematisk. Faget gir et godt grunnlag for videre studier innen realfag, teknologi, ingeniørfag og andre forskningsrelaterte utdanninger.

Faget er også relevant for elever som ønsker økt forståelse for hvordan teknologi påvirker samfunnet, og hvordan naturvitenskapelig kunnskap kan brukes til å løse framtidige utfordringer.

Vil du vite mer?

Læreplani teknologi og forskningslære

 

Annet fremmedspråk ved THVS

Thor Heyerdahl videregående skole tilbyr opplæring i følgende fremmedspråk, forutsatt at det er tilstrekkelig antall søkere:

  • Tysk nivå 1 og 2, samt tysk 1+2 (for elever som ikke har hatt fremmedspråk på ungdomsskolen)
  • Spansk nivå 1 og 2
  • Fransk nivå 2 (videreføring fra ungdomsskolen)
Elever uten fremmedspråk fra ungdomsskolen

Elever som på ungdomsskolen har hatt ett av følgende fag:

  • engelsk fordypning
  • norsk fordypning
  • arbeidslivsfag

og som søker studieforberedende utdanningsprogram, må ta fremmedspråk i tre år på videregående skole. Ved THVS innebærer dette tysk 1+2, som betyr:

  • nivå 1 i Vg1 og Vg2
  • nivå 2 i Vg3 (5 timer)

En konsekvens av dette er at eleven i Vg3 mister ett programfag på 5 timer.

Elever med annet morsmål enn norsk

Alle elever har rett til å velge et annet fremmedspråk enn det skolen tilbyr opplæring i. Dersom eleven velger et språk som ikke tilbys ved THVS, for eksempel eget morsmål, må faget tas som privatist.

Dette innebærer at:

  • eleven ikke har rett til opplæring i språket ved skolen
  • eleven selv har ansvar for forberedelse til eksamen

Å ta fremmedspråk som privatist kan være krevende, men kan være aktuelt for elever som allerede har god kjennskap til språket eller som mottar privat undervisning. Alle elever på studieforberedende utdanningsprogram må ha bestått karakter i fremmedspråk. Dersom eksamen i fremmedspråk ikke bestås, mister eleven retten til førstegangsvitnemål.

Det anbefales å sette seg godt inn i regelverket før man velger å ta fremmedspråk som privatist. Mer informasjon: Valg av et annet fremmedspråk enn det skolen tilbyr opplæring i.

Tilleggspoeng

For enkelte programfag på studiespesialisering gis det tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning.

  • Realfag gir 0,5 tilleggspoeng, med unntak av matematikk R2 og fysikk 2, som gir 1 tilleggspoeng hver.
  • Språkfag som velges som programfag, gir
    • 0,5 tilleggspoeng på nivå 1 og 2
    • 1 tilleggspoeng på nivå 3

Tilleggspoeng gis kun for valgte programfag, og ikke for obligatoriske språk- eller matematikkfag.

Endringer fra og med opptak høsten 2028:
Tilleggspoeng for fremmedspråk som programfag fjernes, og maksimal uttelling for realfag reduseres fra 4 til 2 tilleggspoeng.

Spesiell studiekompetanse

Enkelte studier krever spesiell studiekompetanse. 

Spesiell studiekompetanse får du ved å ta realfag: matematikk, fysikk, kjemi eller biologi. 

Eksempler på studier som krever spesiell studiekompetanse:

  • Lege, tannlege, veterinær
  • Sivilingeniør, ingeniør
  • Siviløkonom
  • Realfagsstudier


Spørsmål eller behov for veiledning?

Ta gjerne kontakt med rådgiver, lærer eller avdelingsleder dersom det er spørsmål knyttet til valg av programfag, regler for fordypning eller gjennomføring av søknaden. 

 

Cathrine Hollekim Lekven

Rådgiver for språk, samfunnsfag og økonomi, voksenopplæring, STG og SMI

cathrine.hollekim.lekven@vestfoldfylke.no

90 96 17 18

Camilla Helvig

Rådgiver for studiespesialisering Vg1, realfag og AHT

camilla.helvig@vestfoldfylke.no

90 69 11 92

Nettundervisning

Se her for mer informasjon om mulighetene for nettundervisning

 

Nyttige lenker

Vilbli.no – oversiktlig og utfyllende informasjon om utdanningsprogram og programområder

Samordna opptak – informasjon om opptakskrav og videre studier

Utdanning.no – informasjon om utdanninger, yrker og karrieremuligheter

 

Publisert: 22.06.2020 Oppdatert: 22.01.2026 kl.11:45