Da forfatter og journalist Ivar Brandvol gjorde research til boka Fitte og diesel, ble han rystet over hvor stor makt voksne i russebransjen har over ungdommer over hele landet.
– Selgerne har stor makt; de selger en drøm. Skal du lykkes på videregående, må du være med i en gruppe. Pengemakta presser frem hierarkier blant elevene, der de mest populære gruppene får høyest status, forklarte han.
Se råd til foreldre og skolens tiltak lenger ned.
Tidlig påvirkning via sosiale medier
Arrangementet ble holdt i skolens storstue, Kon-Tiki, og var et samarbeid mellom Human-Etisk Forbund Larvik og Sandefjord lokallag, Larvik menighetsråd, Rådgiverforum og skolen. Monica Gjertsen Steinbakken, leder for elevtjenester og medlem av Larvik menighetsråd, ledet samtalen foran rundt 60 fremmøtte foresatte.
– Jeg får ofte spørsmål om vi som jobber på skolen er imot russetiden. Det handler ikke om det; vi ønsker trygge ungdommer og en trygg ungdomstid, sa Steinbakken.
Et gjennomgående tema var hvordan bakmennene spiller på gruppedannelser blant ungdommen, og hva det gjør med utenforskapet fra tidlig alder.
– Hvis du skal lykkes i russebransjen, må du starte når barna får tilgang til TikTok, altså når de er 13 år gamle. Der møter de bedrifter som er godt synlige gjennom landets rundt 300 russebusser. Når de begynner på videregående, kjenner de allerede til alle aktørene. Det gjør det enkelt for bedriftene å selge, forklarte Brandvol.
Nære bånd til selgerne
Bakmennene deltar på fester, inviterer og blir invitert. Mange går langt; de vil bli venner, og noen ønsker mer enn det.
– Elevene forteller at selgerne ønsker å bli så gode venner som mulig, og noen er interessert i mer enn bare penger. Jenter beskriver hvor tett kontakten med selgerne blir. Det oppfattes som ren grooming, sa Brandvol.
Denne nære kontakten gir selgerne unik tilgang til informasjon. De får vite hva budsjettet til russen er, og dermed har ungdommene gitt fra seg sitt viktigste forhandlingskort.
Informasjonsutveksling og taushetskultur
Selgerne utveksler informasjon mellom bedriftene. De får russen til å oppgi personlige opplysninger: navn, nummer, sosiale medier-kontoer, hvem de er i gruppe med, og hvem som blir russ neste år. På russ.no blir de bedt om å oppgi denne informasjonen, og dermed sitter bedriftene på en enorm database om ungdommen.
– Det er en taushetskultur som gjør det vanskelig å få innsikt i hvordan bedriftene opererer og hvordan de klarer å håve inn penger på ungdom som skal markere at 13 års skolegang er over. Derfor har det ikke vært enkelt for meg å snakke med de som er midt i russetiden, men jeg har snakket med mange som er ferdige og med avhoppede selgere, fortalte Brandvol.
Han har fått unik innsikt i bedriftene som opererer rundt elevene: de som selger klær, leier ut busser, lys- og lydanlegg, og de som selger doruller som russen skal tjene penger på gjennom dugnad.
Krav om store summer etter russetiden
I Norge er det ifølge Brandvol mellom 50 og 60 bedrifter som jobber med ting knyttet til russen. De største – og her er det to dorullbedrifter som leder an – omsatte for 60 millioner i fjor. Adelen i bransjen er de som driver med klær.
– Av 100 busser oppgir 80 at de i en eller annen grad har havnet i konflikt med bedriftene etter russetiden, sier Brandvol.
– Bedriftene tar kontakt etter russetiden, når deltakerne er spredt for alle vinder. De kan hevde at det er skader på buss eller lydanlegg som de mener ikke var der før. De krever 10 000 kroner eller summer i hundretusenkroners-klassen. Det blir bussansvarliges oppgave å få inn pengene.
Ungdommens behov for tilhørighet utnyttes
Behovet for tilhørighet er en gullgruve for bedriftene, og de vet å utnytte det.
– Hvis du går inn i en russegruppe, skal du ha tre sett med klær: til teaserslippet, dekkslippet og hovedslippet – altså hovedkonseptet på bussen. Selgerne kan drive mersalg, spesielt hvis de knytter det til gruppa tidlig, for eksempel i starten av videregående, forklarte Brandvol.
– Det foregår utveksling av grupper mellom bedrifter. Si at du driver med busser og ser at det er en satsegruppe. Da bytter du leads (kontakter) med de som driver med lys. På de som er på gruppe, eller enda bedre: de som planlegger å være på gruppe, sa han.
Råd til foreldre
Steinbakken spurte: – Har du noen råd til foreldre?
– Jeg ville tydeliggjort kostnadene, hvor mye penger som skal inn. Mange vil ha foreldre med, men da ville jeg vite mer. Alle hater å bli lurt. Lær ungdommen at det er dyrt å bli venner med selgerne. Jeg mener begreper fra russeindustrien burde inn i bedriftsøkonomien på skolen! svarte Brandvol.
– Når elevene kommer i første klasse og sier at de vil danne en gruppe og signere en kontrakt der foreldre skal skrive under, da ville jeg vite mer. Hva er navnet på bedriften? Det er alltid bedrifter bak kontraktene, ofte et dorullsselskap. Finn ut hvem de er og hvor store beløp det er snakk om.
Han oppfordret også til å stille spørsmål om hvem som er på gruppa og hva som skjer de neste årene sammen med dem.
– Hva med dine gamle venner? Jeg tror en del som går inn i gruppen ikke forstår at de kan miste de gamle vennene.
Skolens tiltak for en tryggere russetid
Mange benyttet anledningen til å stille spørsmål etter bokbadingen. Ett av dem var hva skolen gjør med tanke på russetiden. Steinbakken kunne utdype:
- Russeråd i stedet for russestyre: På andre året har vi nå et russeråd og ikke et russestyre. Russerådet består av representanter fra alle klassene, og det er dette rådet som velger hvem som skal ha de ulike vervene. Vi har altså gått bort fra valg av russepresident og lignende basert på hvem som er mest populær.
- Inkluderingsminister: En ny rolle i russerådet med fokus på at ingen skal holdes utenfor.
- Felles avgangsball: Arrangeres i samarbeid med Larvik kommune, med mål om lav kostnad og at alle skal føle seg velkomne.
- Retningslinjer for arrangementer: Aktiviteter som russedåp legges opp med inkludering i fokus.
- Støtte til nasjonale tiltak: Skolen har levert høringssvar som støtter regjeringens forslag om å flytte russetiden til etter eksamen og innføre strengere regler for russebusser og kommersielle aktører.
- Samarbeid med foreldre: Felles foreldremøter for å bli enige om retningslinjer og forventninger.
I podkasten Trygdekontoret snakket Brandvol også om dette i samtale med Thomas Seltzer. Hør den her.